Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-dreóglǽcan

(v.)
Grammar
ge-dreóglǽcan, p. ge-dreóglǽhte
Entry preview:

To make seemly, set in order Menn dæftað heora hús and wel gedreóglǽcað, gif hí sumne freónd onfón willað him, þæt nán unðæslicnys him ne ðurfe derian, Hml. Th. ii. 316, 7. Hé cwæð ꝥ hé wolde gedreóhlǽcan his hámas, Hml. S. 6, 121.

Linked entry: -dreóglǽcan

ge-wésan

Entry preview:

Mid ecede gewésede, 200, 9. to dye Flýs deáge gewésan uellera furn inficere, An. Ox. 5196

hǽðung

(n.)
Entry preview:

Óðer ðing déð seó hǽtu, and óðer seó beorhtnys, belimpð seó hǽðung ðǽre hǽtan, and seó onlíhting belimpð ðǽre beorhtnysse, Hml. Th. i. 284, 34-286, 4

hecge

(n.)
Grammar
hecge, an; f.

an enclosurea fencehedge

Entry preview:

, hedge On Beówanhammes hecgan . . . ðǽre rúwan hecgan, C. D. ii. 172, 28, 32. rúgan hegcan; swá andlang hegerǽwe, 137, 14. Ǽrest of þám gáran innan þá blacan hegcean; of þǽre hegcean innan þone fúlan bróc, C. D. B. ii. 259, 7

munt

Entry preview:

Chr. 1095 ; P. 231, 23. special, the Alps Longbeardna londe and þǽm londum on þá healfe muntes regnum Longobardorum et alias terras quae sunt ultramontana, Chr. 887 ; P. 80, 26

sceáp-wæsce

(n.)
Grammar
sceáp-wæsce, an ; f.

A place for washing sheep

Entry preview:

Andlang sceápwæscan sceápwæscan forda, 174, 11. ðære sceápwæscan, 298, 4. Juxta fluvium qui dicitur Stúr, ad uadum nomine Scépesuuasce, i. 155, 23

Linked entry: wæsce

scearfian

(v.)
Grammar
scearfian, ode

To scrape,

Entry preview:

To scrape, cut into shreds Genim ða ylcan wyrte, scearfa hý ðonne, and gníd swýðe smale duste, Lchdm. i. 70, 14: 80, 16: 344, 13 note. Scearfa smæle, ii. 322, 25. Scearfaþ succidite . . . gescearfa ðú succides, Lk. Skt. Lind. 13, 7, 9.

á-dwellan

(v.)
Grammar
á-dwellan, p. -dwealde; pp. -dweald.

to lead astray, seduceto retard, impede, obstruct, hindertorpereto delay

Entry preview:

to lead astray, seduce Ðá ðe galdorcræftas begangaþ and mid ðǽm unwære men beswícaþ and ádwellaþ, Bl. H. 61, 24. Hý deófol ádwealde, Wlfst, 11, 8.

hand

(con.)
Grammar
hand, [ = and(?)]

also

Entry preview:

Hí férdon swá Sandwíc and dydon hand ðæt sylfa they went to Sandwich and did just the same, Chr. 1052; Erl. 184, 5

hlecan

(v.)
Grammar
hlecan, p. hlæc [?]

To join, unite, cohere

Entry preview:

To join, unite, cohere Swá eác his folgeras swá hie unwiðerweardran and gemódran beóþ swá hie swíður hlecaþ tósomne and eác fæstor tósomne beóþ gefégde gódra manna hiénþe sequaces quippe illius, quo nulla inter se discordiæ adversitate divisi sunt

swétan

(v.)
Grammar
swétan, p. te; pp. swéted, swét

To sweeten, make sweet.to make pleasant

Entry preview:

To sweeten, make sweet. in a physical sense Nim hunig and swét ðone drænc, Lchdm. iii. 58, 30: ii. 120, 11. Swéte swíðe mid hunige, 216, 4. Swétedne, 111, 8, 15. to make pleasant Hé (the devil) mec féran hét, ðæt ic ðé sceolde synne swétan, Exon.

Linked entry: swétian

á-þracian

(v.)

to fearabhorto frighten

Entry preview:

Áþracigende horrens, 142, 32. to frighten Wítu áþraciað þá þe méda ná ingelaþiað poene terreant quos premia non invitant, Scint. 115, 5

be-cípan

(v.)
Grammar
be-cípan, (-cýpan, q. v. in Dict.)

to sell

Entry preview:

Gif hwylc neód sý becýpenne ǽnig þing, R. Ben. 95, 10, 16

Linked entry: be-cýpan

a-þrysman

(v.)
Grammar
a-þrysman, -þrysemian ; p. ede, ode ; pp. ed, od

To suffocate with smoke or vapourto suffocatestiflefumo suffocare

Entry preview:

To suffocate with smoke or vapour, to suffocate, stifle; fumo suffocare Hí hine on his bedde asmoredan and aþrysemodon they smothered and stifled him in his bed, Ors. 5, 4; Bos. 105, 6.

Linked entry: a-ceócian

bádian

(v.)
Grammar
bádian, p. ode; pp. od; v. a.

To pledgeseizetake by way of a pledgepignerarepignus auferre

Entry preview:

To pledge, seize, take by way of a pledge; pignerare, pignus auferre Of ǽgdran stæðe on óðer man mót bádian, búte man elles riht begytan mǽge from one shore to the other one may take a pledge, unless he can get justice in another way, L. O.

Linked entry: níd-bád

ceáp-stów

(n.)
Grammar
ceáp-stów, e; f.

A market-place, a marketforum, emporium

Entry preview:

Cýpemen monig cépeþing to ceápstówe brohte chapmen brought many saleable things to market, 2, 1; S. 501, 5: Cot. 138

Linked entry: cépe-stów

fugol

(n.)
Grammar
fugol, es; m.

A birdfowlăvis

Entry preview:

Fugole gelícost most like to a bird, Andr. Kmbl. 994; An. 497. God gelǽdde ðære lyfte fugolas to Adame Deus volātĭlia cæli adduxit ad Adam, Gen. 2, 19: Cd. 200; Th. 248, 14; Dan. 513

hræd-wilness

(n.)
Grammar
hræd-wilness, e; f.

Precipitancyhaste

Entry preview:

Ðeáh for hrædwilnesse fóþ tamen præcipitatio impellit, 23, 2; Swt. 177, 15: 49, 1; Swt. 375, 20

lyffetere

(n.)
Grammar
lyffetere, es; m.

A flatterer

Entry preview:

Faraþ ðám lyffeterum ðe eów ǽr leáslíce ólæhton go to the flatterers that before fawned on you falsely, 570, 23: i. 494, 10

Linked entry: lystere

rǽden-gewrit

(n.)
Grammar
rǽden-gewrit, es; n.
Entry preview:

A writing containing a condition or stipulation, a written agreement, a note of hand Ic him sealde úre ágen rǽdengewrit, ðæt wǽre him ðam geráde ðæt land lǽten, ðe mon ǽlce gére gesylle fífténe scillingas clǽnes feós ðam bisceope, Chart.

Linked entry: rǽding-gewrit