Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gemynd-wirþe

(adj.)
Grammar
gemynd-wirþe, adj.
Entry preview:

Worthy to be had in remembrance, of persons Wé witon manige foremǽre and gemyndwyrþe weras forþ-gewitene þe swíþe feáwa manna á ongit, Bt. 19; F. 70, 12. of things, worthy of record Hé mé ealle ðá þe gemyndwurðe wǽron onsende ea mihi, quae memoria digna

ge-regnong

(n.)
Entry preview:

[The gloss to this passage in Wrt. Voc. ii. 78, 45 is gereohnung (l. geregnung? or geréonung? v. gereónian)], Wrt. Voc. ii. 18, 12

ge-rif

(n.)
Grammar
ge-rif, a seizing.
Entry preview:

An geríf fisca oððe in snǽs fisca oððe ððra þinga, 64, 9

ge-rówan

(v.)
Entry preview:

L. 8, 26. to traverse in a vessel, row along a boundary Ða ic sylf stundum gerád, stundum gereów, C. D. v. 331, 2

Linked entry: rówan

ge-sǽlig

(n.)
Grammar
ge-sǽlig, es; m.
Entry preview:

[The gloss in which the word occurs is: Wicbora, gesǽli signifer, i. qui signum fert, An. Ox. 3808.The passage glossed is: Signifer duelli fertur. . . Napier suggests that ge-sǽli should be read, and that the gloss belongs to fertur.

ge-swencednes

Entry preview:

Add: - — Þá wearð hé geneádod ꝥ hé on his ágenre geswencednysse (-swænced-, -swencend-, v. ll. ) oncneówe hwæt hé sylf wæs compulsus est cognoscere in sua vexatione quid esset, Gr.

Linked entry: swencedness

gearwe

Grammar
gearwe, dress.
Entry preview:

Take here <b>geare</b> in Dict., and add: gear, goods (?) Ealle Rómáne woldon ymb xii mónað bringan tógædere þone sélestan dǽl hiora gódra geara (gearwa, v. l.)

hefig-mód

troublesomevexatioussad-hearted

Entry preview:

T. 54, 3. sad-hearted, having a heavy heart, Similar entries v. hefig; XIII. 1 a Þǽr (in heaven) him nǽfre ne hingrað, ne hé hefigmód ne bið, Nap. 36

hýra

Entry preview:

In l. 5 for 38 l. 88, and add: one who hires, a tenant Hýra conductor Vülck. GL. 213, 10. one who takes wages Hýrena þeáwe gé fleóð. Suá se hýrra ðonne hé ðone wulf gesiehð mercenariorum vice deserviunt, quia veniente lupo fugiunt, Past. 89, 15.

mán-swerian

(v.)
Entry preview:

Gif hé on ungehálgedum Crístes mǽle mánswerað si in cruce non consecrata perjuraverit, Ll. Th. ii. 158, 37. Hé swáþeáh mid þám óðrum mánswerige nihilominus cum aliis perjurium facit, 19.

strang-lic

Entry preview:

1. add: displaying force or energy Beóð swíðe stranglicu word on heofenes roderum erit vox magna et fortis in firmamento caeli, Verc. Först. 121, 19. 2. add Þǽr wearð on dæg swíðe stranglic gefeoht on bá halfe, Chr. 1066; P. 199, 12.

wyrms

Entry preview:

Ǽgþer ge þá handa ge þá fét wǽron wunda fulle, emne swá þá wyrms fleówan út of þám openum wunde manus ejus et pedes versi in vulneribus fuerant, et profluviente sanie patebant, 302, 9. Add

ælmes-riht

(n.)
Grammar
ælmes-riht, es; n.

A right or obligation in reference to alms

Entry preview:

A right or obligation in reference to alms (cf. Riht is ðæt man betǽce . . . þriddan dǽl (folces ælmessan) ðám þearfum,) (Ll.

á-dwelian

(v.)

To wander, stray

Entry preview:

Similar entries (in Dict.) v. next word

ærning

Entry preview:

Mid swíðe geswenctan horse for ærninge vehementer equo in cursu fatigato, Gr. D. 38, 30. Add

hálig-wæter

(n.)
Grammar
hálig-wæter, es; n.

Holy water

Entry preview:

On háligwætre in holy water, 45, 1; Lchdm. ii. 110, 14

háwere

(n.)
Grammar
háwere, es; m.

An observer, a spectatorspies

Entry preview:

An observer, a spectator Ðýlæs hie síen tó óðerra monna gefeohte holde háweras, and dón him selfe náwuht lest they be friendly spectators of other men's struggle, and themselves do nothing; ne, si in hoc præsentis vitæ stadio ad certamen alienum devoti

gás-ríc

(n.)
Grammar
gás-ríc, es; m.

An impetuous creature, a furious animal

Entry preview:

An impetuous creature, a furious animal (used of the whale ; cf. the description in Wal. 5 : Se micla hwæl biþ unwillum oft geméted frécne and ferðgrim fareðlácendum) Fisc (a whale) flódu áhóf on fergenberig; warþ gásríc grorn þǽr hé on greút giswom

ofer-druncenness

(n.)
Grammar
ofer-druncenness, e; f.

Drunkenness, intoxication, rioting

Entry preview:

Ne gewunigen gé tó oferdruncennisse non in ebrietatibus Past. 43, 9; Swt. 317, 18. Ða ofordruncennessa ðe hé lufode, Blickl. Homl. 195, 15

Linked entry: druncennes

fremsumnes

Entry preview:

Wé ongytaþ ꝥ hit þus byð in ðám mundbyrdum háligra martyra, ꝥ hí ná ne cýðað swá manige fremsumnesse þurh heora líchaman swá hí gód eówiað þurh heora reliquias (ut non tanta per corpora sua quanta beneficia per reliquias ostendant), Gr. D. 177, 2.