Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-metan

Entry preview:

Th. i. 226, 12. to apportion by measure Gemet ꝥte metende gié biðon eft gemeten iúh bið, Lk. L. 6, 38. (Goth, ga-mitan: O. H. Ger. ge-mazzon.)

éfen-mete

(n.)
Grammar
éfen-mete, es; m.

Even-meat, supper cœna

Entry preview:

Even-meat, supper; cœna. Som. Ben. Lye

ést-mete

(n.)
Grammar
ést-mete, es; m.

Delicate meat, dainties, luxuriesdelĭcātus cĭbus, daps, dēlĭciæ

Entry preview:

Delicate meat, dainties, luxuries; delĭcātus cĭbus, daps, dēlĭciæ Ðeós sand oððe éstmete hæc daps, Ælfc. Gr. 9, 54; Som. 13, 20. Seó wuduwe ðe lyfaþ on éstmettum. heó ne lyfaþ ná, ac heó is deád. Ðeós Anna, ðe we embe sprecaþ, ne lufude heó ná éstmettas

bleó-mete

(n.)
Grammar
bleó-mete, es; m.

A delicacy

Entry preview:

A delicacy Þú gegearwodest þé wiste and bleómettas tu tibi delicias praeparas, Gr. D. 99, 18

Linked entries: mete bleó-fæstnes

á-metan

Entry preview:

Syndon betwyh þám twám mynstrum þreóttýne mila ámetenra (-metene, v. l. ], Bd. 4, 23; Sch. 480, 14. Ámetenra demetarum, Wrt. Voc. ii. 28, 18. to mete out justice, &c. Eów bið ámeten swá swá gé ámǽton, Hml. Th. ii. 322, 4

mete-sacca

Grammar
mete-sacca, met-[?]sacca, an; m.

A kind of measure

Entry preview:

A kind of measure Metesacca legula (ligula mensuræ genus quod alio nomine cochlea dicitur et est octava pars cyathi) vel coclea, Wrt. Voc. i. 26, 62

Linked entry: rǽdere

mete-áfliúng

(n.)
Grammar
mete-áfliúng, e; f.

Atrophyatrophia

Entry preview:

Atrophy; atrophia, Wrt. Voc. i. 19, 44

mete-bælg

(n.)
Grammar
mete-bælg, es; m.

A bag for foodwallet

Entry preview:

A bag for food, wallet Búta metbælge (met-bælig, Lind.) sine pera, Lk. Skt. Rush. 22, 35

mete-fætels

(n.)
Grammar
mete-fætels, es; m.

A wallet

Entry preview:

A wallet Metefætels sitarchia, Wrt. Voc. i. 16, 39

mete-fisc

(n.)
Grammar
mete-fisc, es; m.

An edible fish

Entry preview:

An edible fish Ðes metefisc hic mugil, Ælfc. Gr. 9, 8; Som. 9, 10

mete-gafol

(n.)
Grammar
mete-gafol, es; n.

Tax or rent paid in food

Entry preview:

Tax or rent paid in food On sumen lande gebúr sceal syllan huniggafol, on suman metegafol, on suman ealugafol, L. R. S. 4; Th. i. 434, 32

mete-seax

(n.)
Grammar
mete-seax, es; n.

A meat-knifeknife used in cutting fooddagger

Entry preview:

A meat-knife, knife used in cutting food, dagger Hiene mid heora metseacsum ofsticedon, Ors. 5, 12; Swt. 244, 18

Linked entry: met-seax

mete-swamm

(n.)
Grammar
mete-swamm, es; m.

An edible mushroom

Entry preview:

An edible mushroom Metteswam fungus vel tuber, Wrt. Voc. i. 31, 52

mete-útsiht

(n.)
Grammar
mete-útsiht, e; f.

A disease which causes food to pass the bowels without digestion

Entry preview:

A disease which causes food to pass the bowels without digestion Meteútsiht lienteria (λειεντερία ), Wrt. Voc. i. 19, 54. Meteútsihþ, ii. 53, 75

Linked entry: út-siht

smeá-mete

(n.)
Grammar
smeá-mete, es; pl. -mettas; m.

A delicacy

Entry preview:

A delicacy On ðás tíd (Lent) sceal beón forhæfednes gehwylcra smeámetta L. E. I. 40; Th. ii. 438, 9. Disc mid cynelícum mettum (smeámettum, MS. B.) gefylled discus, regalibus epulis refertus Bd. 3, 6; S. 528, 15

undern-mete

(n.)
Grammar
undern-mete, es; m.

Food eaten in the morningbreakfast

Entry preview:

Food eaten in the morning, breakfast Under-mete prandium, ǽfenmete cena, Wrt. Voc. i. 290, 65. Uton brúcan ðisses undernmetes swá ða sculon ðe hiora ǽfengifl on helle gefeccean sculon prandete tamquam apud inferos coenaturi, Ors. 2, 5; Swt. 86, 1. Undernmete

Linked entry: undern-gereord

ge-métnes

(n.)
Grammar
ge-métnes, -ness, e; f.

A finding, discoveryinventio

Entry preview:

A finding, discovery; inventio Se dæg heora þrówunga ge heora líchoman gemétnesse mid árwurþre weorþunge on ðám stówum mǽrsode syndon dies passiōnis vel inventiōnis eōrum congrua illis in lŏcis vĕnĕrātiōne celebrātur, Bd. 5, 10; S. 625, 18

wiþ-meting

(n.)
Grammar
wiþ-meting, e; f.

Comparison

Entry preview:

Comparison Wiðmetincg comparatio, Scint. 194, 13. Of wiðmetincge ex comparatione, 103, 9

Linked entry: -meting

ge-méting

Entry preview:

Add: meeting, v. ge-métan; A. the coming together of two or more persons On gemétinge in conveniendo, Bl. Gl. Æt gemétinge, Ll. Th. ii. 424, 30. Hé hí tó him genam and clypte, and hí ealle þancunge dydon for heora gemétinge, Hml. S. 30, 384. (l a) a

ge-métnes

Entry preview:

On ðone þryddan dæg þæs mónþes byþ mǽrsod Scé Stephanes líchoman gemétnes, Shrn. 113, 2. Add