Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Lǽden

Entry preview:

Add:

lǽmen

Entry preview:

In l. 8 read lǽmena for lǽmina (v. Wülck. Gl. 404, 39), and add Se líchoma lǽmen is, for ðám þe hé of ðám geworht wæs, Verc, Först. 148, 21. Ðá ðæs æfter sexténe geárum forlét hé þone lǽmnan ofn ðæs menniscan líchoman, Shrn. 50, 33

lǽcnan

(v.)

to tend

Entry preview:

to tend Lǽcnende procurans, Wrt. Voc. ii. 90, 72

Lǽden

(adj.)
Grammar
Lǽden, adj.

Latin

Entry preview:

Latin Léden latinus, Ælfc. Gr. 38; Som. 41, 32. Ealle naman lédenre sprǽce [lédensprǽce, MS. O.] ðe on a geendiaþ all latin nouns that end in a, 7; Som. 6, 55. Ða gemetu gebyriaþ tó lédenum leóðcræfte metres belong to latin poetry, 50; Som. 51, 66. On

lǽlian

(v.)

livescere

Entry preview:

to become black and blue; livescere, Wrt. Voc. ii. 50 41

lǽmen

(adj.)
Grammar
lǽmen, adj.

earthen

Entry preview:

Made of clay, earthen Lǽmen fæt lagena, Ælfc. Gl. 26; Som. 60, 93; Wrt. Voc. 25, 33. Lémen fet vas fictile, Kent. Gl. 1001. Lǽmen crocca testa, Ps. Th. 21, 13. Lǽmen fæt a vessel of earth, Exon. 74 a; Th. 277, 2; Jul. 574 : L. Ath. iv. 7; Th. i. 226,

lǽsian

(v.)

Similar entry: lǽswian

læccan

Entry preview:

Add:

Lǽden

(adj.)
Grammar
Lǽden, adj.
Entry preview:

On Lýdenre sprǽce, Angl. viii. 313, 19. Add

lǽlian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to hurl a dart (?) Ꝥte nales ðá sweartan deóblu in mínre sídan léligen, swá swá gewuniað, scytas ut non tetri daemones in latera mea librent, ut solent, iacula, Lch. i. lxxiii, 33. to get black and blue Æfestian, lǽlian libescant (cf. lǽl

lǽca

(n.)
Grammar
lǽca, an; m.

A leechdoctorphysician

Entry preview:

A leech, doctor, physician Se lǽca ðe sceal sáre wunda wel, gehǽlan hé mót habban góde sealfe ðǽrtó the doctor who has to make a good cure of painful wounds, must have good salve for the purpose, L. Pen. 4; Th. ii. 278, 15: 5; Th. ii. 278, 20

-lǽca

(suffix)

Similar entry: ag-lǽca

-lǽte

(adj.; suffix)
Grammar
-lǽte, adj.

Similar entry: ǽ-lǽte

lǽwa

Entry preview:

Hé is mín lǽwa hic me tradet Hml. . Th. ii. 244, 5. Hwílon cweþað preóstas ꝥ Crístes lǽwa . . . mage wið Críst hine betellan, swilce hé neádunge gefremode ꝥ fácn wið hine, Hml. S. 27, 157. Add

-lǽte

(suffix)

Similar entry: æ-lǽten

lǽwa

(n.)
Grammar
lǽwa, an; m.

A betrayertraitor

Entry preview:

A betrayer, traitor Lǽwa proditor vel traditor, Wrt. Voc. 85, 43. Judam scarioð se wæs lǽwa [hléga, Lind] iudam scarioth qui fuit proditor, Lk. Skt. 6, 16. His lǽwa him tácen sealde dederat traditor ejus signum eis, Mk. Skt. 14, 44: Homl. Th. ii. 246

Linked entry: be-lǽwa

-lǽte

(suffix)
Entry preview:

Substitute <b>-lǽte;</b> sbst

læþ

(v.)
Entry preview:

Presumat, i. audeat læþ (= geþrístlǽ[h]þ?), An. Ox. 955

-lǽca

(suffix)
Entry preview:

For ag-lǽca l. ág-lǽca, and add:

freó-lǽta

(n.)
Grammar
freó-lǽta, (and -lǽte, an; f.?).
Entry preview:

Frióléta vernaculus, Wrt. Voc. ii. 123, 35: libertus, 112, 80. Fríglǽta, 51, 2. Friólétan libertabus, 112, 72. Fríglǽtan, 51, 1. Add