Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

seóþan

Entry preview:

Add Swá swá gold on ofne hé hié sýð and costað in fornace probatur aurum; tu, ut sorde careas, tribulationis camino purgaris, Verc. Först. 141, 21

potian

(v.)
Entry preview:

Ða deóflu hý potedon and þoddetton ða earman sáwle and héton hý út faran raðe of ðam líchaman swíðe heardlíce, Wulfst. 235, 15

sige-leán

(n.)
Grammar
sige-leán, es ; n.
Entry preview:

Ðæt wé brúcan sigeleáne ut perfruamur bravio, Hymn. Surt. 129, 18. Simon and Thaddeus beornas beadorófe sceoldon þurh wǽpenhete sigeleán sécan, Apstls. Kmbl. 161 ; Ap. 81. Éce líf, sélust sigeleána, Elen. Kmbl. 1051 ; El. 527

Linked entry: sigor-leán

stihtere

(n.)
Grammar
stihtere, es ; m.
Entry preview:

A disposer, director Ðæt hié geornlíce geðencen mid hú micelre giefe ofer him wacaþ se Scippend and se stihtere ealra gesceafta ðonne hé hí nyle lǽtan tó hiera ágnum wilnungum ut sollicita consideratione perpendant, Creator dispositorque cunctorum quanta

un-gemód

(adj.)
Grammar
un-gemód, adj.

Disagreeingcontentiousat variancediscors

Entry preview:

Disagreeing, contentious, at variance; discors Ðǽm ungesibsuman is tó cýðanne ðæt hié wieten ðætte swá lange swá hié beóð from ðære lufe áðiéd hiera niéhstena and him ungemóde beóð ... admonendi sunt dissidentes, ut noverint, quod ... quamdiu a proximorum

Linked entries: ge-mód un-geméde

cneów-gebed

(n.)
Grammar
cneów-gebed, es; n.
Entry preview:

Prayer on bended knees Ꝥ heó móste be leáfe gán on hyre gebedum tó gebiddenne hire Drihten on hire cneów*-*gebedum ut daretur ei copia egrediendi ad orationem et deprecandi Dominum, Hml. A. 110, 277. Ealle feóllan heom on cneówgebedum, 179, 328.

ge-drycnan

(v.)
Grammar
ge-drycnan, pp. ed
Entry preview:

Þes moncwealm wæs. . . ofer ealle menn gelíce, þéh þe sume deáde wǽron, sume uneáþe gedrycnede aura corrumpens generali cunctos tabe confecit; ut etiam quos non egit in mortem turpi macie exinanitos adflictosque dintiserit, Ors. 3, 3 ; S. 102, 10

Linked entry: -drycnan

mearu-lic

(adj.)
Grammar
mearu-lic, adj.
Entry preview:

Soft, easy, luxurious Þá onféng heó þis bebod æt Sancta Marian, ꝥ heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicre wísan oððe merwelicre, ac ꝥ heó forhæfde hí sylfe fram unnyttum hleahtre and plegan mandatum accepit, ut nihil ultra leve el puellare

sácerd-lic

Entry preview:

Hé hine hálsode þæt hé þurh hine sácerdlice þénunge onféngce, þæt hé hine móste gehádigan tó mæssepreóste and tó þénunge Drihtnes weófodes adjurare coepit eum, ut sacerdotale officium per eum susciperet, Guth. Gr. 156, 40.

un-stillness

Grammar
un-stillness, <b>. V.</b>
Entry preview:

Add Hé ongan biddan ꝥ him God forgǽfe ꝥ hé gestillan mihte þæs hátheortan preóstes unstilnysse coepit exorare ut ei redderet unde presbyteri furentis insaniam mitigare potuisset, Gr. D. 65, 12

gang-setl

A stool

Entry preview:

Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt

útian

(v.)
Entry preview:

Útud exiliata, An. Ox. 2, 394. Add

ge-spanan

(v.)
Grammar
ge-spanan, p. -spón, -speón, pl. -spónon, -speónon; pp. -spanen, -sponen; v. trans.

To allureenticeincitepersuadeinducedrawallicereillicereincitarepersuadereinducere

Entry preview:

Gif he ða cwéne gespanan [gespannan, MS.] and gelǽran mihte, ðæt heó brúcan wolde his gesynscipes si reginæ posset persuaders ejus uti connubio, Bd. 4, 19; S. 587, 29. Gespeón persuadebat, 2, 15; S. 518, 26.

Linked entries: ge-speón ge-spón

be-hringed

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>be-hringan;</b> p. de; pp. ed To surround, encircle On mínum earfoþum þe mé habbað útan behringed a pressura quae circumdedit me, Ps. Th. 31, 8. Behrincged, 48, 5. Burh útan behringed mid feóndum, 17, 28.

for-liger

(n.)
Grammar
for-liger, -ligr, -lír, es; m.

A fornicatoradultererfornĭcātorădulter

Entry preview:

-ligr] geteald ut Abraham non computātus ădulter esset, Boutr. Scrd. 22, 21. v. hor-cwén an adulteress. Forligr adulter, Wrt. Voc. 86, 68. He is forlír he is an adulterer, Homl. Th. ii. 208, 17.

óst

(n.)
Grammar
óst, es; m. (?)
Entry preview:

Of ðǽm óstum ðæs treówes flóweþ út swétes stences wǽte, Shrn. 67, 29

be-syrwan

(v.)
Grammar
be-syrwan, -syrewian, -syrian, -serian; p. -syrwde; pp. -syrwed

To ensnare, deceivecircumvenire, decipere, machinari

Entry preview:

To ensnare, deceive; circumvenire, decipere, machinari Ðæt híg woldon ðone Hǽlend mid fácne besyrwan ut Iesum dolo tenerent, Mt. Bos. 26, 4.

ge-célan

(v.)
Grammar
ge-célan, p. de; pp. ed.

To make coldto coolallayrefrigerareTo become coldto be refreshedrefrigerari

Entry preview:

To become cold, to be refreshed; refrigerari Forlǽt me ðæt ic gecéle ǽrðam ðe ic gang remitte mihi ut refrigerer priusquam abeam, Ps. Spl. 38, 18

Linked entries: célan ge-ceolan

self-líce

(adj.; adv.)
Grammar
self-líce, adj.
Entry preview:

Self-satisfied, self-complacent, conceited, arrogant Oft se welega and se wædla habbaþ suá gehweorfed hira þeáwum ðæt se welega biþ eáðmód and sorgfull and se wædla biþ upáhæfen and selflíce plerumque personarum ordinem permutat qualitas morum, ut sit

wiþ-steall

(n.)
Grammar
wiþ-steall, es; m.

a defencean obstructionobstacle

Entry preview:

Th. 266, 20; Jul. 401. an obstruction, obstacle Wiðsteallas obstacula (nimborum obstacula rupit, ut fluerent imbres, Ald. 143), Wrt. Voc. ii. 89, 71: 64, 39

Linked entry: wiþer-steall