strið
Entry preview:
struggle, fight, contest Strange geneátas ða ne willaþ mé æt ðam stríðe geswícan, Cd. Th. 19, i; Gen. 284. contention, dispute, strife of words Hwæt scal ðé swá láðlíc stríð wið ðínes hearran bodan? 41, 28; Gen. 663. Ðone láðan stríð, yfel and-wyrde
þeów-boren
Entry preview:
Slave-born, born of parents in slavery Ne sceal hé (the abbot) ðone æþelborenan settan beforan ðane þeówborenan, gif se þeówborena ǽr on ðæm mynstre wæs, bútan hé for hwylcum gesceáde hit dó non preponatur ingenuus ex servitio convertenti nisi forte
un-lúcan
To unclose ⬩ open
Entry preview:
To unclose, open Godes engel unleác ðæt cweartern, Homl. Skt. ii. 25, 839. Hostiarius is ðære cyrcean durewerd, se sceal ða cyrcan unlúcan geleáffullum mannum, and ðám ungeleáffullum belúcan wiðútan, L. Ælfc. C. 11; Th. ii, 346, 29. Nán man ne dorste
weorold-ríce
Entry preview:
Having worldly power or wealth Sum dýre bið woruldrícum men. Exon. Th. 295, 26 ; Crä. 39. Nǽnigum woruld-rícum men ne cininge sylfum, Blickl. Homl. 223, 27. Worldrícum men, ðe áhte on ðysse worlde mycelne welan and swíðe módelíco gestreón and manigfealde
Linked entry: ríce
andgit-leást
Entry preview:
Want of understanding, senselessness Hwónlíce fremað þæs mannes líf ðe for andgitleáste ne cann his mód áwendan tó ðám écan lífe, Hml. Th. ii. 442, 9. Be andgytléste, Wlfst. 47, 11. Ongeán þám andgyte þe of Godes gyfe cymð se deófol sǽwð angytléste
cum-líþe
Entry preview:
Beón manþwǽre and cumlíþe esse mansueti et hospitales, Ll. Th. ii. 224, 26. Ꝥ mæssepreóst his hýremen lǽre ꝥ hig cumlýðe sýen, and nǽnegum farendum men hyra húsa ne wyrnen, 422, 6. Beón wé ǽfre cumlíðe; úre sáwel bið Crístes cuma on dómes dæge, Wlfst.
curs
Entry preview:
For first passage substitute Bisceopum gebyreð ꝥ hí ǽfre on ǽnine man curs ne settan, bútan hý nýde scylan, Ll. Th. ii. 318, 5, and add :-- Bietsung fæder . . . curs móder benedictio patris . . . maledictio matris, Scint. 174, 6. Ná ágyldende curs for
crafian
Entry preview:
Hér kýþ on þissere béc ꝥ Huberd cræfede ánne wífman þe Édit hátte mid unrihte . . . and Huberd wæs leósende þǽre wífmanne for his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633, 17. Ðæt nán bisceop náne feorme ne crafige, bútan of ðám ðe him mid rihte gebyrað, C. D. iv
feoh-gód
cattle
Entry preview:
Property consisting of cattle, cattle considered as property Mid .ix. sciłł. gebéte, and ꝥ sié on cwicǽhtum, feógodum, and mon nǽnigne mon on ꝥ ne selle (i. e.the fine was to be paid in live*-*stock, but cattle only, not human beings (slaves)), Ll. Th
Linked entry: gód
ge-cope
Entry preview:
and add ꝥ seó stów mihte beón gecóp ( aptus ) wyrta on tó settanne, Gr. D. 49, 8. For ðǽm ðonne wé forsláwiað ðone gecópustan tíman, ðætte wé ðonne ne beóð onǽlde mid ðǽre lustbǽrnesse úres módes ipsa quippe mentis desidia, dum congruo feruore non accenditur
ge-þryscan
Entry preview:
'Ðæt geswinc hiera ágenra welora hié geðryscð (-ðrycð, v. l.)' ... Se feónd ðæt mód mid grimmum edleáne geðryscð (premit ), Past. 238, 15-17. Ðætte sió unliéfde byrðen ðissa eorðlicena sorga hí ne geðrysce ( premat ), 401, 6. Geðrysced (-ðryced, v. l.
ge-wearmian
Entry preview:
Gewearmode intepuit, incaluit, Germ. 401, 25. Nǽfre hé his þá wǽtan hrægl and þá cealdan ásettan wolde oððæt hí of his seolfes líchaman gewearmedon ( calefierent ) and ádrúgedon, Bd. 5, 12; Sch. 633, 6. Tó þæs eald ꝥ hé ne mihte gewearmigan búton æt fýre
heonane
Entry preview:
Add: from this world, Similar entries v. heonan; I, 3. Ne mót hé hionane lǽdan of þisse worulde wuhte þon máre hordgestreóna þonne hé hider bróhte, Met. 1. 4, 9. from existence Gedwínað heonone þysse worulde gefeán (hujus cessabunt gaudia saecli) .
ofer-wreón
Entry preview:
Mæht ðæs hésta oferwríð (-wrígað, L. ) ðec uirtus altissimi obumbrabit tibi, Lk. R. 1. 35. 'Awyrp mé hyder þínne scyccels . . . ꝥ ic mæge þá wíflican týddernysse oferwreón'. . . Héé Oferwreág cooperuit, Ps. L. 43, 16. Oferwrigen ꝥ ne beó geopenad, An.
ymb-trymian
Entry preview:
Add Hý ymbtrymbdon mé, Ps. Spl. 21, ii. Folces ymbtrymmendes mé populi circumdantis me, Ps. L. 3, 7. Heó wæs mid hálgum mægnum ymbtrymed and mid engla þreáturn, Hml. Th. i. 444, 6. Add Ne sceal hé his ágene weorc mid deádum fellum ymbtrymman, Hml.
wel-gedón
well done ⬩ The word also glosses beneficium:
Entry preview:
well done Gif hwæt welgedónes bið si qua bene gesta sunt Past. 17; Swt. 111, 3. Suíðe suíðe wé gesyngiaþ, gif wé óðerra monna welgedóna dǽda ne lufigaþ valde peccamus, si aliena bene gesta diligimus 34; Swt. 231, 1. The word also glosses beneficium:
ǽror
earlier, before ⬩ rather
Entry preview:
Add: temporal, earlier, before Nán mann ǽror nán swylc ne gemunde, Chr. 1032; P. 159, 5. Ǽrer hé hit ǽrǽrde, 1086; P. 219, 4. Swá swá wé áwriton ǽror, Ælfc. T. Grn. 4, 15. rather Ðaacute; óðre þrý godspelleras áwriton ǽror be Crístes menniscnysse, Hml
snotorlíce
Wisely, prudently, philosophically
Entry preview:
Wisely, prudently, philosophically Snotorlíce sapienter Ps. Lamb. 46, 8. Snotorlíce (snotur-, Rush.) ł wíslíce sapienter Mk. Skt. Lind. 12, 34. Uton ðás þing geþencean swíþe snotorlíce wíslíce Blickl. Homl. 97, 1. Snotorlíce academice Wrt. Voc. i. 61
ge-gangan
to go ⬩ happen ⬩ take place ⬩ befal ⬩ to fall to one's share ⬩ to come in ⬩ ire ⬩ evenire ⬩ accidere ⬩ to exercise ⬩ effect ⬩ accomplish ⬩ exercere ⬩ perficere ⬩ efficere ⬩ to go against with hostile intention ⬩ to pass over ⬩ overcome ⬩ subdue ⬩ conquer ⬩ obtain ⬩ acquire ⬩ aggredi ⬩ transgredi ⬩ superare ⬩ subigere ⬩ oblinere ⬩ adipisci ⬩ possidere
Entry preview:
to go, happen, take place, befal, to fall to one's share, to come in; ire, evenire, accidere Ne mágon hí ofer gemǽre máre gegangan non transgredientur terminum, Ps. Th. 103, 9. Ful oft ðæt gegongeþ full oft it happens, Exon. 87 a; Th. 327, 9; Vy. 1 :
Linked entry: ge-gongan
scír-mann
Entry preview:
an official, officer, ruler, one who discharges the duties of a scír (v. scír, ) Scírman procurator, Wrt. Voc. i. 57, 37. Wæs scíremonn (Pontius Pilatus) procurante Pontio Pilato, Lk. Skt. Lind. 3, 1. Scíremon (sgiiremonn, Lind. ) dispensator, Lk. Skt