Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

húsel-fæt

Entry preview:

Add: — Nelle wé ꝥ in cyrcean mon ǽnig þing inne healde, bútan þá þe tó þǽre cyrcean frætwum belympað, ꝥ is hálige béc, and húselfata, and mæssereáf . . . Ll. Th. ii. 406, 33

hord-fæt

Entry preview:

Add: — Búrþén cancellarius vel scriniarius [hordfæt scrinium vel cancellaria, Angl. viii. 452, omitted after], Wrt. Voc. i. 61, 3

leóht-fæt

Entry preview:

Léhtfaet lanterna, Wrt. Voc. ii. 112, 49. Leóhtfæt lampas, i. 284, 33: lampas vel lucerna vel lanterna, 81, 30. Leóhtfætes lanternę, ii. 52, 2. Man sceal habban . . . leóhtfæt, blácern, Angl. ix. 264, 21. Add

máþum-fæt

Entry preview:

Hé bereáfode Godes templ and fela goldhordasforð mid him gelæhte, and ðá hálgan máðmfatu and ꝥ mǽre weófod, Hml. S. 25, 12. Add

sealt-fæt

Entry preview:

Add: [v. N. E. D. saltfat]

siþ-fæt

Entry preview:

Add Ǽghwylc crísten mann smeáge on him sylfum hú nearo se síðfæt bid þǽre synfullan sáwle, Verc. Först, 138, 15. Þara rihtwísra wæg is gerihtlǽced, and þǽra hálgena síðfæt is gegearcod uia justorum recta facta est, ei iter sanctorum preparata est, Hml

stór-fæt

(n.)
Grammar
stór-fæt, es; n.
Entry preview:

A censer Ðonne þú stórfæt habban wille, þonne wend þú þíne hand ofdúne and wege hí swilce þú stýre, Tech. ii. 120, 14

wæter-fæt

(n.)
Grammar
wæter-fæt, es; n.

A vessel for water, a water-pot

Entry preview:

A vessel for water, a water-pot Wæterfæt ydria, Ælfc. Gr. 9, 56 ; Zup. 68, 4 : ydriavel soriscula, Wrt. Voc. i. 25, 12. Ðæt wíf forlét hyre wæterfæt ( hydriam ), Jn. Skt. 4, 28. Ðǽr wǽron áset six stǽnene wæterfatu (hydriae), 2, 6 : Homl. Th. ii. 56,

ele-fæt

Entry preview:

Hé hét áwurpan út þæt glæsene fæt mid ele mid ealle . . . hét eft áhebban þæt elefæt, 178, 31. Oelefæt full smirinise alabastrum ungenti, Lk. L. 7, 37. Add

æced-fæt

(n.)
Grammar
æced-fæt, es; n.

An acid-vata vinegar-vesselacetabulum

Entry preview:

An acid-vat, a vinegar-vessel; acetabulum, Wrt. Voc. 25, 21

récels-fæt

(n.)
Grammar
récels-fæt, es; n.
Entry preview:

A censer Þriéféte rícelsfæt cythropodes, Wrt. Voc. ii. 15, 60. Nim ðín récelsfæt tolle thuribulum, Num. 16, 46. Fýr ofslóh ða óðre ðe offrodon ðone stór ðǽr hig heóldon ða récelsfatu, 16, 35

ealu-fæt

(n.)

an ale-vat

Entry preview:

an ale-vat, Som. Ben. Lye

gold-fæt

(n.)
Grammar
gold-fæt, es; n.
Entry preview:

A golden vessel Godes goldfatu God's golden vessels, Cd. 212; Th. 262, 36; Dan. 755

glæs-fæt

(n.)
Grammar
glæs-fæt, es; n.

A glass vessela glass

Entry preview:

A glass vessel, a glass He sende him glæsfæt full wínes misit ei calicem vini, Bd. 5, 5; S. 618, 12

Linked entry: fæt

sealm-fæt

Entry preview:

n sealmfatum translates in vasis psalmorum, Ps. Th. 70, 20

sealt-fæt

(n.)
Grammar
sealt-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel for salt, a salt-cellar Sealtfæt salinare vel salinum, Wrt. Voc. i. 26, 59: vas salis, 290, 23: Anglia ix. 264, 18. Se Hǽlend bestang ðone hláf on ðæt sealtfæt ðe him beforan stód, Homl. As. 163, 254

seolfor-fæt

(n.)
Grammar
seolfor-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel of silver Seolforfatum argenteis vasis, Bd. 4, 1; S. 563, 21

síþ-fæt

(n.)
Grammar
síþ-fæt, es ;
Entry preview:

in sing. generally masc., in pl. neut. a journey, expedition 'Se síþfæt is ðyder tó lang, and ðone weg ic ne con.' Drihten him tó cwæþ : 'Andreas ic ðínne síþfæt gestaþelode,' Blickl. Homl. 231, 26-8 : Andr. Kmbl. 840

Linked entry: fæt

scip-fæt

(n.)
Grammar
scip-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel in the form of a ship Húseldisc patena, scipfæt cimbia (the word occurs under the heading nomina vasorum ), Wrt. Voc. i. 25, 32. Cf. Hec acerra a schyp for censse, 230, col. 2. Wright has the following note on this entry: The nef, a vessel

stán-fæt

(n.)
Grammar
stán-fæt, es; n.
Entry preview:

A stone vessel On stánfate gehíded, Wald. 62. Com wíf hæbbende stánfæt ( alabastrum ), Mk. Skt. Rush. 14, 3. Miððý gebrocen wæs ðæt, stánfæt, Lind. 14, 3