Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fór-bed

(n.)
Grammar
fór-bed, fór-bedd, es; n.

A litter

Entry preview:

A litter: -Fórbed (-bæd, v.l.) badanola (lectus in itinere, lectus itineralis: cf. banadola lectus quo in itinere fertur, Gl. Isidor), Hpt. 31, 6, 80

for-brict

(v.)
Grammar
for-brict, for-brícan (?); p. te

To use upconsumedestroy

Entry preview:

To use up, consume, destroy Mid þissum wǽpnum beóð ǽlce uncysta forbrícte (-brítte?) and mid þyssum andlyfenum bið ǽlc mægen geféd, Ll. Th. ii. 404, 5. Substitute:

for-fylden

(v.)
Grammar
for-fylden, for-fyllan; p. de

To fill upstop upobstruct

Entry preview:

To fill up, stop up, obstruct Forfyldan obstrictas (for? obstructas), Wrt. Voc. ii. 65, 22. Substitute:

for-gitelian

(v.)
Grammar
for-gitelian, (-geot-); p. ode

To forget

Entry preview:

To forget Ðú forgeotelas oblivisceris, Ps. Srt. 43, 24

for-gyltan

(v.)
Grammar
for-gyltan, p. -gylte; pp. -gylt
Entry preview:

To make guilty (occurs as reflexive or in passive) Þá ðe on openlican synnan (mid openan heáfodgyltan) hý sylfe forgyltan, Wlfst. 104, 12: 153, 10. Ꝥ man freóge ǽlcne wítefæstne man þe on his tíman forgylt wǽre, Cht. Th. 551, 15. Þone cwide þe se apostol

for-hǽþan

(v.)
Grammar
for-hǽþan, p. de; pp. ed

To parch upburn outconsume

Entry preview:

To parch up, burn out, consume Forswǽld, forhǽþed exustus, i. spoliatus, Wrt. Voc. ii. 146, 34

Linked entry: for-hátena

for-hogness

(n.)
Grammar
for-hogness, (-hoh-), e; f.

Contempt

Entry preview:

Contempt Tó worolde forhohnesse (-hoge-, v. l.) ad contemtum saeculi, Bd. 4, 24; Sch. 481, 15

Linked entry: -hogness

for-hwǽga

(adv.)
Grammar
for-hwǽga, for-hwega (-hwæga); adv.

somewhere

Entry preview:

Where position is only vaguely determined, somewhere Him geþúht ꝥ hí behýddon ꝥ heáfod on þám holte forhwega (-hwæga, v. l.) it seemed to hiim that they hid the head in the wood somewhere, Hml. S. 32, 141. Syle mé ðínne wíngeard, and ic þé óðerne finde

for-sǽwestre

(n.)
Grammar
for-sǽwestre, (-sæw- ?), an; f.
Entry preview:

A woman who despises Forsǽwestre contemtrix, An. Ox. 4430

for-sáwend

(n.)
Grammar
for-sáwend, (-saw- ?), es; m.
Entry preview:

One who despises Forsáwendrum contemtibilibus, i. despicientibus, An. Ox. 5438

Linked entry: -sáwend

for-sáwenness

(n.)
Grammar
for-sáwenness, (-saw- ?), e; f.

Contempt

Entry preview:

Contempt On forsáwennesse in abusione, Ps. L. 30, 19

Linked entry: -sáwenness

ge-fón

(v.)
Grammar
ge-fón, ic ge-fó; ðú ge-féhst; he ge-féhþ, pl. ge-fóþ; imp. ge-fóh; p. ge-féng, pl. ge-féngon; pp. ge-fangen

To takeseizecatchcapere

Entry preview:

To take, seize, catch; capere Ic sylle cync swá hwæt swá ic gefó ego do regi quicquid capio, Coll. Monast. Th. 22, 27. He geféhþ ðæt ðæt he æfter spyreþ he seizes that which he tracks, Bt. 39, 1; Fox 212, 1. Ðú byst men gefónde homines eris capiens,

for-gráp

(v.; part.)
Grammar
for-gráp, p.of for-grípan.

grasped

Entry preview:

grasped, Beo. Th. 4695; B. 2353;

for-þryct

(v.; part.)
Grammar
for-þryct, pp.of for-þryccan.

oppressed

Entry preview:

oppressed. Bt. 3, 4; Fox 6, 23;

for-bærning

(n.)
Grammar
for-bærning, e; f.

Burning

Entry preview:

Burning, heal of inflammation Fleó hé þá mettas þá þe him forbærnunga and stiém oninnan wyrcen, Lch. ii. 226, 10

for-cirredness

(n.)
Grammar
for-cirredness, e; f.

Perversity

Entry preview:

Perversity Hí onǽldon þǽra geongrena mód tó forcyrrednesse (-cerr-, v. l.) heora synlustes (ad perversitatem libidinis ), Gr. D. 119, 15

for-clyccan

(v.)
Grammar
for-clyccan, p. -clyhte

To stop upclose

Entry preview:

To stop up, close Swá nǽdran forclyccende eáran heora, Nap. 79

Linked entry: clyccan

for-drǽfan

(v.)
Grammar
for-drǽfan, p. de

To drivecompel

Entry preview:

To drive, compel to do or undergo Be ðon ðe mon tó ceápe fordrǽfe. Ðonne mon bið tyhtlan betygen and hine mon bedrífeð tó ceápe, Ll. Th. i. 140, 15

Linked entries: drǽfan for-drífan

for-feallan

(v.)
Grammar
for-feallan, p. -feóll

overwhelm

Entry preview:

To destroy by falling, overwhelm Ðá cwóm micel snáw . . . Ðá ic þá unmǽtnisse ðæs snáwes geseah, ðá þúhte mé ꝥ ic wiste ꝥ hé wolde þá wícstówe forfeallan cadere immense ceperunt niues, quarum aggregationem metuens ne castra cumularentur, Nar. 23, 16

for-flígan

(v.)
Grammar
for-flígan, p. de
Entry preview:

To put to flight Forflýcð aginat, fugat, Hpt. 31, 16, 418

Linked entry: flígan