Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

steor-sceáwere

(n.)
Entry preview:

The passage to which the gloss belongs is: Vitam fato fortunae et genesi gubernari juxta mathematicorum constellationem arbitratur, Ald. 35, 37. Perhaps steorrscéwere is an alternative gloss for mathematicus. Similar entries Cf. steor-gleáw (occurring

steór-setl

Entry preview:

Steórsetl pupim. An. Ox. 43, 11. Add

steór-sprǽc

(n.)
Grammar
steór-sprǽc, e; f.
Entry preview:

Reproof, rebuke Swá swá man ná hæbbende on múðe his steórspréca (streór-, MS.) ut homo non habens in ore sno increpationes, Ps. Rdr. 37, 15

steor-wiglere

(n.)
Grammar
steor-wiglere, es; m.
Entry preview:

An astrologer Ste(o)rwigleras mathematici, An. Ox. 55, 8

Linked entry: wiglere

stǽr

(n.)
Grammar
stǽr, stér, steór, es; n.
Entry preview:

A history; historia Tó eallum ðe ðis ylce stǽr becyme úres cynnes tó rǽdanne omnes ad quos haec eadem historia pervenire poterit nostrae nationis legentes, Bd. pref.; S. 472, 33. Ðæt getæl ðæs hálgan stǽres and spelles ... Song hé eall ðæt stǽr Genesis

ge-stýran

(v.)
Grammar
ge-stýran, -stíran, -steóran, -stióran, -stiéran; p. de; pp. ed [stýran to steer, rule]

To steerdirectrulecorrectrestrainwithholdrĕgĕrecorrĭgĕrecŏhĭbērerĕtĭnēre

Entry preview:

To steer, direct, rule, correct, restrain, withhold; rĕgĕre, corrĭgĕre, cŏhĭbēre, rĕtĭnēre Meaht ðú Adame eft gestýran thou mightest afterwards rule Adam, Cd. 27; Th. 36, 8; Gen. 568: Ors. 3, 1; Bos. 52, 36. Hám cymeþ nefne him holm gestýreþ he will

Saturnus

(n.)
Grammar
Saturnus, Saturnes; m.

Saturn the god

Entry preview:

Tó ðam cealdan stiorran ðe wé hátaþ Saturnes steorra (cf. Met. 24, 31, where the star is called Saturn: ðone steorran Saturnus londbúende hátaþ), Bt. 36, 2; Fox 174, 13. the name occurs often in the Dialogue of Salomon and Saturn

leóht-berende

(adj.)
Entry preview:

Steorra leóhtberende lucifer, Ps. Lamb. 109, 3. Add

sunne-beám

(n.)
Grammar
sunne-beám, es; m.
Entry preview:

A sun-beam Hér æteówede cometa se steorra, and scán iii móuðas swilce sunnebeám, Chr. 678; Erl. 41, 5

Linked entry: sunn-beám

bóc-léden

Grammar
bóc-léden, l. -leden,
Entry preview:

Se steorra þe mon on bóclǽden (on Læden, v. l. ) hǽt cometa, Chr. 892; P. 82, 31. Seó dún is on bócleden geháten Armenia, E. S. viii. 477, 4. and add: -læden

leóht-beámed

(adj.)
Grammar
leóht-beámed, adj.
Entry preview:

Having bright beams or rays Sind sume steorran leóhtbeámede, fǽrlíce árisende and hrædlíce gewítende, Homl. Th. i. 610, 2

Linked entry: -beámed

ofer-líhtan

(v.)

to outshine

Entry preview:

to outshine Seó sunne oferlíht ealle óðre steorran and geþióstraþ mid hire leóhte, Bt. 9, tit.; Fox xii. 2

úþ-wita

Entry preview:

Weoruldlice úðwitan (sapientes mundi) sǽdan ꝥ seó tunglene heofon feólle for hire swiftnysse gif þá seofon dweligendan steorran hyre ryne ne wiðhæfton, Angl. vii. 12, 110. Add

sǽ-beorh

(n.)

>a sea-hill

Entry preview:

>a sea-hill, a hill or cliff against the sea Ealle geríman stánas on eorþan, steorran on heofonum, sǽbeorga sand (MS. sund; but cf. Ic ðínne ofspring gemenigfylde swá swá steorran on heofenum and swá swá sandceosol on sǽ,Gen. 22, 17), Cd.

wiþer-sínes

(adv.)
Grammar
wiþer-sínes, (-sýnes); adv.

Withershinsbackwards

Entry preview:

Withershins Similar entries (v. widder-sinnis in Jamieson's Dictionary), backwards Steorran yrnaþ wiþersýnes the course of the stars shall be reversed, Blickl. Homl. 93, 19

Linked entry: wiþer-sýnes

un-gesewen

(adj.)
Grammar
un-gesewen, -gesawen; adj.

Unseeninvisible

Entry preview:

Unseen, invisible Ðá ðá ða tungel-wítegan ðone cyning gecyrdon, ðá wearð se steorra him ungesewen, Homl. Th. i. 108, 29. Ðone ungesewenan ( invisibilem ) engel, Past. 36; Swt. 257, 8. Óðre ungesawene þing mon mót mid áðe gewyrðan, L. O.

Linked entry: un-gesawen

up-ende

(n.; adj.)
Grammar
up-ende, es; m.

The upper endtop end

Entry preview:

The upper end, top end Se steorra Ursa is swíþe neáh ðam upende ðære eaxe summo vertice mundi flectit rapidos Ursa meatus, Bt. 39, 13; Fox 232, 13: Met. 29, 18. At ðas akeres upende, Cod. Dip. Kmbl. iii. 434, 2. Óð ðære foryrðe upende, 419, 33

rǽdes-mann

(n.)
Grammar
rǽdes-mann, es; m.
Entry preview:

Th. 330, 8 : Chr, 1039; Erl. 167, 19. a steward, manager Æt Steorran ðe ðá wæs ðæs kinges rǽdesman, Chart. Th. 339,12

beorhte

Entry preview:

Þú gedést ꝥ hé scínaþ swíþe beorhte, . . . sume beorhtor, sume unbyrhtor, swá swá steorran, Bt. 33, 4; F. 132, 20. Steorran gebirhte, sume þeáh beorhtor, sume unbeorhtor, 34, 5; F. 140, 6. splendidly Beorhte hine gescrý-dan, Lch. iii. 198, 26.

un-beorhte

(adv.)
Grammar
un-beorhte, adv.

Not brightly

Entry preview:

Not brightly Ealle steorran weorþaþ gebirhte of ðære sunnan, sume þeáh beorhtor, some unbeorhtor ( less brightly ), Bt. 34, 5; Fox 140, 6. Sume beorhtor, sume unbyrhtor, 33, 4; Fox 132, 21

Linked entry: beorhte