Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

homela

(n.)
Grammar
homela, homola, an; m.
Entry preview:

A word of uncertain meaning occurring in the following passage Gif hé hine on bismor tó homolan bescire mid x sciłł. gebéte. Gif hé hine tó preóste bescire mid xxx sciłł. gebéte, L. Alf. pol. 35; Th. i. 84, 5.

gealled

(v.)
Grammar
gealled, part.

Galledfrettedintertrīgĭnōsus

Entry preview:

Galled, fretted; intertrīgĭnōsus Gif hors geallede síe if a horse be galled, L. M. 1, 88; Lchdm. ii. 156, 18

mis-wider

(n.)
Grammar
mis-wider, es; n.

Bad weatherstorm

Entry preview:

Bad weather, storm Gif hwæt fǽrlíces on þeóde becymþ, beón hit hererǽsas, beón hit miswyderu oððon unwæstmas, Wulfst. 271, 2

Linked entry: mis-gewider

ge-lǽte

Entry preview:

Gif hwá gǽð út on strǽte oððe gǽð sittan æt wega gelǽtan ( in biuiis residere temptauerit ), Chrd. 61, 6. Add

ge-nýd-magas

(n.)
Grammar
ge-nýd-magas, pl. m.

Near relations

Entry preview:

Near relations Gif twegen genýdmagas if two near relations, L. E. and G. 4; Th. i. 168, 19, MS. B

þri-nihte

(adj.)
Grammar
þri-nihte, adj.

Three days old

Entry preview:

Three days old Gif hé biþ ácenned on .iii. nihtne mónan, Lchdm. iii. 160, 20: 176, 22, and note 2

un-týned

(adj.)
Grammar
un-týned, adj.

Unfenced

Entry preview:

Gif hé bið untýned..., L. In. 40; Th. i. 126, 14

wiccung

(n.)
Grammar
wiccung, e; f.
Entry preview:

Witching, witchcraft Gif hwylc wíf wiccunga begá si mulier aliqua veneficia exerceat, L. Ecg. C. 29; Th. ii. 154, 26

weorold-geflit

(n.)
Grammar
weorold-geflit, es; n.
Entry preview:

A secular dispute Gif him þince ðæt hé æt woruldgeflitum sí, ðæt tácnaþ him ádl tówerd. Lchdm. iii. 174, 19

brǽding

(n.)

a spreadinga couchbed

Entry preview:

a spreading.what is spread, a couch, bed Gif ic ástígo on legir brǽdinges mínes (stratus mei), Rtl. 181, 7. Add:

eá-stán

(n.)
Grammar
eá-stán, es; m.
Entry preview:

Eác hylpð gif mon mid eástánum onbærnedum þá meoluc gewyrð, Lch. ii. 218, 23

fird-wíte

Entry preview:

Gif cierlisc man forsitte fyrde, .xxx. scitt. tó fierdwite, Ll. Th. i. 134, 10. Take here fyrd-wíte, and add

healf-híd

(n.)
Grammar
healf-híd, e; f.

A half-hide

Entry preview:

A half-hide Gif hé ne bið bútan tó healfhýda (healfre híde, v. l.) gerysen, Ll. Th. i. 188, 16

Linked entry: híd

horn-leás

(adj.)
Grammar
horn-leás, adj.
Entry preview:

Without horns Gif hé hornleásne oxan geseó, þonne ofercymð hé his fínd, Archiv cxx. 304, 28 ; E. S. 39, 349

hwæt-hweganinga

(adv.)
Grammar
hwæt-hweganinga, hwæt-unga; adv.
Entry preview:

Somewhat, a little Gif þú hí hwæthweganinga wiþ fýr ne gemengdest, Bt. 33, 4; F. 130, 10. See next word

Linked entry: -hweganinga

níd-níd

(n.)
Grammar
níd-níd, e ; f.
Entry preview:

Absolute, unavoidable necessity Gif ǽnig geþrístlǽse bútan slǽperne tó slǽpenne bútan hé neádneóde hæbbe (absque causa ineuitabili), Chrd. 61, 9

wealdes

(adv.)
Grammar
wealdes, adv.

Of one's own accord purposely voluntarily

Entry preview:

Of one's own accord, purposely, voluntarily Gif him wealdes (gewealdes, Hatt. MS.) gebyrige oððe ungewealdes, Past. 28; Swt. 198, 22

swellan

(v.)
Grammar
swellan, p. sweall, pl. swullon; p. swollen
Entry preview:

Gif sino gescrince and æfter ðon swelle, ii. 68, 1. Gif fót oððe scancan swellan, iii. 38, 21. Sió wund ongon swelan and swellan, Beo. Th. 5419; B. 2713. Swellende blæddran vesicae turgentes, Ex 9, 9, 10.

Linked entry: a-swellan

un-fáh

(adj.)
Grammar
un-fáh, adj.

Not regarded as a foe

Entry preview:

Gif hine seó mǽgð forlǽte ... ðonne wille ic ðæt eall seó mǽgð sý unfáh, bútan ðam handdǽdan, L. Edm. S. 1; Th. i. 248, 2-7

Linked entries: un-fǽhð fáh

wang-tóþ

(n.)
Grammar
wang-tóþ, es; m.
Entry preview:

.), molar tooth Gif mon óðrum tóð of ásleá, gif hit sié se wongtóð geselle . iiii. Sciłł. Tó bóte, L. Alf. pol. 49 ; Th. i. 94, II. Wangtéð molares vel gemini, Wrt. Voc. i. 43, 32. Wongtoeð (-téþ, Ps. Spl. C. ) molas, Ps. Surt. 57, 7: