Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-spendan

(v.)
Grammar
for-spendan, to spend entirely, exhaust property.
Entry preview:

úre sceattas forspenden geond ealle eorðan, Hml. S. 23, 304. Add

friþiend

(n.)
Grammar
friþiend, friþigend, es; m.
Entry preview:

Uton lufian úre cyrican, for ðám heó bið úre friðiend and werigend wið þæt micele fýr on dómes dæg, Wlfst. 239, 7. v. ge-friþi(g)end

friþu-

(prefix)
Grammar
friþu-, See the compounds given under <b>freoþo(-u)-, friopo-(u)-.</b>

fram

(adj.)
Grammar
fram, adj.
Entry preview:

Sum from wer uir strenuissimus, Bd. 4, 23; Sch. 471, 21. Fra[m] hys æcerweorce agresti bonus [exhibebat arte ] Germ. 391, 60. Sume ..., frame, fyrdhwate, feorh ofgéfon, Ap. 12. Fromra prestantior, Wrt. Voc. ii. 118, 9: 67, 47.

forhtung

Entry preview:

Hé forgifð trúwan úre forhtunge, Hml. T. ii. 124, 27. Mid forhtunge eges metu timoris, Scint. 228, 7. Add

for-hycgend

(n.)
Grammar
for-hycgend, es; m.

A despisercontemner

Entry preview:

A despiser, contemner Forhycgend (-hicg-, v. l.) úra goda contemtor diuum, Bd. 1, 7; Sch. 21, 13. Forhicgend, R. Ben. I. 55, 13

for-niman

to comprehendcarry offdo away withdefraudconsume

Entry preview:

Úre hors wǽron swíðe mid þurste fornumene, Nar. 12, 14. of the passage of time On sáre and on geómrunga mín líf and míne geár syndon fornumene, Bl. H. 89, 15

Linked entry: for-nǽman

for-wirnedness

(n.)
Grammar
for-wirnedness, e; f.
Entry preview:

Restraint, continence, abstemiousness Hé þá fægerestan bysene forlét, þæt hé wæs micelre forhæfdnesse and forwyrnednesse lífes saluberrimum abstinentiae uel continentiae exemplum reliquit, Bd. 3, 5; Sch. 202, 11.

Linked entry: for-wyrnednes

fugel-cynn

Entry preview:

On þǽre ylcan stówe byð óðer fugelcynn fénix hátte mons ubi est griphus auis . . . In eo etiam monte est auis faenix, Nar. 39, 1-3. On culfran híwe . . . On bócum is gerǽdd be ðám fugelcynne þæt his gecynd is swíðe bilewite, Hml. Th. i. 320, 4.

ge-fylledness

Entry preview:

Thw. 2, 14. fullness of time. v. ge-fyllan, (5 d) Þá þá ðǽra tída gefyllednys cóm ubi venit plenitudo temporis, Hml, Th. i. 194, 16

Linked entry: fylled-ness

ge-genge

(adj.)
Grammar
ge-genge, adj.
Entry preview:

Convenient, suitable, agreeable Unc wearð God yrre for þon wit him noldon hnígan mid heáfdum . . .: ac unc gegenge ne wæs þæt wit him on þegnscipe þeówian wolden, Gen. 743

ge-girela

(n.)
Grammar
ge-girela, an; m.: <b>ge-girelu,</b> e; pl. n. ge-girele, ge-girela; gen. ge-girela; f.
Entry preview:

Gegerelo (-u, R.) aldum uestimento ueteri, Mk. L. 2, 21. Gegearuad huíte gegerela (-gerla, R.) indutus ueste alba, Lk. L. 23, 11. Gigerila indumentum, Rtl. 103, 22. Gegirelan ciclades, Wrt. Voc. ii. 19, 72.

Linked entry: ge-gerela

ge-hæg

(n.)
Grammar
ge-hæg, es; n.
Entry preview:

Modicam telluris portionem, trium scilicet aratrorum, ubi nominatur aet Brómgehaege, C. D. i. 216, 22. Brómgeheg, 190, 1

ge-hǽme

(adj.)
Grammar
ge-hǽme, (?); adj.
Entry preview:

With which one is at home, familiar, to which one is accustomed Mé is swíðe gehéme saepe mihi usu uenit, Solil. H. 32, 24

Linked entries: -hǽme ge-héme

ge-hálgian

(v.)
Entry preview:

Gihǽlgado sanctificati, Rtl. 99, 4. to consecrate, set apart (a person or thing) as sacred to God, dedicate to religious use, bless (a thing) so as to be under divine protection Gode gehálgað consecratum, Wrt. Voc. i. 28, 46.

ge-hefeldian

(v.)
Grammar
ge-hefeldian, to fix the weft or
Entry preview:

woof Forcorfen is swylce fram wefendum wífe líf mín þá gyt þe ic wæs gehefaldad praecisa est uelut a tenente uita mea dum adhuc ordirer Cant. Ez. 12. Gehefeldad, Ps. Srt. ii. 184, 34; An. Ox. 3731

Linked entry: hefeldian

ge-hreósan

Entry preview:

Ðá wæs gehroren sió úpá-hæfenes Paules, . . . and æfter ðǽm hryre hé ongan timbran eáðmódnesse elationis ejus fabrica tota corruerat, et post ruinam suam humilis aedi-ficari requirebat Past. 443, 29. to fall from a higher to a lower level, fall headlong

ge-lǽnan

(v.)
Grammar
ge-lǽnan, to grant for a time,
Entry preview:

lend, lease land Wé habbað . . . gelǽned heom ðæt land of ðǽre strǽt ðe úre wæs heore hús on tó rýmende, ðá hwíle ðe hí libbeð . . . and æfter heore dæie hí gyfeð heore hús and heore land and úre Críste and Sancte Petre, C. D. vi. 209, 28-210, 7.

ge-lǽran

Entry preview:

Gelǽrde unc se atola . . . þæt wit blǽd áhton, Sat. 413

ge-liþian

(v.)
Grammar
ge-liþian, ge-leoþian; p. ode
Entry preview:

Þæt wé hwílon úre mód geliðian (-leoðigen, v. l.) . . . betweoh þás eorðlican carfulnysse, l, 9. Mæg se biscop þæs mannes syngrína þurh Godes þafunge þe swýðor geliðian þe þus wile georne helpan him sylfan, Wlfst. 155, 26.

Linked entries: on-liþian ge-leoþian