Domuc
Dunwich, on the sea coast of Suffolk, the seat of the first East Anglian bishopric, which was subsequently fixed at Norwich ⬩ loci nomen in agri Suffolciensi ora maritĭma
Entry preview:
Felix se bisceop, se com of Burgundana ríces dǽlum, onféng biscopsetl on Dommocceastre, and mid ðý he seofontyne winter on bisceoplícum gerece fóre wæs, ðǽr he on sibbe his líf ge-endode Felix episcŏpus, qui de Burgundiōrum partĭbus venit, accēpit sedem
Linked entry: Dommoc-ceaster
Dene
The Danes ⬩ Dāni
Entry preview:
Gif hláford his þeówan freóls-dæge nýde to weorce, gylde lahslihte inne on Dena lage, and wíte mid Englum if a lord oblige his servant to work on a festival-day, let him pay penalty within the Danish law, and fine among the English, L. E.
hyð
Advantage ⬩ gain ⬩ profit ⬩ benefit
Entry preview:
Gif feohbót áríseþ ðæt gebyreþ rihtlíce tó þearfena hyððe if a money-fine arises, it is properly applied for the benefit of the needy, L. Eth. vi. 51; Th. i. 328, 6.
Linked entry: hyðe-líc
ge-mǽrsian
To magnify, glorify, celebrate ⬩ magnĭfĭcāre, glorĭfĭcāre, celebrāre
Entry preview:
Ðú Sunnan dæg sylf hálgodest and gemǽrsodest hine manegum to helpe thou thyself didst sanctify Sunday and didst glorify it for help to many, Hy. 9, 26; Hy. Grn. ii. 291, 26.
Linked entry: ge-mérsian
reócan
To reek, send forth smoke or steam
Entry preview:
Heó ðæra máðma ne róhte ðe má ðe reócendes meoxes, Homl. Skt. i, 7, 20. Bútan rénscúrum and reócendum deáwe, 18, 57. Ðæs hreóflian líc mid reócendum stence, Homl. Th. i. 336, 33. Æt hreócendum heorðe, Wulfst. 170, 21.
stalian
Entry preview:
Gif þeóf ofer ðæt stalige, L. Ath. i. 1; Th. i. 198, 25. to proceed stealthily, steal upon a person Hé oftrædlíce on Rómáne stalade Marianum exercitum creberrimis incursionibus fatigavit, Ors. 5, 7; Swt. 230, 9.
Linked entry: stal-gang
weorc-stán
Entry preview:
Hé hét ðæs scræfes ingang mid weorcstánum forwyican, 23, 316. Mid ormǽtum weorcstánum, Homl. Th. ii. 424, 27. Hé spræc ná tó ðam weorcstánum ( the stones of Jerusalem ) oððe tó ðære getimbrunge, i. 402, 10 : Homl. Skt. ii. 27, 106.
wrigian
To turn ⬩ wend ⬩ hie ⬩ go ⬩ move
Entry preview:
To turn, wend, hie, go, move þeáh ðú teó hwelcne bóh of dúne tó ðære eorþan, swelce ðú bégan mæge, swá ðú hine álǽtst, swá sprincþ hé up, and wrigaþ (cf. went on gecynde, Met. 13, 55) wiþ his gecyndes. . .
belle
Entry preview:
On ðæs sácerdes hrægle wǽron bellan hangiende. Past. 93, 15: 95, 3: C. D. B. iii. 660, 34. Feohbót gebyreð . . . tó bócan and tó bellan, Ll. Th. i. 328, 8. Þonne gé gehýran cyricean bellan (campanas), Coll. M. 36, 1. Add
dragan
Entry preview:
Ongon þá leófne síð dragan Dryhtnes cempa tó þám eorðan dǽle, Gú. 699. Hé lét dragan úp þæne deádan Harald, Chr. 1040; P. 162, 3. Hí férdon æfter heom intó þám mynstre and woldon hig út dragan, 1083; P. 215, 6
ece
Entry preview:
Þá ǽlce dæge weóx se ece and seó ádl hefegode correptus febri . . . Cum per dies singulos languor ingravesceret, Gr. D. 175, 17. Ðǽr ( in hell) is éce æce (ece, v. l. ), Wlfst. 114, 4. Nis þǽr ( in heaven ) ǽnig sár geméted, ne ádl, ne ece, Bl.
tún-geréfa
a reeve ⬩ steward ⬩ bailiff ⬩ a praetor
Entry preview:
Ðá eodon hí on sumes túngeréfan gestærn and hine bǽdon ðæt hé hí onsende tó ðam ealdormen ðe ofer hine wæs . . .
BERAN
to BEAR ⬩ carry ⬩ bring ⬩ bear or carry a sacrifice ⬩ offer ⬩ bear off ⬩ carry out ⬩ extend ⬩ wear ⬩ support ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ ferre ⬩ portare ⬩ afferre ⬩ offerre ⬩ deferre ⬩ proferre ⬩ extendere ⬩ gerere ⬩ tolerare ⬩ to BEAR ⬩ produce ⬩ bring forth ⬩ facere ⬩ ferre ⬩ edere ⬩ parere
Entry preview:
Ðæt wæs deáþes beám se bær bitres fela that was the tree of death which bare much of bitter, Cd. 24; Th. 31, 2; Gen. 479 : 30; Th. 40, 26; Gen. 645. Gif he to ðæm ríce wæs on rihte boren if he to that kingdom was rightly born, Bt. Met.
Linked entries: a-beran æðel-boren aweg-beran bær bearn be-beran be-boren-inniht berend borettan beoran berende biereþ ge-byrd
DREÓGAN
to do, work, perform, to pass life, to fight ⬩ ăgĕre, făcĕre, perfĭcĕre, patrāre, vitam ăgĕre, militāre ⬩ DREE, endure ⬩ ferre, pati, sustinēre, tolerāre ⬩ to enjoy ⬩ frui ⬩ To be employed, be busy ⬩ ăgĕre, negōtiōsum esse
Entry preview:
Swá ðæt fæsten dreáh who endured that bondage, Cd. 145; Th. 180, 22; Exod, 49, We lǽraþ ðæt man ǽnig gedrinc, and ǽnig unnit ðár ne dreóge we teach that man suffer not there any drinking, nor any vanity, L. Edg.
Linked entries: a-dreógan ge-dreógan
un-wær
not on one's guard ⬩ unaware ⬩ unprepared ⬩ unwary ⬩ heedless ⬩ incautious ⬩ inconsiderate
Entry preview:
Hí cweþaþ ðæt tó worde, ðæt se biþ on geþance wærast and wísast, se ðe óðerne can raðost ásmeágan and oftost of unwæran sum ðing gerǽcan, Wulfst. 55, 22. Perpena on ðone cyning ungearone (unwærne, MS.
ǽr-gestreón
Ancient treasure ⬩ thesaurus antiquitus repo-situs
Entry preview:
Ancient treasure; thesaurus antiquitus repo-situs Ðǽr wæs fela in ðam eorþ [-scræfe] ǽrgestreóna there were many ancient treasures in that earth-cave, Beo.
a-fýlan
To foul ⬩ defile ⬩ pollute ⬩ to make filthy ⬩ to corrupt ⬩ inquinare ⬩ contaminare ⬩ fœdare
Entry preview:
To foul, defile, pollute, to make filthy, to corrupt; inquinare, contaminare, fœdare Yfel biþ ðæt man mid flǽsc-mete hine sylfne afýle it is sinful that any one defile himself with flesh-meat, L.C.S. 47; Th. i. 402, 24: Past. 54, 1.
a-þolian
To sustain ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ sustinere ⬩ perdurare ⬩ pati
Entry preview:
Ðæt him frécne on feorh aþolude that their soul in them suffered violently; anima eorum in ipsis defecit, Ps. Th. 106, 4
CEAFER
A beetle,chafer; ⬩ brūchus = βροῦχος
Entry preview:
.; He cwæþ and com gærshoppa, and ceaferas ðæs næs gerín oððe getel dixit et venit locusta, et bruchus cujus non erat numerus, Ps. Lamb. 104, 34
cyne-setl
A royal seat, throne ⬩ imperii sedes, solium
Entry preview:
A royal seat, throne; imperii sedes, solium Constantinopolis is nú ðæt heáhste cynesetl ealles eástríces Constantinople is now the chief royal seat of all the eastern empire, Ors. 3, 7; Bos. 61, 11.