ge-sóm
Entry preview:
Add: Críst cwæð on his godspelle ꝥ nán cyneríce ne stent náne hwíle ansund, gif hí gesóme ne beóð (if the people are not united. Cf. Si regnum in se diuidatur non potest seare regnum, Mk. 3, 24), Hml. S. 13, 238
ge-temprian
Entry preview:
Add: to temper, prepare material On þá onlícnesse geworht þe senop bið getemprod tó inwísan, Lch. ii. 184, 22. fig. to prepare, adapt Ge tó gódum ge tó yfelum getempera heortan þíne et ad bona et ad mala tempera cor tuum, 172, 15
ge-þæslǽcan
Entry preview:
Geþæslǽcþ coaptat, i. conjungat, Wrt. Voc. ii. 133, 11. Geþæslǽcaþ congruant, 40: congruunt, An. Ox. 5175. Hine sylfne on eallon þingan hé gehíwige and hé geþæslǽce se omnibus conformet et aptet, R. Ben. 1. 16, 6. Geþæslǽcan congruere, An. Ox. 4263. Add
full-cúþ
Entry preview:
Take here <b>ful-cúþ,</b> and add: familiar. Cf. seld-cúþ Hé him ealdor gesette ús eallum fulcúðne, Brihtnóð geháten, Cht. Th. 242, 3. Hig wǽron farende þurh án wésten on hiora fulcúðne weg, Shrn. 37, 33
ge-fædlíce
Entry preview:
Blíþlíce and gefædlíce blande et quiete, Germ. 395, 63. Miht ðú ásmeágan hú gefædlíce ( in how orderly a manner ) seó sunne gesíhð on þám dægmǽle, eall swylce sum getýd wer sitte and sum metervers mid his feðere áwríte, Angl. viii. 317, 21. Add
ge-dréfnes
Entry preview:
Add: in a physical sense, disturbance, tempest On þǽre hreóhnesse, gedréfnesse ea tempestate, i. ea turbine, An. Ox. 2420. disturbance of mind, perturbation, confusion Bið se módsefa gebunden mid gedréfnesse, Met. 5, 40. Gedrǽfnesse, 22, 61. Gedroefnisse
Linked entry: ge-drǽfnes
ge-dwolsum
Entry preview:
Substitute: Misleading Æfre sé þe áwent of Ledene on Englisc, ǽfre hé sceal gefadian hit swá ꝥ ꝥ Englisc hæbbe his ágene wísan; elles hit biþ swíþe gedwolsum tó rǽdenne þám þe þæs Ledenes wísan ne can, Ælfc. Gen. Thw. 4, 10
ge-wícnian
Entry preview:
To discharge an office (wíce), do service, be steward (wícnere) Twá mynecena wǽron . . . þám gewícnode sum eáwfæst man on woruldcarum ( duae sanctimoniales feminae . . . quite quidam religiosus vir ad exterioris vitae usum praebebat obsequium, Gr. D.
Linked entry: wícnian
ge-wissung
Entry preview:
Add: a becoming certain, certainty Ealle ðás foresǽdan ðing sind mid micelre gewissunge getrymde þurh ðisne æfterfyligendan cwyde, Hml. Th. i. 614, 31. information. v. gewissian; Nis gerǽd on nánre béc nán swutelre gewissung be hire geendunge, Hml.
gewit-seóc
Entry preview:
Add: possessed Þǽre gewitseócan inerguminum, Wrt. Voc. ii. 45, 7. Gif þú wilt lácnian gewitseócne man, Lch. ii. 334, 19. Forhtodon þá deófla on gewitseócum mannum, for ðan ðe hí wiston his tócyme, and þá deófolseócan sóna forhtigende wǽron, Hml. S. 31
glæppe
Entry preview:
Buck-bean(?) Þás wyrta . . . bisceopwyrt and glæppe and ribbe and gearwe, Lch. iii. 292, 5. Ǽlcre namcúþre wyrte dǽl bútan glappan ánon, i. 398, 9. Cf. On glæppan felda, C. D. ii. 411, 20: iii. 227, 34. An gleppan felda, ii. 74, 3
Linked entry: glappe
hláf-brytta
a steward
Entry preview:
One who distributes food to a household, a steward, [cf. gleáw þeów þone geset hys hláfurd ofer his híred, ðæt hé him on tíde mete sylle, Mt. 24, 45] Eádgifu gefreóde Ælfgiðe Birhsies dohtor hláfbryttan, C.D.B. iii. 537, 10; Cht. E. 255, 18
huntnaþ
Entry preview:
Dele second passage, and add Harold þóhte þone kingc Eádward þár tó habbenne for huntnoðes (huntoðes, v. l. ) þingon, Chr. 1065 ; P. 190, 28. Wearð se cyng Willelm on huntnoðe fram his ánan men mid ánre flá ofsceoten, 1100; P. 235, 16
hús-bonda
Entry preview:
þonne gé tó gereorde gelaðode beóð, ne sitte gé on þám fyrmestam setlum, þe lǽs ðé árwurðra (honoratior te. Lk. 14, 8) wer æfter ðé cume, and se húsbonda (-bunda, v. l. ) háte þé árísan and rýman þám óðrum, Mt. 20, 28. Add
in-ylfe
Entry preview:
Innifli (in-) interamen, Txts. 69, 1059. Inilfe, Wrt. Voc. ii. 70, 33. Innelfe extis, 31, 67. On inlicum inelfum (-elmum) in imis ilibus i. visceribus, Hpt. Gl. 429, 64. Him mon selle góse innefle, Lch. ii. 176, 24. Wiccgan innelbe, 134, 4
mete-leás
Entry preview:
Ne mihte Iúdas meteleás þǽr ábídan, Hml. S. 25, 447. Hié ( the Danes) sǽton on þám íglande . . . oþ þone first þe hiú wurdon swíþe meteleáse, Chr. 918; P. 98, 32. Þá león leofodon be hungre seofon niht meteleáse, Hml. S. 16, 82. Add
nǽder-cynn
Entry preview:
A kind of snake Cwóman hornede nǽdran, carastis ꝥ nǽdercyn, Nar. 13, 16. Saga mé hwæt nǽddercynna sí on eorðan. Ic ðé secge, feówer and þrittig. Sal. K. 204, 7. Wið scorpiones stingc and wið ealra nǽddercynna slitas, Lch. i. 304, 18
náwiht-lic
Entry preview:
Ongeán þám ingehýde se deófol syleð nytennysse náhtlicum mannum (worthless men), and eác þæt hý híwigon þæt hý ingehýd habban, Wlfst. 59, 15. Swá se gesibsuma wer swýdor blissað on góde, swá áswindeð se níðfulla swýðor tó náhtlicum ðingum, Hex. 46, 28
ofer-sceáwian
Entry preview:
Ep̃s is . . . on Englisc sceáwere, for þám þe hé is geset tó þám ꝥ hé ofersceáwian sceole mid hys gýmene þá lǽwedan, O. E. Hml. i. 303, 22. Biscop sceal. . . beón his leóda hyrde . . . ealle ofersceáwigende, Hml. Th. ii. 320, 6. Add
sǽ-flód
Entry preview:
Add Hér is seó endebyrdnes mónan gonges and sǽflódes. On ðreóra nihta ealdne mónan wanað se sǽflód oþ ꝥ se móna bið .xi. nihta eald. Of xi. níhta ealdum mónan weaxeð se sǽflód oþ .xviii. nihta ealdum mónan, Angl. xi. 6, § 5