ge-libban
Entry preview:
K. 16. to get by living, to live to do Hé cyng beón sceolde, gif hé hit gelifode he should have been king, if he had lived to do it, Chr. 1093; P. 228, 11. Fulne ende þínes lífes þú hæfst gelifd plenam etatis finem habes, Nar. 30, 11
Linked entries: ge-leofian ge-lifian
ge-unnan
To give ⬩ grant ⬩ allow ⬩ concede ⬩ concedere ⬩ indulgere ⬩ permittere ⬩ largiri
Entry preview:
Ðæra þinga wurðe ðe se cyng him geunnen hæfde worthy of those things that the king had granted him, 1046; Erl. 173, 3
cwíðan
To speak or moan in grief, mourn, lament ⬩ lamentāre, plangĕre
Entry preview:
Adames cyn cwíðeþ Adam's race lamenteth, Exon. 22a; Th. 59, 34; Cri. 962. Hý in cearum cwíðaþ they mourn in sorrows, Exon. 35b; Th. 115, 23; Gú. 194.
mál
an action ⬩ suit ⬩ cause
Entry preview:
Se cyng sealde his lande swá deóre tó mále swá heó deórost mihte made as hard terms as ever he could, 1086; Erl. 220, 8
scegð
A light, swift vessel
Entry preview:
Hér bebeád se cyng ðæt man sceolde ofer eall Angelcynn scipu wircean; ðæt is ðonne of þrým hund hídum and of x hídon ǽnne scegð (scægð, MS. D.), Chr. 1008 ; Erl. 141, 18. See note. Scéthas curuanas (?), Wrt. Voc. ii. 137, 52
in-dryhto
Nobleness ⬩ honour ⬩ glory
Entry preview:
Gehwone wyrta wynsumra ðe wuldercyning ofer eorþan gescóp tó indryhtum ælda cynne every pleasant plant that the king of glory created on earth as honours for the race of men, 58 b; Th. 211, 15; Ph. 198
Linked entry: -dryhto
welwillendness
Benevolence ⬩ benignity ⬩ kindness
Entry preview:
Se cyngc blissode on his dohtor welwillendnesse Ap. Th. 16, 11. On ðínre welwyllendnysse Homl. Th. ii. 598, 17. Ofer welwillendnysse super benignitatem Ps. Lamb. 51, 5: Homl. Skt. ii. 31, 44: Anglia xi. 114, 94.
bletsung
A BLESSING ⬩ benedictio
Entry preview:
Cyn his on bletsunge byþ semen illius in benedictione erit, Ps. Lamb. 36, 26. Mid bletsunge [bledsunge, col. 1] ðæs pápan with the blessing of the pope, Chr. 813; Th. 108, 22, col. 2, 3.
Linked entry: bledsung
and-cýþness
Entry preview:
Experience Hé wilnade þætte eall seó þeód þe hé fore wæs mid þǽre gife ðæs crístnan geleáfan gelǽred wǽre, þæs geleáfan ondcýðnesse (&-, v. l.) hé swíðust onféng on sigegefeohtum ellreordra cynna desiderans totam, cui praeesse coepit, gentem
Linked entry: cýþ-ness
Francan
The Franks ⬩ Franci
Entry preview:
Franca cyng king of the Franks, Chr. 1070; Th. 347, 7: 1077; Th. 351, 14. v. Grm. Gesch. D. S. cap. xx
land-ár
Entry preview:
Ic wille ðæt se cyng beó hláford ðæs mynstres ðe ic getimbrede, and ðære landára ðe is ðyderinn becweden hæbbe, Chart. Th. 547, 31
leód-fruma
a patriarch ⬩ a prince ⬩ chieftain ⬩ king
Entry preview:
Sethes cynn, leófes leódfruman, Cd. 63; Th. 75, 26; Gen. 1246. Of ðam leódfruman brád folc cumaþ from that patriarch [Isaac] shall come nations wide-spreading, 106; Th. 140, 24; Gen. 2332.
neoþera
Lower
Entry preview:
Cyng áh ðone uferan and bisceop ðone nyþeran, L. E. G. 4; Th. i. 168, 16. On nyþerum eorþan in inferioribus terrae, Ps. Spl. 138, 14. On ða neoþran eorþan, 62, 9. On ðás niþeran dǽlas ðisse ceastre, Blickl. Homl. 239, 6.
ge-útian
To eject ⬩ banish ⬩ alienate ⬩ ejĭcĕre ⬩ expellĕre
Entry preview:
To eject, banish, alienate ; ejĭcĕre, expellĕre Se cyng hine geútode of earde the king banished him from the country, Chr. 1002; Erl. 137, 29. Wæs Óslác geútod of Angelcynne Oslac was banished from England, 975; Erl. 127, 8.
Linked entry: útian
Tenet
Entry preview:
On ðyssum geáre Eádgár cyng hét oferhergian eall Tenetland, 969; Erl. 125, 5. Tenet, Cod. Dip. Kmbl. iv. 232, 22. Inntó Raculfe on Tænett, iii. 429, 16. The following. forms occur in Latin charters Tenid, i. 21, 1. Tenaet, 129, 18. Tanet, 118, 1.
á-ginnan
Entry preview:
Ágan se cyng tó smtágenne, 1006; P. 137, 19. to attempt Gif man beforan æðelinge gefeoht áginneð, Ll. Th. i. 332, 4. Áginne hé hit georne let him diligently attempt it. ii. 282, 2.
flá
Entry preview:
Weartð se cyng Willelm en huntnoðe fram his ánan men mid ánre flá ofsceoten, Chr. Iioo; P. 235, 17. Flá ł gafeluca jaculo, i. sagitta, Hpt. Gl. 432, 43. Micel líget fleáh swilce flán . . . and hí wurdon mid þám fýrenum flánum ofscotene, Hml.
rǽdness
Entry preview:
Ðone þóþor mid swiftre rǽdnesse geslegene ongeán gesænde tó ðam plegendan cynge, Ap. Th. 13, 4. Rǽdnisse (hrædnisse ?) concursionibus, Wrt. Voc. ii. 105, 24.
sib-fæc
Entry preview:
A degree of relationship Æfre ne geweorðe, ðæt cristen man gewífige in .vi. manna sibfæce on his ágenum cynne, ðæt is þinnan ðam feórþan cneówe, L. Eth. vi. 12; Th. i. 318, 14: L. C. E. 7; Th. i. 364, 22. Cf.