Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bildan

(v.)
Grammar
bildan, (byldan, q.v. in Dict.)

to emboldenencourage

Entry preview:

to embolden, encourage Nán mon hiu hiéremonna mód ne bilt (bielt, v. l.) tó gǽstlicum weorcum nulla subditorum mentes exhortatio sublevat, Past. 129, 11

Linked entry: byldan

leás-sagol

(adj.)
Grammar
leás-sagol, adj.
Entry preview:

Saying what is false, mendacious Se ðe wǽre leássagol weorðe se sóðsagol he that told lies, let him tell the truth, Wulfst. 72, 16

forþ-weardness

(n.)
Grammar
forþ-weardness, e; f.
Entry preview:

Progress, growth in excellence Se níðfulla mæssepreóst ne mihte wiðstandan þæs hálgan weres forðweardnesse and gódum weorcum ( ejus profectibus obviare ), Gr. D. 117, 19

hæslen

(adj.)
Grammar
hæslen, adj.

Of hazel

Entry preview:

Of hazel Genim æt fruman hæslenne sticcan oððe ellenne wrít ðínne naman on ásleah þrý scearpan on gefylle mid ðý blóde ðone naman weorp ofer eaxle on yrnende wæter and stand ofer ðone man ða scearpan ásleá ðæt eall swíginde gedó take, to begin with,

éfestan

(v.)
Grammar
éfestan, l. efestan,
Entry preview:

To strive after, endeavour to do, undertake Þá gódan weorc wé ánforlátaþ . . . Uton wé nú efstan ealle mægene gódra weorca, and geornfulle beón Godes miltsa, Bl. H. 109, 9.

ge-resp

Entry preview:

Substitute: Proved against (on) a person Gif mon folc­leásunge gewyrce, and hió on hine geresp (ge-rǽf, v. l. ) weorðe. Ll. Th. i. 80, 21

rust

(n.)
Grammar
rust, m. n (?).
Entry preview:

and rust) Wé nyllað álǽtan from ús ðæt rúst ðára unnyttra weorca, Past. 269, 16

á-dimmian

(v.)

To become dim

Entry preview:

Mid ðǽm gewunan ðára wóna weorca ðæt mód bið ádimmod, Past. 69, 7

Linked entry: dimmian

ídel-georn

(n.)
Entry preview:

Sé ðe wǽre ídelgeorn, weorðe sé notgeorn, Wlfst. 72, 9. lazy. v. ídel; n. See examples in Dict

cú-eáge

(n.)
Grammar
cú-eáge, an; f.

A cow's eye vaccæ oculus

Entry preview:

A cow's eye; vaccæ oculus Cúeáge biþ scillinges weorþ a cow's eye is worth a skilling L. In. 59; Th. i. 140, 4, note 11

Linked entry: eáge

clǽnsere

Entry preview:

Sé ðe wǽre gálsere on fúlan forligere, weorðe sé clǽnsere his ágenre sáwle, Wlfst. 72, 6. Sácerdas, ðæt is on Englisc clǽnseras, Past. 139, 15. Add

ge-bismerian

(v.)
Entry preview:

Gif preóst óderne forseó oþþe gebismirige mid worde oþþe mid weorce, gebéte ꝥ, Ll. Th. ii. 294, 17. Gebysmerian ludificare, Wrt. Voc. ii. 50, 7.. Add: —

lǽce-feoh

(n.)
Grammar
lǽce-feoh, g. -feós; n.
Entry preview:

A physician's fee, money paid to a doctor Swá hwylc man swá óðrum wonwlite ongewyrce forgylde him ðone womwlite and his weorc wyrce óþ ðæt seó wund hál sig and ðæt lǽcefeoh ðam lǽce gylde, quicunque homo alio vulnus in faciem inflixerit, emendet ei vulnus

eóred-menigu

(n.)

a legion

Entry preview:

Þone ormǽtan truman þára deófla eóredmenigeo (ꝥ weorod þára deófla mænigeo, v. l.) legionis aciem, 74, 21

Linked entry: menigu

cú-tægel

(n.)
Grammar
cú-tægel, cú-tægl , es ; m.

A cow's tailvaccæ cauda

Entry preview:

A cow's tail; vaccæ cauda Cútægl biþ fíf penega weorþ a cow's tail shall be worth five pence, L. In. 59; Th. i. 140, 3, MS. B

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthilyin an unsuitable mannerwith indignitywith contemptignominiouslywith indignation

Entry preview:

Th. i. 326, 24. with indignation Ðá se Hǽlend hí geseah unwurðlíce (-weorð-, MS. A.) hé hit forbeád quos cum uideret Iesus indigne tulit, Mk. Skt. 10, 14, Sume hit unwurðlíce (-weorð-, MS. A.) forbǽron erant quidem indigne ferentes, 14, 4

on-hyreness

Entry preview:

Wilt þú ꝥ þú hwæthugu in Nonnoses weorce oncnáwe eác be Heliseus onhyrenesse ? visne aliquid in operatione Nonnosi de imitatione quoque Blisaei cognoscere ?, Gr. D. 50, 5. Add

sceót

(adj.)
Grammar
sceót, adj.
Entry preview:

F.) tó godcundum weorce and tó hýrsumnesse si sollicitus est ad opus Dei, ad obedientiam

Linked entries: ge-sceót ge-sceót

ofer-swíþe

Entry preview:

Þá yfelan for hyra yflum weorcum wǽron gewítnode oferswíþe, Bt. 39, 11; F. 230, 6. Add

ge-bǽtan

(v.)
Grammar
ge-bǽtan, p. -bǽtte; pp. -bǽted, -bǽt [ge, and bǽtan to bridle]

To bitbridlecurbfrēnum ĕquo vel ăsĭno injĭcĕrefrēnāre

Entry preview:

He gebǽtte his ágen weorc he curbed his own work, Bt. Met. Fox 11, 152; Met. 11, 76. Hæfþ se Alwealda ealle gesceafta gebǽt mid his bridle the Almighty has restrained all creatures with his bridle, Bt. Met. Fox 11, 45; Met. 11, 23