Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hyrstan

(v.)
Grammar
ge-hyrstan, p. -hyrste; pp. -hyrsted, -hyrst

To adornornamentdecorateadornāreornāredĕcŏrāre

Entry preview:

To adorn, ornament, decorate; adornāre, ornāre, dĕcŏrāre He gehyrsteþ wél he adorns the metal work, Exon. 88 a; Th. 331, 27; Vy. 74. Golde gehyrsted adorned with gold, Elen. Kmbl. 662; El. 331 : Andr. Kmbl. 90; An. 45. Ða bióþ mid fetlum gehyrste who

ge-lúcan

(v.)
Grammar
ge-lúcan, p. -leác, pl. -lucon; pp. -locen

To shut, lock, fasten, weaveclaudĕre, nectĕre

Entry preview:

To shut, lock, fasten, weave; claudĕre, nectĕre Ðé gelúcaþ ríce heofona quia clauditis regnum cælorum, Mt. Kmbl. Rush. 23, 13. He geseah segn eallgylden, hondwundra mǽst, gelocen leóðo-cræftum [or leoðo-cræftum?] he saw an all-golden ensign, greatest

sépan

(v.)
Grammar
sépan, (seppan ?); p. te
Entry preview:

To cause to perceive, to teach Se stán sépte sacerdas sweotolum tácnum, Andr. Kmbl. 1483 ; An. 743. Ðus mé fæder mín unweaxenne wordum lǽrde, sépte sóðcwidum, Elen. Kmbl. 1057 ; El. 530. Hyssas heredon Drihten for ðam hǽðenan folce, sépton (MS. stepton

Linked entry: sewte

síþe

(n.)
Grammar
síþe, (from sigþe), es ; m.
Entry preview:

A scythe, implement for mowing Sigdi, síþe falcis, Txts. 62, 430. Síþe, Wrt. Voc. ii. 35, 1 : falx, 38, 51 : i. 34, 64 : falcastrum, 16, 16 : 85, 3 : ii. 33, 74. Befeóll án síþe of ðam snǽde intó ánum deópan seáþe, Homl. Th. ii. 162, 10. Hé sceal habban

sincan

(v.)
Grammar
sincan, p. sanc, pl. suncon ; pp. suncen.
Entry preview:

to sink Ðá ingon sincan cum coepisset mergi, Mt. Kmbl. Rush. 14, 30. Hwæðer sincende sǽflód wǽre. Cd. Th. 86, 27 ; Gen. 1437. to act as an aperient Gif ðæt sié ómihte wǽte innan, tyhte hié mon út mid líþum mettum sincendum, and ne lǽt inne gesittan

Linked entry: be-sincan

wyrm-melu

(n.)
Grammar
wyrm-melu, (-o), wes; n.
Entry preview:

Dust of dried worms powdered (cf. 'Dry fair large earthworms before the fire, or in an oven, which when thorough dry, beat into powder,' Salmon's English Physician, quoted by Cockayne. See also: Eft angeltwæccan, gegníd swíþe, Lchdm. iii. 44. 4) Wyrc

ýþ-faru

(n.)
Grammar
ýþ-faru, e; f.
Entry preview:

The wave-course, the waves, sea Swá ealne middangeard mereflód þeahte, ðá se aþela wong onsund wið ýðfare gehealden stód hreóra wǽga eádig unwemme cum diluvium mersisset fluctibus orbem, Deucalioneas exsuperavit aquas, Exon. Th. 200, 22; Ph. 44. Sume

be-hættian

(v.)
Grammar
be-hættian, p. ode.
Entry preview:

to make bald Behættod decalvata (quam-vis caesaries raderetur et decalvata traheretur, Ald. 62), An. Ox. 4466. to strip the skin from the head Þá cwelleras hine be-hættedon they pulled off the skin of his head with the hair (2 Maccabees 7, 7), Hml.

Linked entry: hættian

blissian

(v.)
Grammar
blissian, [= blíþsian, q. v.]

to rejoice at

Entry preview:

Add: absolute Þancaþ, blissaþ gratatur .i. laetatur, An. Ox. 5111. Blissaþ gratatur, Wrt. Voc. ii. 40, 50. Hé sæt mid þám gebeórum blissigende samod, Hml. S. 26, 327. to rejoice at (with gen.) His fýnd þæs micelum wundrodon and blissodon, Hml. Th. ii

bisceop-scír

(n.)

a diocese

Entry preview:

a diocese. Biscopscír diocessis, Wrt. Voc. ii. 26, 28. Ealle þá witan þe in þǽre biscopscíre (-ríce, v. l.) (episcopio ) wǽron, Gr. D. 67, 30. Sumne híred on his (St. Martin) bisceopscíre, Bl. H. 225, 6. Wæs tódǽled in tuá bisc̃scíra West-Seaxna lond

cryppan

(v.)
Grammar
cryppan, p. te
Entry preview:

To crook a finger, close the hand, bend Crypte plecteret, An. Ox. 52, 2; E. S. xi. 64 (where see note). Crip þínne þúman, Tech. ii. 119, 4. Ðonne þé æpples lyste, þonne cryp þú þínne swíbran þúman tó middewearde þínre handa and befóh hine mid þínum fingre

Linked entry: ge-cryppan

ed-niwan

(adv.)
Grammar
ed-niwan, l. -níwan,
Entry preview:

and add Edníwan identidem, An. Ox. 8, 292: 7, 332. God gescipð symle edníwan of þám ǽrran ꝥ hí ne áteorian ex primordialibus seminibus non incognitae oriuntur naturae, sed notae saepius, ne pereant, reformantur, Angl. vii. 10, 99. Ðæs landes bóc ðe Eádréd

ellen-stybb

(n.)
Grammar
ellen-stybb, -stubb, es; m.

An elder-stump

Entry preview:

An elder-stump Æt þæne ellenstyb; of ðám stybb, C. D. iii. 24, 3. On ðone ellenstyb, 437, 19. Ellenstub, 10, 17: 25, 21. Of ðá(m) ellenstubbe on ðane óðerne ellenstubbe, vi. 102, 25. Usque le ellerne stubbe, iii. 407, 25. On þá ellenstybbas; þonne of

for-liger

(adj.)
Grammar
for-liger, adj.
Entry preview:

Forliger mechus, cha, chum, An. Ox. 18 b, 57: adulter (cf. later glossary: Adulter forliȝer vel æwbræche, 95, 76), Wrt. Voc. i. 86, 68. Swá hwá swá his ǽwe forlǽt and óðer genimð, hé bið þonne eáwbrǽce and eác forligr, Hml. Th. ii. 322, 34. (Perhaps the

Linked entry: for-liger

ge-sweotulung

Entry preview:

Take here ge-swutelung in Dict. and add: I. a shewing by signs or symbols, indication, signifying, v. ge*-*sweotulian ; We streowiað axan uppan úre heáfda tó geswutelunge ꝥ we sculon úre synna behreówsian. Hml. S. 12, 39. a declaration, v. ge-sweotulian

mán-full

Entry preview:

Mánful nefarius, Angl. xi. 117, 37. Mánfulne probrosum, An. Ox. 2783. Sittaþ mánfulle (perversi) on heáhsetlum, and hálige under heora fótum þryccaþ, Bt. 4 ; F. 8, 14. Þás mánfullan men þe wé ymbe specað wǽron getealde for godas, Wlfst. 106, 15. Þára

mynegung

Entry preview:

Add Tóforan eallum þingum wé ðæs mynegunge dóð ꝥ hý bútan ceorunge sýn hoc ante omnia ammonentes, ut absque murmuratione sint, R. Ben. 65, 10. Minegungum oraculis, i. sermonibus An. Ox. 3384. Add Þý lǽs seó mynugung forlǽge. LL Th. i. 234, 29. a memorandum

sweor

(n.)
Entry preview:

a pillar Wearð þám abbode æteówed án fýren swer; sé stóð úp áþenod oð þá steápan heofonan, Hml. S. 3, 449. Mid ðǽm sweore ðæs wolcnes, Past. 305, 1. Feówer þing synt ealra þinga behéfost ... þám þe þencð tó þám écan lífe; ꝥ synt feówer sweras, iustitia

þæder

Entry preview:

Add: local Þæder quo, An. Ox. 2, 193: 3331 n. Dó man þǽm túna teóðunga þæder (ibidem) þe tó mynstre hýrað. And ǽlc preóst ... þæder (ad ipsum hospitale ) his teóðunga dó, Chrd. 51, 12-15. to a matter ꝥ hé tó þám gódan gewilnungum cume, þe þæder þurh

Linked entry: þadder

bryðen

(n.)
Grammar
bryðen, es; n ?

A drink, brewingpotus

Entry preview:

A drink, brewing; potus Bryðen wæs ongunnen, ðætte Adame Eue gebyrmde æt fruman worulde the drink was prepared, which Eve fermented for Adam at the beginning of the world, Exon. 47 a; Th. 161, 4; Gú. 953: L. M. l, 67; Lchdm. ii. 142, 15. Án bryðen mealtes