Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-heardian

(v.)
Grammar
a-heardian, p. ode; pp. od; v. intrans.

To harden ⬩ grow hard ⬩ become inured to anything ⬩ to last ⬩ hold out ⬩ endure ⬩ durare ⬩ perdurare ⬩ indurescere

Entry preview:

To harden, grow hard, become inured to anything, to last, hold out, endure; durare, perdurare, indurescere On swá mycelre geþræstnesse and forhæfednesse módes and líchoman aheardode and awunode he hardened and continued in so great contrition and restraint

be-heáfdian

(v.)
Grammar
be-heáfdian, p. ode ; pp. od,; v. trans. [be, heáfod, head]

To BEHEAD ⬩ decollare

Entry preview:

To BEHEAD; decollare He beheáfdode Iohannem decollavit Iohannem Mt. Bos. 14, 10 : Judth. 12; Thw. 25, 32; Jud. 290

Linked entries: heáfdian be-fótian

for-heardian

(v.)
Grammar
for-heardian, p. ode; pp. od

To harden ⬩ become hard ⬩ indūrăre

Entry preview:

To harden, become hard; indūrăre He forheardaþ and fordrugaþ indūret et arescat, Ps. Lamb. 89, 6

ge-heálgian

(v.)
Grammar
ge-heálgian, p. ode; pp. od

To consecrate ⬩ hallow ⬩ consecrāre ⬩ sacrāre

Entry preview:

To consecrate, hallow; consecrāre, sacrāre Theodór bisceop on Hrófes ceastre Quchelm to bisceope geheálgode Theodōrus in cīvĭtāte Hrofi Cuichelmum consecrāvit episcŏpum, Bd. 4, 13; S. 581, 8. Ðǽr se bisceop towearp and fordyde ða wigbed ðe he sylf ǽr

á-heardian

(v.)
Entry preview:

Add: physical Twǽgen healfa hláfas ic bróhte ... ádruwodon hí swá swá stán and áheardodon, Hml. S. 23 b, 520. Seó hýd ne mihte áheardian, 35, 162: Lch. ii. 250, 4. Hire wæs áweaxen swá áheardod hýd ( obdurata cutis ) swylce olfendan, Gr. D. 287, 4.

Linked entry: heardian

for-heardian

(v.)
Entry preview:

Ǽr þon ðe hé þone forheardodan swile gehnesce, Lch. ii. 212, 18. Add

ge-healdend

(n.)
Grammar
ge-healdend, es; m.
Entry preview:

One who keeps or saves, who does not spend Mǽden . . . geswincful, gehealdend a maiden . . . laborious, that takes care of her money Lch. iii. 192, 23

ge-heálgian

(v.)
Entry preview:

In l. 4 for 13 read 12

ríce-healdend

(n.)
Grammar
ríce-healdend, (?), es; m.
Entry preview:

A ruler Alfwold . . . mid rihte and mid gerisenum rícehealdend (ríce healdende?) Athelwaldo . . . rite regimina regenti, Guth. Gr. 104, 4

wiþ-heardian

(v.)

to make obdurate

Entry preview:

to make obdurate Nylle gé wiðheardian (obdurare) heortan eówre, Ps. Spl. 94, 7

be-heáfdian

(v.)
Entry preview:

Hí beheáfdodon þone cempan, Hml. S. 19, 123: Hml. Th. i. 402, 17. Beheáfdian hine [geseón] gestreón getácnað to see one's self beheaded in a dream betokens gain, Lch. iii. 212, 13. ꝥ hí í Hí lǽdan tó beheáfdianne, 75, 23. Tó beheáfdigenne, Hml. S. 19,

be-healdend

(n.)
Grammar
be-healdend, es; m.
Entry preview:

A beholder, spectator Geflit cymeð þám behealdendum in quaestionem ueniat intuentibus, Bd. I. I; Sch. 9, 18

Linked entry: healdend

duru-healdend

(n.)
Grammar
duru-healdend, (dure (-a)-), es; m.
Entry preview:

A door-keeper Durehaldend (dura-. R.) ł dureueard ostiaria, Jn. L. 18, 17

á-healtian

(v.)
Entry preview:

to halt; claudicare, Ps. L. 17, 46

Linked entry: healtian

ymb-heápian

(v.)
Grammar
ymb-heápian, p. ode

To crowd about, surround in crowds

Entry preview:

To crowd about, surround in crowds Ymbheápiendum glomerantibus, Wrt. Voc. ii. 40, 52. Ymbheápod glomeratus (the passage is :-- Lucifer parasitorum sodalibus vallatus et apostatarum satellitibus glomeratus, Ald. 10), 76, 31

Linked entries: heápian ymb-hípan

a-heáwan

(v.)
Grammar
a-heáwan, p. -heów; pp. -heáwen

To hew or cut out or off ⬩ hew down ⬩ prepare by cutting ⬩ mate smooth ⬩ plane ⬩ excidere ⬩ resecare ⬩ succidere ⬩ levigare

Entry preview:

To hew or cut out or off, hew down, prepare by cutting, mate smooth, plane; excidere, resecare, succidere, levigare On hys niwan byrgene, ða he aheów on stáne in monumento suo novo, quod exciderat in petra. Mt. Bos. 27, 60. On aheáwene byrgene in monumento

be-heáwan

(v.)
Grammar
be-heáwan, bi-heáwan; p. -heów; pp. -heáwen

To beat ⬩ bruise ⬩ hew ⬩ cut off ⬩ to separate from ⬩ deprive of ⬩ tundere ⬩ heów ⬩ cædendo privare ⬩ amputare

Entry preview:

To beat, bruise, hew or cut off, to separate from, deprive of; tundere, heów; cædendo privare, amputare Beheáwene mid swingellan tunsi per flagella Past. 36, 5; Hat. MS. 47 b, 15. Heáfde beheáwan to behead Bt. Met. Fox 1, 85; Met. 1. 43. Hwonne me wráþra

Linked entries: be-heówe bi-heáwan

for-heáwan

(v.)
Grammar
for-heáwan, p. -heów; pp. -heáwen

To hew ⬩ cut down ⬩ cut in pieces ⬩ slaughter ⬩ concīdĕre ⬩ occīdĕre

Entry preview:

To hew or cut down, cut in pieces, slaughter; concīdĕre, occīdĕre Hý forheówan Heaðóbeardna þrym they slaughtered the host of Heathobeards, Scóp. Th. 99; Wíd. 49: Byrht. Th. 135, 9; By. 115

bi-heáwan

(v.)
Grammar
bi-heáwan, p. -heów; pp. -heáwen

To hew or cut off, to deprive of ⬩ cædendo privare

Entry preview:

To hew or cut off, to deprive of; cædendo privare Iohannes bibeád heáfde biheáwan commanded to cut off John's head, Exon. 70 a; Th. 260, 10; Jul. 295

á-heáwan

Entry preview:

Se hálga wolde áheáwan ǽnne pínbeám ... Ðá hǽðenan áheówon þæt treów þæt hit sáh tó ðám hálgan were, Hml. Th. ii. 508, 22-34. Ic him hét þá honda of áheáwan, Nar. 17, 1. Áheáwen cesa, i. abscisa, occisa , Wrt. Voc. ii. 131, 2. Áhǽwenum absciso , An.

Linked entry: heáwan