Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þenden

Entry preview:

Gif þisses hwæt gelimpe þenden (þonne, v.l. ) fyrd úte sié, Ll. Th. i. 88, 11. Þenden (þá hwíle, v.l.) hé þis hwílendlice ríce hæfde temporalis regni gubernacula tenens, Bd. 3, 12; Sch. 244, 19. Wit sceolon á beón mid þé þenden ðú leofast, Shrn. 63, 18

cine-líc

(adj.)
Grammar
cine-líc, adj. [cyn fit, suitable]

Of a like kind, agreeable, suitable, adequatecongruus, cornpetens

Entry preview:

Of a like kind, agreeable, suitable, adequate; congruus, cornpetens Ðæt we wilnian to heorn fultum be swá manegum mannum swá us cinelíc þince æt swá micelere spræce that we desire aid from them of so many men as may seem to us adequate for so great a

unnan

Entry preview:

Add Unnende indulta, Rtl. 40, 5. Add Hit becwæð sé þe hit áhte . . . swá swá hit his yldran . . . létan and lǽfdan þám tó gewealde þe hý wel úðon, Ll. Th. i. 184, 3

ǽfen-repsung

(n.)
Grammar
ǽfen-repsung, e; f.

Eventide,night-fall

Entry preview:

Eventide,night-fall Hé slép swá hwǽr swá hine seó ǽfenrepsung gemétte he slept wherever night overlook him Hml. S. 236, 154, Sunne heó ðá tó setle áhylde, and ðǽre ǽfenrepsunge geneálæhte, 498

Linked entries: ræpsung ǽfen-hrepsung

wíf-gál

(adj.)
Grammar
wíf-gál, adj.

Incontinentlicentious

Entry preview:

Incontinent, licentious Swá lǽren hí ða wífgálan gesinscipe, swá hí ða forhæbbendan ne gebrengen on unryhthǽmde sic incontinentibus laudetur conjugium, ut tamen jam continentes non revocentur ad luxum. Past. 60; Swt. 453, 30

Linked entry: gál

freónd-lufu

(n.)
Grammar
freónd-lufu, e; f.

Friendly lovefriendshiploveintimacyamīcĭtiacārĭtasfamiliārĭtas

Entry preview:

Friendly love, friendship, love, intimacy; amīcĭtia, cārĭtas, familiārĭtas Saga ðæt ðú síe sweostor mín, ðonne ðé leódweras fricgen, hwæt síe freóndlufu uncer twega say that thou art my sister, when the men of the country ask thee what may be the intimacy

ge-weald

Grammar
ge-weald, <b>; I 7.</b>
Entry preview:

Add Gif hwá forstelð hwǽte and ꝥ forstolene sǽwð, hwæt, áh ꝥ corn geweald, ꝥ hit wearp se sǽdere on moldan?, Hml. A. 36, 312. a muscle, tendon Gif mon óðrum þá geweald forsleá uppe on þám sweóran and forwundie tó þám swíþe ꝥ hé náge þǽra geweald, Ll

ge-swencednes

Entry preview:

Add: - — Þá wearð hé geneádod ꝥ hé on his ágenre geswencednysse (-swænced-, -swencend-, v. ll. ) oncneówe hwæt hé sylf wæs compulsus est cognoscere in sua vexatione quid esset, Gr. D. 73, 5 : Fram geswincednesse (the vowel of the second syllable is

tǽl-wirþe

Entry preview:

Án þing wæs ꝥ gesewen wæs on him tǽlwyrðe ( reprehensibile ) beón, Gr. D. 203, 21. Gif hié on ðǽm cúðan gewislíce ongietað hwæt ðǽron tǽlwyrðes bið si de expertis, quidquid disputationis audiunt, veraciter cognoscunt. Past. 441, 16. Hé lýfeð sumum mannum

wæter-scipe

Entry preview:

Ðá wǽron twégen gebrððra . . . and hæfdon ǽnne fiscnoþ on ánum brádum mere . . . ac þǽr wurdon eft æt þám wæterscipe . . . micel gefeoht for þám fixnoþe. Hwæt þá se bisceop . . . ábaed æt Gode ꝥ hé worhte þone wæterscipe tó wynsumum ytþlande . . . and

wíc-stów

Grammar
wíc-stów, <b>. I.</b>
Entry preview:

Sumes mannes hús (domus) wæs getimbrod mid gyldenum stafum . . . Hwylc man is . . . þe nát hwæt se man sý þe seó wícstów (mansio) getimbrod is, Gr. D. 321, 14. Manige wícstówe ( mansiones ) syndon in mínes fæder húse, 315, 17: 319, 5. Hí onfóð ánre

ærning

Entry preview:

'Hwæt ðú mé mycel yfel dést mid ðínre ærninge.' And ic nóht ðon ǽr ðǽre ærninge blon 'quam magnum vae facis mihi sic equitando.' Et ego nihilominus coeptis institi vetitis, Bd. 5, 6; Sch. 576, 19. Mid swíðe geswenctan horse for ærninge vehementer equo

ge-rǽde

(adj.)
Grammar
ge-rǽde, adj.

Ready, swift, prompt, easy, plain, simpleparatus, celer, promptus, expeditus, planus, simplexready, free

Entry preview:

Ready, swift, prompt, easy, plain, simple; paratus, celer, promptus, expeditus, planus, simplex He gedyde míne fét swá gerǽde swá swá heorotum qui perfecit pedes meos [celeres] tanquam cervi, Ps. Th. 17, 32. Ge meterfers, ge gerǽdre sprǽce et versibus

spadu

Entry preview:

Hé sceal habban . . . spade, scofle, wádspitel, Angl. ix. 263, 5. Hé hét weorpan íserne gelóman in þæs mynstres wyrtgeard, þá íserngelóman gewunelice naman wé hátaþ spadan and spitelas (vangas), and cwæð, 'Weorpað þus manige spada (tot vangas)' . . .

a-swarcan

(v.)

To languishconsumetabescere

Entry preview:

To languish, consume; tabescere Á-ýdlian oððe aswarcan oððe acwínan oððe aswindan ðú dydest swá swá ǽtterloppan oððe ryngan sáwle his tabescere fecisti sicut araneam animam ejus, Ps. Lamb. 38, 12

met-scipe

(n.)
Grammar
met-scipe, es; m.

Foodrefection

Entry preview:

Food, refection Habban ða xii heora metscype tógædere, and fédan hig swá swá hig sylfe wyrðe munon, and dǽlon ealle ða meteláfe, L. Æðelst. v. 8, 1; Th. i. 236, 6

un-ámetgod

(adj.)
Grammar
un-ámetgod, adj.
Entry preview:

Unmeasured, not having determined limits Swá swá ná unscapene ne ðrý unámetgode, ac unámetgode sicut non (tres) increati nec tres inmensi, sed (unus increalus el unus) inmensus, Ps. Rdr. 298, 12

Linked entry: á-metgod

ge-faran

(v.)
Entry preview:

Add: intrans. of motion, to travel, journey Þegen þe mid his ǽrende gefóre tó cinge, Ll. Th. i. 192, 2. Hé walde gefara ( exire ) in Galiléam, Jn. L. 1, 43. Se feónd þe on þá frécnan fyrd gefaren hæfde, Gen. 689. Húshleów dǽle man gefarenum, Wlfst. 74

scrift-bóc

(n.)
Grammar
scrift-bóc, f.
Entry preview:

a penitential, a book staling the penances to be enjoined after confession for various sins i. scriftbóc on Englisc, Chart. Th. 430, 20; cf. L. Ælfc. P. 44 ; Th. ii. 384, 2. Swá hwylc swá ðás scriftbóc tilige tó ábrecanne quicunque Confessionale hoc

þrym-líc

(adj.)
Grammar
þrym-líc, adj.

Magnificentsplendidglorious

Entry preview:

Magnificent, splendid, glorious Ða apostolas cwǽdon ðæt hit ( the temple ) wǽre þrymlíc geweore and fæger, Blickl. Homl. 77, 32. Swíðe mycel cyrice and þrymlíc, 125, 20. Þrecwudu þrymlíc, Beo. Th. 2496; B. 1246. Lidweardas þrymlíce, Andr. Kmbl. 489;