Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wiþ-innan

(adv.)
Grammar
wiþ-innan, adv. prep.

Within

Entry preview:

Fácn wiþinnan (intus) týddriende swá swá bergyls wiþinnan (intus ) full stence, Coll. Monast. Th. 32, 33, 35. Ðú clǽmst wiðinnan and wiðútan (intrinsecus et extrinsecus ) mid tyrwan, Gen. 6, 14.

Linked entry: wiþ-útan

wyrms

Entry preview:

Ǽgþer ge þá handa ge þá fét wǽron wunda fulle, emne swá þá wyrms fleówan út of þám openum wunde manus ejus et pedes versi in vulneribus fuerant, et profluviente sanie patebant, 302, 9. Add

BLÓSTMA

(n.)
Grammar
BLÓSTMA, blósma, an; m.

A BLOSSOM, bloom, flowerflos

Entry preview:

Ic geseah ðone fægrestan feld full grówendra blóstma I saw the most beautiful field full of growing flowers, Bd. 5, 12; S. 629, 20. Ellenes blósman genim take blossoms of elder, L. M. 2, 59; Lchdm. ii. 288, 2.

Linked entry: blóstm

bíge

(n.)
Grammar
bíge, es; m.

A bending, turning, bend, an angle, a cornerflexus, sinus, angulus

Entry preview:

Bíge limes fractura membri, Fulg. 19

cuppe

Entry preview:

Gif wé þám þearfan gerǽcað cuppan fulle cóles wæteres, Hml. A. 141, 82. Hé genam áne cuppan mid cwealmbǽrum drence . . . and begól þone drenc, Hml. S. 14, 73. Ne mage gé samod drincan úses Drihtnes calic and ðæs deófles cuppan, 17, 218.

rípe

Entry preview:

Wíngeardas (windeardes, MS.) rípe fulle gesihð blisse ge[tácnað] vites maturas plenas uiderit, letitiam significat, Archiv cxxv. 65, 591; Lch. iii. 210, 32. v. hræd-(not sǽd-)rípe. Add

gésne

(adj.)
Grammar
gésne, adj.

Lackingwantingdestitutelifelessexpersegenusdestitutusexanimis

Entry preview:

Lacking, wanting, destitute, lifeless; expers, egenus, destitutus, exanimis Læg se fúla leáp gésne the foul corpse lay lifeless, Judth. 10; Thw. 23, 8; Jud. 112.

Linked entries: geásne gésine

dop-enid

(n.)
Grammar
dop-enid, -ænid, e; f. [ened a duck]

A dipping-duck, a moorhen, fen-duck, cootfulĭca, fulix

Entry preview:

A dipping-duck, a moorhen, fen-duck, coot; fulĭca, fulix Dop-enid fulĭca, Ælfc. Gl. 38; Som. 63, 30; Wrt. Voc. 29, 50. Ganot, dop-ænid fulĭx, Glos. Epnl. Recd. 156, 53

Linked entry: ened

eáþ-cnǽwe

(adj.)
Grammar
eáþ-cnǽwe, -cnáwe; adj.
Entry preview:

Easy to recognize Seó óðer conjugatio ys ful eáðcnǽwe (-cnáwe, v. l.), for ðan ðe ǽlc ðára worda þe geendað on eo, and se óðer hád on es, ys þǽre óðre geðeódnysse, Ælfc. Gr. Z. 147, 8

-ere

(suffix)
Grammar
-ere, -er, es; m. as the termination of many nouns, signifies a person or agent, v. fulwer and fullere a fuller, bleacher, Mk. Bos. 9, 3: from wer a man; plegere a player; sǽdere a sower; wrítere a writer.

ornest

(n.)
Grammar
ornest, es; n.

Trial by battle

Entry preview:

Trial by battle Gif Englisc man beclypaþ ǽnigne Frænciscne mann tó orneste for þeófte . . . oððe for ǽnigan þingan ðe gebyrige ornest for tó beónne . . . hæbbe hé fulle leáfe swá tó dónne.

buteruc

Entry preview:

Sum man sende twégen butrucas mid wíne (cf. twá treówene fatu fulle wínes, on folcisc flascan gehátene vino plena duo lignea vascula, quae vulgo flascones vocantur Gr. D. 141, 25), Hml. Th. ii. 170, 13. Add: —

brycg

Entry preview:

Ðeáh se man nime ǽnne stán and lecge on fúl slóh, þæt se ælmesman mæge mid þám óðrum fét steppan on ðá clǽnan healfe, þæt him bið micel méd for Gode, Wlfst. 239, 9.

ge-blówan

Entry preview:

Add: <b>ge-blówen</b> blown (as in full-blown), blooming, in bloom, that has blossomed. lit. of plants Ealra beáma beorhtast geblowen, Ph. 179.

be-lífan

(v.)
Grammar
be-lífan, ic -lífe, ðú -lífest, -lífst, he -lífeþ, -lífþ; p. -láf, pl. -lifon; pp. -lifen

To remainabideto be leftsuperessemanereremanere

Entry preview:

Hí námon ðæt of ðám brytsenum beláf, seofon wilian fulle sustulerunt quod superaverat de fragmentis, septem sportas Mk. Bos. 8, 8

Linked entries: lífan lífan

for-gýmeleásian

(v.)
Grammar
for-gýmeleásian, -gímeleásian, -giémeleásian, -gémeleásian; p. ode; pp. od [for-, gýmeleásian to neglect]

To neglect entirelyomnīno neglĭgĕre

Entry preview:

To neglect entirely; omnīno neglĭgĕre Forgýmeleásian neglĭgĕre, Scint. 81: Fulg. 18. Gif he forgýmeleásaþ his hláfordes gafol if he neglect his lord's tribute, L. Edg. S. 1; Th. i. 270, 15.

scenc

Entry preview:

Cweðað gé ꝥ gé þus fela scencea (þus manige calicas fulle, v. l.) ne gedruncon? numquid tot calices non bibistis?, Gr. D. 127, 11. Se abbud scencende mid syndrigum scencum ( potibus ), Angl. xiii. 416, 730. Scencum gedruncenum, 733.

ge-blówan

(v.)
Grammar
ge-blówan, p. -bleów , pl. -bleówon; pp. -blówen [ge-, blówan to blow]

To blowflourishbloomblossomflōrēreefflōrēre

Entry preview:

He geseah geblówen treów wæstm-berende he saw a full-blown tree bearing fruit, Blickl. Homl. 245, 8

ge-sweorcan

Entry preview:

Forst. 147, 18. anger Wearð gecýdd þám cyninge embe Iudan sige, and he geswearc on móde (when king Antiochius heard these things, he was full of indignation, I Mace. iii. 27), Hml.

mǽþ

Grammar
mǽþ, <b>. I.</b>
Entry preview:

Riht dóm ys þár ná mǽþa (personę) ac weorcu beóþ besceá-wude, 3. add: v. mǽþ-leás, -lic. add: v. mǽþ-full On ðǽre sylfan grétinge ǽlc sí gegearcod him mǽð in ipsa salutatione omnis exibiatur humanitas, R. Ben. I. 88, 6