Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

molcen

Entry preview:

Fela henne ǽgru gesleá on án fæt swá hreáw, geþwere þonne and þicge, and gemenge ǽr wiþ flétan, and nán óþer molcen þicge, Lch. ii. 264, 26. Add

CEALF

(n.)
Grammar
CEALF, celf, calf, es; cealfru, calfru; n. m.

A CALFvitulus, vitula

Entry preview:

A CALF; vitulus, vitula He genam án fætt cealf tulit vitulum tenerrimum, Gen. 18, 7. He ofslóh án fæt celf occidit vitulum saginatum, Lk. Foxe 15, 27. Ne onfó ic ná of eówrum húse cealfas non accipiam de domo tua vitulos, Ps. Th. 49, 10.

á-cweccan

(v.)
Entry preview:

Eall ðæs scipes fæt wæs ácweht (quassatum ), Gr. D. 248, 25. intrans. To quiver Hé hine sylfne hetelíce ðýde, ðæt him on ácwehte, Hml. Th. i. 88, 10

ge-lýfan

(v.)
Grammar
ge-lýfan, p. de; pp. ed

To allow, permitconcēdĕre, permittĕre

Entry preview:

To allow, permit; concēdĕre, permittĕre Wæs him seó rów gelýfed þurh lytel fæc repose was allowed them for a little time, Exon. 35 b; Th. 115, 5; Gú. 185

ge-fóg

(n.)
Grammar
ge-fóg, es; n.
Entry preview:

Fitness Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan put it into a vessel in which you can suitably seethe it, Lch. ii. 28, 16

ge-sewenlic

Entry preview:

Cempa eorðlic ongeán feónd gesewen-licne (uisibilem) færð tó gefeohte, Scint. 61, 4. v. un-gesewenlic, ge-sáwenlic. Add

þýle

(n.)
Grammar
þýle, Thíla

Thule

Entry preview:

Thíle hátte án ígland be norðan þysum íglande, syx daga fær ofor sǽ, Lchdm. iii. 260, 2

Linked entry: Týle

ge-segnian

(v.)
Entry preview:

Men geségon cuman fægre hand of heofonum and gesegnian þæs húses duru, Shrn. 71, 7. Hí gesáwon ꝥ hé wæs gemearcod mid þý gerýne Crístes róde tácnes, þá cwǽdon hí: 'Þis is ǽmtig fæt and gesegnod (signatum),' Gr.

segnung

Entry preview:

Benedictus áþenede his handa and áwrát Crístes róde tácn, and ꝥ fæt mid þǽre ylcan sénunge hé tóbræc extensa manu Benedictus signum crucis edidit, et vas eodem signo rupit, Gr. D. 105, 4. Add

bǽran

(v.)
Grammar
bǽran, p. de; pp. ed

To bearbear oneselfferretransferre

Entry preview:

To bear, bear oneself; ferre, transferre He ne geþafode, ðæt ǽnig man ǽnig fæt þurh ðæt templ bǽre, Mk. Bos. 11, 16; he suffride not, that ony man schulde bere a vessel thurȝ the temple, Wyc

bi-hlǽnan

(v.)
Grammar
bi-hlǽnan, p. de; pp. ed

acclinando circumdare

Entry preview:

To surround or beset by leaning anything against another; acclinando circumdare Lǽmen fæt wudu-beámum, holte bihlǽnan [bilænan MS.] an earthen vessel with forest trees, with wood beset, Exon. 74 a; Th. 277, 7; Jul. 577

Linked entry: be-hlǽnan

á-meallian

(v.)
Grammar
á-meallian, p. ode
Entry preview:

Ámeallud exinanita (faex ), Ps. Spl. C. 74, 8. Cf. á-mællad

fót-þweál

(n.)
Grammar
fót-þweál, es; n.

A washing of the feetpĕdum lōtio

Entry preview:

Fótþweáles fæt a vessel for washing the feet in; pellŭviæ, 26; Som. 60, 88; Wrt. Voc. 25, 28

ofer-ferian

(v.)
Entry preview:

to transport Hé ne geléfde ꝥte ánig oferferede (transferret) faet ðerh ꝥ templ, Mk. L. 11, 16. Oferferig (transfer) calic ðiosne from mec, 14, 36. On þon ýttran stæþ oferferod in citeriorem marginem translatus, An. Ox. 3680

Linked entry: ferian

nytig

(n.)
Grammar
nytig, (?) usefulness (?),
Entry preview:

Cf. faerd expeditio, 107, 62; hergiung expeditio, 108, 8. Or could nitig (= nytig) be connected with the verb expedire. Cf. expedit ei, proderit ei, 72, 78?) expeditio, Wrt. Voc. ii. 29, 69

Linked entry: here-nitig

seolfren

(adj.)
Grammar
seolfren, seolofren, seolfern, silfren, sylofren, sylfren; adj.
Entry preview:

Glæsen fæt on seolfrenre racenteáge, Blickl. Homl. 209, 4. In seolfren fæt belúcan. Elen. Kmbl. 2050; El. 1026. Hafaþ silfren (seolofren, MS. B.) leáf, Salm. Kmbl. 129; Sal. 64. Nim mínne sylfrenan læfyl. Gen. 44, 2 : Bd. 1. 25 ; S. 487, 3.

bearm

(n.)
Grammar
bearm, es; m.

The bosomlapsinusgremium

Entry preview:

Iosep hí nam of ðæs fæder bearme Ioseph eos tulit de gremio patris, Gen. 48, 12 : Cd. 216; Th. 274, 12; Sat. 153. Ðá wæs fæger foldan bearm then was earth's bosom fair, Beo. Th. 2278; B. 1137.

Linked entries: bærm baorm barm bierm

ofer-méttu

Entry preview:

Fær oferméttum áworpen per superbiam reprobatos, 113, 7. On ofermétum (-méttum, v. l. ), 19. Hé in gǽð ðurh ðá ofermétta, 463, 31: 53, 16. Ofermétto insolentiam, An. Ox. 7, 368. Add

wadung

(n.)
Grammar
wadung, e; f.

Goingtravelling

Entry preview:

Cf. also: Sind manega mid swá miclum gedwylde befangene, ðæt hí cépaþ be ðam mónan heora fær, Homl. Th. i. 100, 23) Homl. Skt. i. 17, 102

lǽmen

(adj.)
Grammar
lǽmen, adj.

earthen

Entry preview:

Made of clay, earthen Lǽmen fæt lagena, Ælfc. Gl. 26; Som. 60, 93; Wrt. Voc. 25, 33. Lémen fet vas fictile, Kent. Gl. 1001. Lǽmen crocca testa, Ps. Th. 21, 13. Lǽmen fæt a vessel of earth, Exon. 74 a; Th. 277, 2; Jul. 574 : L.