þearflícness
Entry preview:
Poverty, neediness Þærflícnys paupertas, Hpt. Gl. 438, 60. Þerflícnes mendicitas, Kent. Gl. 950. On þearflícnysse in paupertate, Ps. Spl. 30, 13: Scint. 127, 18: 148, 2. Þearflícnysse hé ondrét paupertatem ueretur, 179, 8. Þearflícnysse lufian paupertatem
þearlwíslíce
Entry preview:
Severely, strictly Ðreáge hé hine selfne ðearlwíslíce on his geðóhte se districta animadversione corrigant, Past. 64; Swt. 461, 20. Hié ða scyldigan þearlwíslíce démaþ, Blickl. Homl. 63, 20. Ðý læs hié wyrðen ðearlwíslecor gedémede ne districtius puniantur
un-fæstrǽdness
Instability ⬩ inconstancy ⬩ levity
Entry preview:
Instability, inconstancy, levity Hié wéndon ðæt hé nyste hiera leohtmódnesse and hiera unfæstrǽdnesse dum de ipsa levitate motionis praedicatori suo se incognitos crederent, Past. 32; Swt. 214, 2. On heora wandlunga hié gecýþdon heora unfæstrǽdnesse,
un-gefynde
Not to be found or provided as food
Entry preview:
Not to be found or provided as food(?) (cf. (?) the phrase mete findan to provide food) Se æcer ðe stent on clǽnum lande, and bið unwæsðmbǽre oððe ungefynde corn bringð oððe deáf terra, quae exculta sterilem segetem gignit, Past. 52; Swt. 411, 19
Linked entry: ge-fynde
un-gesceádwíslíc
Indiscreet ⬩ imprudent ⬩ unreasonable ⬩ extravagant
Entry preview:
Indiscreet, imprudent, unreasonable, extravagant Ðætte hé ne ðóhte náwuht ungesceádwíslíces ne unnetlíces nec indiscretum quid vel inutile cogitet, Past. 13; Swt. 77, 12. Gif wé hwæt ongietaþ on him ungesceádwíslíces gedoon si qua ab eis inordinate gesta
Linked entry: un-sceádwíslíc
un-mennisclíc
Inhuman
Entry preview:
Inhuman Wé hérdon on ealdum spellum, ðæt sum sunu ofslóge his fæder, ic nát húmeta, búton wé witon ðæt hit unmennislíc (-lícu, Cott. MS.) dǽd wæs nimis e natura dictum est, nescio quem filios invenisse tortores, Bt. 31, 1; Fox 112, 16
wérig-ferhþ
Entry preview:
Weary-hearted, disconsolate, depressed Ongan geómormód tó Gode cleopian . . . weóp wérigferð, Andr. Kmbl. 2799; An. 1402. Hí hreówigmóde wurpon hyra wǽpen of dúne, gewitan him wérigferhþe on fleám sceacan, Jud. Thw. 25, 24; Jud. 291. Wérigferðe . . .
brýd
Entry preview:
Dele 'one ... purchased,' and add Brýd gamos, Wrt. Voc. i. 50, 53: nupte, ii. 62, 14. On þone gemánan þæs brýdguman and þǽre brýde, Bl. H. 11, 6. Hé onféng æþele brýd, Shrn. 49, 2. Brýda beháta pacta sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43
burg-weg
Entry preview:
a road to a burg (v. burg, Ia) Andlang burhslædes on burhwege, C.D. vi. 137, 20. a road in a town (v. burg, II), a street Hí námon ungeríme sceattas, and ealle ðá tówurpon geond þás rúman burhwegas, Hml. S. 23, 289
dílgian
Entry preview:
Naman heora ðú dýlegodest nomen eorum delesti, Ps. Spl. 9, 5. Ðonne þú micel weaxbred habban wille, þonne stríc þú mid þínum twám fingrum on þíne breóst forewearde swilce þú dýlige ( as if you were wiping out something ), Tech. ii. 128, 13. Add
eád
Entry preview:
Substitute: <b>eád;</b> adj. (?) Ic þé eád mǽg (eádge(-ig) mǽg? or eád-mǽg, cf. wyn-mǽg?) yfla gehwylces ór gecýðe oð ende forð, Jul. 352. On þæt eáde (ealde?) riht according to the ancient right, Exod. 186
éht-nes
Entry preview:
Oehtnisses persecutionis, Mt. p. 14, 10. Ðá ðe þoliað éhtnysse for rihtwísnysse, Hml, Th. i. 552, 29. On éhtnessum, Bl. H. 171, 17. Oehtnissum, Mk. p. 4, 13. Éhtnesse insectiones (insectationes, Ald. v. éhtung), Wrt. Voc. ii. 81, 16: 46, 68. Add
fleard
Entry preview:
Wicked folly, absurd error Unwemme flearde immunis (ab illecebrarum) colludio, An. Ox. 1517. Gif friþgeard sí on hwæs lande ábúton stán oððe treów oððe wille oððe swilces ǽnige fleard (any wicked follies of a like kind), Ll. Th. ii. 298, 17. Substitute
for-hrepian
to catch
Entry preview:
to catch In argscipe begrippene ł forrepene (reprehensam. Cf. repað reprehendit, R. Ben. I. 102, 2, and Icel. hreppa to catch. The strong form of the participle might be formed on the analogy of a verb like drepan), Jn. p. 5, 8
forhtiendlic
fearful ⬩ timorous ⬩ fearful ⬩ terrible
Entry preview:
Substitute: fearful, timorous Þǽm forhtiendlicum meticulosis (a gloss on Ald. 6, 27, meticulosis municipibus? Cf. An. Ox. 5271), Wrt. Voc. ii. 55, 22. fearful, terrible Hé heora líchaman sealde tó swá swíðe forhtigendlican deáþe (in tam pavenda morte
for-scippan
Entry preview:
Forsceóp ... þet líc ... wurdon tó hundum, An. Ox. 26, 61. Þurh ðá ofermódignesse mǽre englas on heofonum wurdon forsceapene tó atelicum deóflum, Wlfst. 145, 23. Scinnan forscepene spirits from angels changed to devils, Sat. 72. Take here for-sceoppan
Linked entry: for-sceppan
ge-légu
Entry preview:
a tract of land. Cf. (?) leáh(-g). In the following compounds Confiniae terrae, ab australi plaga Uuisleág . . . a septemtrionale Meósgelégeo (-leg- ?), C. D. B. i. 266, 26. On marge wei and Grimgelége, C. D. v. 136, 2. Wið ráhgeléga, iii. 391, 32
Linked entries: ráh-gelégu -légu ge-légeo
ge-lóm
Entry preview:
Frequent Hí worhton áne cyrcan þám hálgan, for þan þe gelóme ( or adv. ?) wundra wurdon set his byrgene. Hml. S. 32, 172. Þá wunda þe þá hǽþenan mid gelómum scotungum on his lîce macodon, 182. Hé mid gelómum siccetungum mǽnde, 31, 1019
Linked entry: -lóm
ge-milscod
Entry preview:
(ptcpl. ) Sweetened with honey Ge-milscod wín melicratum, gemilscad wæter mulsurum, Wrt. Voc. ii. 59, 32, 33. Gewyrce him gemilscade drincan, ꝥ is micel dǽl bewylledes wæteres on huniges godum dǽle, Lch, ii. 202, 26. Drince mulsa, ꝥ is gemilscede drincan
Linked entry: miliscian
geréf-mann
Entry preview:
Sum geréfman quidam curialis, Gr. D. 308, 13. Sum man háten Stephanus, sé wæs on getale þára geréfmanna ( in numero optio full) . . . Sæge Stephane þám geréfan (dic Stephana optioni). . . Ic eom onsænded tó Stephanes húse þæs geréfan (ad Stephanum optionem