distæf
Entry preview:
A DISTAFF; colus Distæf colus, Ælfc. Gl. 28; Som. 61, 15; Wrt. Voc. 26, 14: 82, 9
be-ginnan
To BEGIN ⬩ incipere
Entry preview:
To BEGIN; incipere Nóe ðá began to wircenne ðæt land Noe tunc cæpit exercere terram Gen. 9, 20 : 18, 27 : Hy. 10, 36; Hy. Grn. ii. 293, 36
ge-dæft
Entry preview:
Gentleness, meekness Gáð tó þæs wyrtgeardes geate and mid gedæftum (tranquille) biddaþ and mid bletsunge nimaþ, Gr. D. 202, 12
Linked entry: -dæft
ealdor-gewinna
gamenian
To joke ⬩ play ⬩ jŏcŭlāri ⬩ jŏcāri
Entry preview:
To joke, play; jŏcŭlāri, jŏcāri Gregorius gamenode mid his wordum Gregory played with his words, Homl. Th. ii. 122, 4
gós-hafoc
Entry preview:
[Chauc. gos-hauk: Icel. gás-haukr: O. H. Ger. gaus-hapich.]
eorl-gestreón
Noble treasure, riches ⬩ dīvĭtiæ
Entry preview:
Noble treasure, riches; dīvĭtiæ Nis him gád eorlgestreóna he lacks not noble treasures, Exon. 123b; Th. 475, 10; Bo. 45: Beo. Th. 4481; B. 2244
beáw-hyrnet
A bee-hornet ⬩ gad-fly ⬩ horse-fly ⬩ œstrus ⬩ oίττρos
Entry preview:
A bee-hornet, gad-fly, horse-fly; œstrus = oίττρos Beáw-hyrnet œstrus [MS. beáw-hyrnette œstrum, acc? ], Ælfc. Gl. 22; Som. 59, 108; Wrt. Voc. 23, 64
deór-cynn
Entry preview:
Add:after deórcynn (l. 4) and ealle nýtena þe on feówer fótum gáð (cf. God geworhte þǽre eorðan deór ( bestias) æfter hira híwum and þá nítena (jumenta ). Gen. 1. 25)
wiþer-feohtend
An adversary
Entry preview:
An adversary Gáð fromlíce, ðæt gé wiðerfeohtend wíges gehnǽgan, Andr. Kmbl. 2367; An. 1185. Ðæt gé wearde healden, ðý læs eów wiþerfeohtend weges forwyrnen tó wuldres byrig, Exon. Th. 282, 17; Jul. 664
Linked entry: wiþ-feohtend
gold-smiþ
Entry preview:
Þæs wísan goldsmiðes bán, Wélondes, Bt. 19; F. 70, 1. ' Gáð tó smiððan and fandiað þises goldes' ... 'Ealle ðás goldsmiðas secgað þæt hí nǽfre ǽr swá clǽne gold, ne swá reád ne gesáwon,' Hml. Th. i. 64, 8. Add
hyrnetu
Entry preview:
Z. 307, 13. a gad-fly Beáw vel hyrnette vestrum, Wrt. Voc. i. 23, 64
wæter-leás
Without water, dry
Entry preview:
Hé gáð ðerh stówa (-e, Rush.) wæterleása (-e, Rush.) perambulat per loca inaquosa, Lk. Skt. Lind. 11, 24
sǽt
Entry preview:
Sǽte haldan would mean to keep the game from avoiding the ambush into which it was being driven. Cf. ge-sǽte
sceó-ness
Entry preview:
Gebí[gað] eów fram þæs líchoman sciónesse, Verc. Först. 145, 15. Add
Linked entry: scý-nes
ge-lǽte
Entry preview:
Gif hwá gǽð út on strǽte oððe gǽð sittan æt wega gelǽtan ( in biuiis residere temptauerit ), Chrd. 61, 6. Add
sófte
Entry preview:
Add God ealla g gað sída gesceafta, sófta geþwérað, Met. 29, 47
loc
A lock ⬩ bolt ⬩ bar ⬩ enclosure ⬩ fold ⬩ A close ⬩ conclusion ⬩ settlement
Entry preview:
Gáta loc titula, 288, 20. Loce ł fæstene clustello, Hpt. Gl. 527, 72. In scípa locc in ovile ovium, Jn. Skt. Lind. 10, 1 : p. 6, 2. Ic scitte sum loc oððe hæpsige sero, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 21. Uton belúcan ðás circan and ðæt loc inseglian, Homl.
Linked entry: loca
eóde
Entry preview:
of gán
gealpettan
to devour, eat greedily
Entry preview:
D. galp to gape; D.