Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

friþu

Entry preview:

Take here <b>freoþo</b> in Dict. and add Þú mé wǽre freoða fultumiend refugium meum es tu, Ps. Th. 70, 3

ge-þungen

Entry preview:

Swylce hit cild wǽre ... swylce hé medemre ylde man wǽre, and óðre hwíle swylce hé eald geþungen man wǽre, Wlfst. 99, 15. Cildhád gewít tó cnihtháde, and cnihthád tó geðungenum wæstme, Hml. Th. i. 490, 3.

un-getǽse

(adj.)
Grammar
un-getǽse, adj.

Inconvenientdisagreeabletroublesomeobnoxious

Entry preview:

Ða cyningas ðe æfter Rómuluse rícsedon wǽron forcúðran ðonne hé wǽre, and ðǽm folcum láðran and ungetǽsran, Ors. 2, 2; Swt. 66, 26

fore-spreca

an advocatedefendera sponsor

Entry preview:

Þá þe æt font*-*bæþe úre forespecan (-sprecan, v. l.) wǽran, Wlfst. 67, 9: 109, 16. Forespræcan, Ll. Th. ii. 338, 8

scilling

Entry preview:

Sum wer . . . sǽde ꝥ hé wǽre geswenced from his moniendan for .xii. scyllingum . . . þá wǽron fundene .xiii. scillingas . . .

ge-þingan

(v.)
Grammar
ge-þingan, p. -þang, pl. -þungon; pp. -þungen

To thrivegrowbecome excellent

Entry preview:

Wát ic ðæt ðú wǽre on woruldríce geþungen þrymlíce I know that thou wert in this world exalted gloriously, Soul Kmbl. 328; Seel. 168

Linked entry: þingan

dýr-wurþe

(n.; adj.)
Grammar
dýr-wurþe, comp. m. -wurþra; f. n. -wurþre; adj.

Of great worth or value, preciousprĕtiōsus

Entry preview:

Of great worth or value, precious; prĕtiōsus Seó ðe dýrwurþre wǽre eallum máþmum quæ omnĭbus ornamentis prĕtiōsior est, Bd. 2, 12; S. 514, 40. v. deór-. wyrþe

efen-boren

(adj.)
Grammar
efen-boren, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Of equal birth Ꝥ se mæssepreóst nǽre, gif hé wíf hæfde, ǽnigre óþre láde wyrþe bútan eallswá lǽwede sceolde þe efenboren wǽre, Ll. Th. ii. 256, 38

ofer-leóran

Grammar
ofer-leóran, I. add: <b>I a.</b>
Entry preview:

to pass by, abandon Þonne wǽre him wén ꝥ hé oferliórde and forléte þone gewunan his ágenre stíþnysse fortassis sui vigoris usum excederet, Gr. D. 106, 5

wilde

(adj.)
Entry preview:

powerful Ac ꝥ is bedeóhlod ús hweþer þá wyldre wǽre in Stephane and þone sigor áhte sed quid in eo vicerit nos latet, Gr. D. 320, 24

leóht-leás

(adj.)
Grammar
leóht-leás, adj.
Entry preview:

Without light Hé sǽde ðæt hé wǽre gelǽd tó leóhtleásre stówe he said that he was conducted to a place without light, Homl. Th. ii. 504, 29

on-lísness

Entry preview:

Ongan mín mód smeágean hweþer ǽnig lǽcedóm wǽre his generenesse and onlýsnesse coepit animus meus si quod esset ereptionis ejus remedium quærere, Gr. D. 345, 21. Add

scín-híw

Entry preview:

Hé wénde ꝥ hit wǽre sumes gástes scínhýw, Hml. S. 23 b, 170. Se swicola deófol hine gesewenlicne on manegum scínhíwum þám hálgan æteówde, 31, 712. Add

heals

Entry preview:

Wiþ healswærce . . . þonne þone heals wærc[e], smire ðá þeóh; gif þá þeóh wærce, smire þone heals, Lch. ii. 312, 5-7: 8. as part of an animal Hals is mín (a badger's) hwít and heáfod fealo, Rä. 16, 1.

fore-genga

an attendanta predecessora leaderruler

Entry preview:

Mid ðǽre láre ðe ic leornode æt ðám hálgum fæderum ðe wǽron úre foregengan, Hex. 34, 7. Hí gesáwon heora foregengan swá dón, Hml.

Linked entries: fore-genge for-genga

ge-met

(adj.)
Grammar
ge-met, adj. [ge-met IV. a fit or proper measure]

Fit, meet, properaptus, congruus, conveniens

Entry preview:

Ðæt hit gemet wǽre that it were fit, Ps. Th. 143, 4: Bt. Met. Fox 29, 86; Met. 29, 42

Linked entry: or-met

blód-læswu

(n.)
Grammar
blód-læswu, blód-lǽs, e; -lǽswu, e; f.

Blood-letting

Entry preview:

Frægn hé hwonne hyre blódlǽs (-lǽswu, v. l.) ǽrest wǽre . . . þæt þǽre tíde blód-lǽs (-lǽsewu, -lǽswu, v. ll.) wǽre frecenlic, Bd. 5, 3; Sch. 563, 10-564, 11. On þǽre blódlǽs(e) (-lǽswe, v. l.), Sch. 563, 3. Hú mon scyle blódlǽse forgán.

hálsigend

Entry preview:

Hé beád him ꝥ hé wǽre gehádod tó exorcista, ꝥ wé hátað hálsigend þe ðe bebýt deóflum ꝥ hí of gedrehtum mannum faran, Hml. S. 31, 141. Add

efen-wesende

(adj.)

co-existentco-existens

Entry preview:

co-existent; co-existens Ðú mid Fæder ðínne gefyrn wǽre efenwesende thou wast co-existent with thy Father of old. Exon. 12 b; Th. 22, 11; Cri. 350

for-gedón

(v.)
Grammar
for-gedón, p. -gedyde, pl. -gedydon; pp. -gedón

To do fordestroyperdĕre

Entry preview:

To do for, destroy; perdĕre Ǽr Rómaburh abrocen wǽre and forgedón ere the city Rome was broken into and done for, Bd. 1, 11; S. 480, 10, note