Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hrisel

(n.)
Grammar
hrisel, hresl, es; m. [?]

A shuttleradius

Entry preview:

A shuttle; radius Hrisl radiolum, Ælfc. Gl. 110; Som. 79, 54; Wrt. Voc. 59, 25: radium, Wrt. Voc. 281, 75. Hresl [hrefl. Wrt.] radius, 66, 12. Hrisil, Exon. 109 a; Th. 417, 20; Rä. 36, 7

Linked entry: hrefl

sadian

(v.)
Entry preview:

Add Hrefen his briddas gelómlíce sadað mid metton corvus suos pullos frequenti cibo reficit, Chrd. 96, 7. Cf. seddan

forþ-fæderen

(adj.)
Entry preview:

paternal Hrefen gesihð his briddas hwítes bleós ... gýmð hwonne hí æfter heora forðfæderene ( paterno colore ) sweartion, Chrd. 96, 6

Linked entry: fæderen

carte

Entry preview:

Sum hrefen þá cartan genam . . . geseah hé þone hrefen þá cartan beran . . . hangode seó carte on þám hreóde. . . and hé sóna féng tó þǽre cartan, Guth. 48, 22-50, 18. Hé sceáwode þá cartan and clypode tó ðám wífe: 'Þeós carte is ádílegod,' Hml.

hræfn

(n.)
Grammar
hræfn, a raven.
Entry preview:

Ðá cóm þǽr sum hrefen ( corvus ) inn; sóna swá hé þá cartan geseah, þá genam hé hig sóna and gewát mid on þæne fenn, Guth. Gr. 140, 5. Hí sǽdon þæt seó glóf of ánes hrefnes múþe feólle, 145, 27.

rówan

Entry preview:

Hí hreówan (reówon, v. l. ) tó Grantanceastre, 20, 78. ' Swá se hrefen þurh þá fennas upp áflígeð, swá þú him æfter rów'. . . Hé tó scipe eóde . . . Mid þý hé þurh þá fenland reów, Guth. Gr. 141, 12-16. Hé ágan rówan oð ꝥ hé becóm tó Antiochiam, Ap.

galan

Entry preview:

Voc. ii. 86, 66: 19, 6. of the ery of a bird Hrefen uppe gól, El. 52. Siððan þú gehýrde galan geomorne geác on bearwe, Bo. 22. of a trumpet. Cf. singan Hié bearhtm ongeáton gúðhorn galan, B. 1432

feónd

an enemyfoefienddevil

Entry preview:

Se feónd (the raven; cf. hrefen . . . wælfel, El. 53) gespearn fleótende hreáw, Gen. 1447. Nelle ic þyssum fýnd leng árian, Bl. H. 179, 16. a hostile spirit, fiend, devil Wé witan ꝥ þyses menniscan cynnes fýnd áblende eówre heortan, Bl. H. 151, 33.

fen

mudmiredirtfen

Entry preview:

Swá se hrefen þurh þá fennas upp áflígeð, swá þú him æfter rów, Guth. 50, 10

wésten

(n.)
Grammar
wésten, wésten[n], wéstern (in northern dialect), es, e ; m. f. n.
Entry preview:

Se hrefen fédde Héliam, ðam eode hé tó ðam wésterne (-nne?), and him þénode, Salm. Kmbl. p. 202, 9. On woesterne, Rtl. 56, 27. Ofer wéstenne ( chaos ), Cd. Th. 8, 16; Gen. 125. On ðæt wésten in desertum, Ex. 4, 27: in solitudinem 5, 3.