wésing
Entry preview:
Wésing, gemangcennys ł mencingc confectio, Hpt. Gl. 450, 28. Wésing ł gemang confectio, 449, 61
wealg
Entry preview:
Tie meaning 'insipid, nauseous' is borne out by what follows áspiwen For ðǽm ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðǽm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólað, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ongunne wleccan. The '?'
wearg
Entry preview:
Þá cómon on sumne sǽl ungesǽlige þeófas. . . se hálga wer hí wundorlíce geband . . . ꝥ heora nán ne mihte þanon ástyrian . . . Men þá þæs wundrodon hú þá weargas hangodon, Hml. 8. 32, 211. Add
wéding
Entry preview:
Benedictus lǽrde ꝥ hé scolde gestillan fram þǽre wédunge and ungewittignesse swá mycelre wælhreównysse ( a tantae crudelitatis insaniae), Gr. D. 164, 27. Add
werian
Entry preview:
III.</b> add Þá gecwǽdon hié þæt hié sume hié beæftan wereden, and sume þurh ealle þá truman út áfuhten, Ors. 5, 7 ; S. 230, 21. c. add: cf. in-, fit-warn
wearrig
Callous
Entry preview:
Callous Hé gelóme ðingode for ðæs folces gyltum, bígende his cneówu on gebedum symle, swá ðæt him weóxon wearrige ylas, on olfendes gelícnysse, on his liðegum cneówum, Homl. Th. ii. 298, 26
wéding
Madness, frenzy
Entry preview:
Madness, frenzy Wéding frenesis, Wrt. Voc. ii. 39, 10
werc
Linked entry: dweorg
wirgan
to curse ⬩ maledicere ⬩ to do evil
Entry preview:
Ðone hláford ðæs folces ne wyrg (werig, v. l.: wirig, Ex. 22, 28) ðú, L. Alf. 37; Th. i. 52, 30. Wyrig God and swelt, Homl. Th. ii. 452, 30. Ðone hláford ðæs folces ne werge ðú, L. Alf. 37; Th. i. 52, 30. Ðæt ðú hig wirige, Num. 23, 27.
wecg
Entry preview:
Wecge maleriem, An. Ox. 50, 36. v. gold-, gylding-wecg. Add
-werd
Similar entry: línen-werd
wecg
a wedge ⬩ a mass of metal ⬩ a piece of money
Entry preview:
a wedge Waecg cuneus, Wrt. Voc. ii. 105, 70. Wecg, 15, 49: 137, 29. Treówes on óste nægel oððe wecg on tó fæstnigenne ys arboris nodo clauus aut cuneus infigendus est, Scint. 103, 10. a mass of metal Ǽlces cynnes wecg vel óra oððe clyna metallum, Wrt
wer
Entry preview:
a troop, band Were manipulo (coelestis militiae manipulo, Ald. 50), Wrt. Voc. ii. 83, 2 : 56, 75. In ic wæs cempena láreów, and mid mycclum were ymbseald, nú ic eom ána forlǽten, Homl. Skt. ii. 30, 195
fór-werod
Worn out ⬩ very old ⬩ attrītus ⬩ vĕtus
Entry preview:
Worn out, very old; attrītus, vĕtus Seó endlyfte tíd biþ seó fórwerode ealdnyss the eleventh hour is very late or very great oldness, Homl. Th. ii. 76, 22. On fórwerodre ealdnysse in very old age, 76, 26. Næs his reáf hórig ne tosigen, ne his scós fórwerode
eored-wered
A band, company, multitude ⬩ exercĭtus, lĕgio
Entry preview:
A band, company, multitude; exercĭtus, lĕgio Eóredweredu ðara deófla lĕgiōnes sive exercĭtus dæmonum, Greg. Dial. 1, 10