Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-pós

Grammar
ge-pós, l. ge-pos,
Entry preview:

and add Swá byð se ealda man ceald and snoflig; flegmata ꝥ byð hráca oððe geposu, deriað þám ealdan, Angl. viii. 299, 36

ge-recan

(v.)
Grammar
ge-recan, p. ge-ræc
Entry preview:

To move, come, go Tósomne geræc (printed -ræt) congelaverat Wrt. Voc. ii. 133, 37. Ꝥ blód tósamne geræc, Bl. H. 183, 25

Linked entries: recan ge-recenness

ge-rennan

(v.)
Grammar
ge-rennan, p. ge-renned
Entry preview:

To coagulate (trans. ) Þá meolc geren mid cýslybbe. Lch. iii. 18, 11. Dún gerenned mons coagulatus, Ps. Cant. 67, 16

ge-sciran

Grammar
ge-sciran, l. ge-scíran,
Entry preview:

and add Ne mæht ðú gescíra (uilicare)

ge-stingan

(v.)
Grammar
ge-stingan, pp. ge-stungen
Entry preview:

To stab, pierce by thrusting Hé wæs mid spere on hys sýdan gestungen, Ll. Th. ii. 416, 31. Áhsa hwæþer hé ǽfre ware slegen on þá sídan oððe gestungen. Lch. ii. 258, 24

ge-swápan

(v.)
Grammar
ge-swápan, p. ge-sweóp
Entry preview:

To sweep together, take possession of, get into one's power Ptholomeus tógædere gesweóp ealle Egyptum and Arabia Ptolemaeo Aegyptus Arabiaeque pars sorte provenit, Ors. 3, 11; S. 142, 27

ge-swimman

(v.)
Grammar
ge-swimman, pp. ge-swummen
Entry preview:

To swim þá hié hæfdon feórðan dǽl þǽre eá geswummen jam quartam fluminis partem natauerant, Nar. 10, 31

ge-teórian

(v.)
Grammar
ge-teórian, l. ge-teórian,
Entry preview:

and add: of persons, to be exhausted, be fatigued. of bodily weariness Gif mon fram longum wege geteórod sié, Lch. ii. 150, 19. Mé genihtsumiað þás tintrega, for þon ic eom geteórod . . . þú wást þá menniscan týddernysse, Bl. H. 243, 27. of mental weariness

ge-þeódlǽcan

(v.)
Grammar
ge-þeódlǽcan, p. ge-þeódlǽhte
Entry preview:

To adhere, cleave to Ðá rihtan geðeódlǽhtun mé recti adheserunt mihi, Ps. L. 24, 21

Linked entry: -þeódlǽcan

ge-beterung

Grammar
ge-beterung, ge-betrung. edification.
Entry preview:

For Som. Ben. Lye substitute Wé wyllað sume óðre trimminge gereccan tó eówre gebetrunge, Hml. Th. i. 448, 10

ge-boned

Grammar
ge-boned, l. ge-bóned
Entry preview:

ornamented

Linked entries: bón -bóned

ge-byld

(adj.)
Grammar
ge-byld, ge-bylded. adj.

ge-fælsian

(v.)
Grammar
ge-fælsian, l. ge-fǽlsian,
Entry preview:

and add Gefélsode expiavit, Wrt. Voc. ii. 83, 76: 31, 24

ge-fætan

Grammar
ge-fætan, l. ge-fǽtan,
Entry preview:

and add: To lay as a burden, impose Tó hwan wyllað wé on ús álecgan and gefǽtan þá byrþene þe wé áræfnan ne magon quid nobis onera vultis imponere, quae non possumus portare? Gr. D. 165, 27

ge-fætnian

(v.)
Grammar
ge-fætnian, l. ge-fǽtnian,
Entry preview:

and dele 'v. fætnian.'

ge-drugian

(v.)
Grammar
ge-drugian, l. ge-drúgian,
Entry preview:

and add Gedrúgde (ádrúgade, R.) aruit, Mt. L. 21, 20. Gedrúgad wæs ésprynge blódes siccatns est fons sanguinis, Mk. L. R. 5, 29

ge-dafenigendlic

(adj.)
Grammar
ge-dafenigendlic, ge-dafniendlic; adj.
Entry preview:

Suitable, convenient Gedafniendlic conueniens, An. Ox. 1126. Gedafniendlice conuenientia, 3891. Mid gebedum gedafnigendlicum (competentibus), Angl. xiii. 419, 772

Linked entry: ge-dafniendlic

ge-dilgian

(v.)
Grammar
ge-dilgian, l. ge-dílgian,
Entry preview:

and add: intrans. To perish Gyf þú ǽnig ðing ðisse stale wíte, þonne gedýlegie ðín heorte, Ll. Lbmn. 415. 25

ge-dyrstigan

Grammar
ge-dyrstigan, l. ge-dyrstigian,
Entry preview:

and add Gif for micelre árweorðnesse hwylc man ne gedyrstgað (-dyrstigaþ, -drystigað, þyrstgað, v. ll. praesumit) onfoon, Bd. I. 27 ; Sch. 83, 22. For hwon gedyrstigodes (-dyrstgadest, v.l., praesumsisti) þú ꝥ þú stalodest ?, Gr. D. 25, 7. Þ wíf wel

ge-ecgode

(adj.)
Grammar
ge-ecgode, ge-ecgede; adj.
Entry preview:

Edged, provided with an edge Tóbrocene tigelan scearpe geecgode. Hml. S. 37, 179