Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ǽwisce

(n.; adj.)
Grammar
ǽwisce, (and ǽwisc?), es; n.
Entry preview:

Ǽwiscu (here or under ǽwisc; adj. ?) ludicra, i. inhonesta (neu timeat scriptor terrentis ludicra linguae, Ald. 214, 19), An. Ox. 21, 6

Linked entry: ǽwisc

cemban

Entry preview:

Under ðám treówe cembe hyre feax ... ꝥ bið lǽcedóm þǽre ðe hyre heáfod þǽr cembeþ (cæmbeð, v. l. ), Lch. i. 332, 11-18. Stríc þú mid þínum fingrum on þín feax nyþerwearad, swilce þú cembe þé, Tech. ii. 127, 5.

dim

Entry preview:

Add: dark, without light, gloomy Ꝥ under þǽre brygce urne swýþlíce sweart and dim ( niger et caliginosus ) eá, Gr. D. 318, 28. Dimne and deópne hellewítes grund, Wlfst. 48, 2. Of dymmum díglum de latebrosis recessibus, Wrt.

dolg

(n.)
Grammar
dolg, n. and m. (Hml. S. 20, 67).
Entry preview:

Add:to instances given under dolh: a wound Wiþ hundes dolge for a wound made by a dog, Lch. ii. 144, 11.

ge-fyrht

(v.)
Entry preview:

Take here instances under <b>ge-fyrhtian</b> in Dict., and add Ic wæs swíðe gefyrhted and gebréged ( perterritus ), Bd. 5, 12; Sch. 617, 18. Gefyrhtedo wéron conterriti, Lk.

ge-cýþnes

Entry preview:

Witan hwæt sý betwux ðám twám gecýðnessum; ðáre ealdan ǽ ǽr Crístes tócyme and þáre níwan gecýðnesse under Crístes gife. Ll. Th. ii. 368, 10-12. Gecýþnessa testamentorum (duorum), An. Ox. 1547

god-webb

(adj.)
Grammar
god-webb, adj.
Entry preview:

Here the word seems to be a noun: see last passage under god-webb; I.]

grápung

(n.)
Grammar
grápung, e; f.
Entry preview:

Lk. 24, 39 under grápian) we sind geleáffulle, Hml. Th. i. 234, 21

India

(n.)
Grammar
India, Indea; f.
Entry preview:

On óþer þeódlond India (or under Indéas ?) in alias Indie regiones, 22, 2. Þá wilnode ic Indéum innanwearde tó geseónne interiorem Indiam perspicere cupiens, 5, 17. On Indea, Chr. 883; P. 79, 7

lár-lic

Entry preview:

Add: : that is under instruction Hé campdóme fyligde betwux lárlicum gefylcum ( among the troops in training ), Hml. S. 31, 17. doctrinal. Cf. lár; Þá sind blinde þe þæt leóht ðæs lárlican andgites nabbað, Hml. Th. ii. 374, 30. persuasive.

mǽnan

(v.)
Grammar
mǽnan, to relate.
Entry preview:

Scipia mǽnde (or under mǽnan to lament; III ?)

murnan

(v.)
Grammar
murnan, p. de.
Entry preview:

Take here the examples given under meornan in Dict., and add: Oferfyll bið þǽre sáwle feónd . . . hit ne murneð for nánum men, ne for fæder ne for méder ne for bróðter ne for swustor, Wlfst. 242, 6.

á-wreón

(v.)
Grammar
á-wreón, p.-wráh, pl.-wrigon; pp.-wrigen
Entry preview:

Take here the passages given under á-wríhan, -wrióhan, dele -wreóhan, -wrióhan, and add:

FEAX

(n.)
Grammar
FEAX, fex, es; n.

Hair of the headthe lockscæsăriescŏmacăpillus

Entry preview:

Swát ǽdrum sprong forþ under fexe blood sprang forth from the veins under his hair, Beo. Th. 5926; B. 2967. Æled lǽtaþ on ðæs feóndes feax they shall let fire upon the fiend's hair, Salm. Kmbl. 261; Sal. 130: Judth. 12; Thw. 25, 27; Jud. 281.

Linked entries: fæx fex

or-wíge

(adj.)
Grammar
or-wíge, adj.
Entry preview:

And mon mót feohtan orwíge, gif hé geméteþ óðerne æt his ǽwum wífe, betýnedum durum oððe under ánre reón, oððe æt his dehter ǽwum-borenre, oððe æt his swister, oððe æt his médder ðe wǽre tó ǽwum wífe forgifen his fæder, L.

Linked entries: -wíge on-wíge

CREÓPAN

(v.)
Grammar
CREÓPAN, part. creópende; ic creópe, ðú crýpest, crýpst, creópest, creópst, he crýpeþ, crýpþ, creópeþ, creópþ, pl. creópaþ; p. creáp, pl. crupon; pp. cropen

To CREEPcrawl repereserpere

Entry preview:

Ða munecas crupon under ðam weofode the monks crept under the altar Chr. 1083; Erl. 217, 22; Ors. 1, 7; Bos. 29, 33

Linked entries: crypel crýpan

cwic

(adj.)
Entry preview:

Take here the (accusative) forms given under cwicen and those under cwicu, and add Nát nǽnig man hwæþer se Jóhannes sí þe cwicu þe deád, Shrn. 32, 30. Cwucu vivus, Scint. 37, 16.

ge-beorglic

Entry preview:

Th. ii. 312, 28 under gebeorgan ; I. 2. The Lat. version has remissio uenialis apud Deum) and for weorulde áberendlic, LI. Th. i. 266, 6.

Linked entries: -beorglic ge-beorhlic

hlifian

(v.)
Grammar
hlifian, p. ode

To stand out prominently, tower up, to be raised high

Entry preview:

To stand out prominently, tower up, to be raised high Ic hlifige under heofenum I am high raised under the heavens, Rood Kmbl. 167; Kr. 85.

CULTER

(n.)
Grammar
CULTER, cultur ; gen. es; m?

COULTER or CULTER dagger culter, sica

Entry preview:

A COULTER or CULTER dagger ; culter, sica Hwanon ðam yrþlinge culter búton of cræfle mínon unde aratori culter, nisi ex arte mea? Coll. Monasl. Th. 30, 31: Wrt. Voc. 74, 73 . Cultur sica, 287, 5 .