eder-gong
Entry preview:
Substitute: A going into an enclosed place (?), a taking refuge Þǽr ( in heaven ) nǽfre hreów cymeð, edergong fore yrmþum, Cri. 1676
on-útan
Entry preview:
Outside, out-of-doors Æt hám gebring, and nǽfre in on þone mon, sceafe ꝥ gréne onútan, Lch. ii. 292, 27
of-linnan
to cease, leave off ⬩ discedere
Entry preview:
to cease, leave off Ðæt wæter oflan and má of heora múþe hit ne eode the water stopped, and it no longer came out of the mouth of the image Blickl. Homl. 247, 8
Linked entry: linnan
wiþ-drífan
To repel
Entry preview:
To repel Nǽfre wiðdrifeþ Drihten úre his ágen folc non repellet Dominus plebem suam, Ps. Th. 93, 13: 94, 4
deór-líc
Bold ⬩ fortis
Entry preview:
Bold; fortis Breca nǽfre git swá deórlíce dǽd gefremede Breca never yet performed such a bold deed, Beo. Th. 1174; B. 585
eder-gong
A home-seeking ⬩ desīdĕrium dŏmus
Entry preview:
A home-seeking; desīdĕrium dŏmus Ðǽr nǽfre cymeþ edergong there never comes a home, Exon. 32 b; Th. 102, 21; Cri. 1676
tǽl-lic
Entry preview:
Add: blameable, reprehensible Gif ǽnig bið gemét teállic si quisque repertus fuerit reprehensibilis, R. Ben. I. 9, 54, 7. Þǽr ma[n] wógerlice leóð and tǽllice singe ubi amatoria et turpia cantantur, Chrd. 78, 34
swerigend-líc
Entry preview:
Pertaining to swearing:?-Sume (adverbia) synd jurativa, ðæt synd swerigendlíce, per ðurh . . . Má syndon swergendlíce adverbia, ac hwæt sceolon hí gesǽde, nú wé swerian ne móton? Ælfc. Gr. 38; Zup. 227, 3-11
cwéne
Entry preview:
and add: a quean, woman (with unfavourable sense) Hiene án cwene sceát þurh þæt þeóh, Ors. 3, 7; S. 118, 3. Nis preóstes cwene ǽnig óðer bútan deófles grin, Ll. Th. ii. 336, 25. Wylt ðú hit eal ðǽre cwenon syllan?, Lch. iii. 428, 2. Sume mæssepreóstas
líþ-wyrde
Entry preview:
Of gentle speech Hé wæs líðwyrde on þǽre tide þe hé wolde þæt ic nǽfre in écnesse nǽre mid wordum getyrged, Nap. 84
on-lúcan
Entry preview:
Add Ðonne seó cest bið onlocen, þonne cymeð ðǽr upp wunderlic stenc, Shrn. 67, 27. add Hé ús má onlýhð, nú ús bóceras beteran secgað, lengran lyftwynna, Exod. 529. Se Wísdóm wordhord onleác. Met. 6, 1
bearn
Entry preview:
Bearn soboles, bearn (má = pl.) liberi, Wrt. Voc. i. 72, 26, 27: pignus, ii. 66, 64. Bearna bearn pronepotibus, 76, 69. Nefena bearnum, An. Ox. 850. Betwuh bearnum inter natos, Wrt. Voc. ii. 46, 46. Add
ge-bréfan
Entry preview:
To state briefly, epitomize: Gif hwylcum cnihte lyste má þinga and deópra gesetnyssa be him witan þonne wé hér habbað gebréued, Angl. viii. 308, 11. Nú wé þás þing habbað sceortlíce gebréued, 322, 22. —
Linked entry: -bréfan
weorold-fægerness
Entry preview:
Earthly fairness Seó hine lǽrde ðæt hé nǽfre Godes geleáfan forléte, and ðæt nǽnig woruldfægernes ǽfre his geðóht oncerde, Shrn. 59, 31
fífel-streám
The frightful or horrid stream ⬩ the ocean ⬩ ōceănus
Entry preview:
The frightful or horrid stream, the ocean; ōceănus Nǽnigne merehengesta má ðonne ǽnne ferede on fífelstreám he led not more than one of the sea-horses on the ocean, Bt. Met. Fox 26, 51; Met. 26, 26
á-blissian
Entry preview:
to moke glad God ne byð nǽfre geblissod (áblissod, v. l.) mid earmra manna cwale Deus miserorum cruciatu non parcitur Gr. D. 335, 14
fulwa
Entry preview:
A fuller Hire bróhte Godes engel swylcne gerelan swylcne nǽfre nǽnig fulwa, þæt is nǽnig webwyrhta, þæt mihte dón on eorðan, Shrn. 56, 9
ge-brytsnian
Entry preview:
to distribute, spend Nǽfre welan ne beóð bútan synne begytene, ne nán þá eorðlican þing ne mæg bútan synne gebrytsnian, E.S. viii. 473, 33
Linked entry: brytsnian
ge-flog
Entry preview:
Infectious disease Ꝥ nǽfre for gefloge feorh hé gesealde, syþðan him mon mægðan tó mete gegyrede, Lch. iii. 34, 9. Cf. on-flyge
Linked entry: -flog
un-þancfull
Entry preview:
Ne sceall ic nǽfre læng unþancfull þǽre þegnurge mé onýwan þám were viro illi ingratus apparere non debeo, Gr. D. 343. 11. Add