Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stihtere

(n.)
Grammar
stihtere, es ; m.
Entry preview:

A disposer, director Ðæt hié geornlíce geðencen mid hú micelre giefe ofer him wacaþ se Scippend and se stihtere ealra gesceafta ðonne hé hí nyle lǽtan tó hiera ágnum wilnungum ut sollicita consideratione perpendant, Creator dispositorque cunctorum quanta

un-gemód

(adj.)
Grammar
un-gemód, adj.

Disagreeing ⬩ contentious ⬩ at variance ⬩ discors

Entry preview:

Disagreeing, contentious, at variance; discors Ðǽm ungesibsuman is tó cýðanne ðæt hié wieten ðætte swá lange swá hié beóð from ðære lufe áðiéd hiera niéhstena and him ungemóde beóð ... admonendi sunt dissidentes, ut noverint, quod ... quamdiu a proximorum

Linked entries: ge-mód un-geméde

cneów-gebed

(n.)
Grammar
cneów-gebed, es; n.
Entry preview:

Prayer on bended knees Ꝥ heó móste be leáfe gán on hyre gebedum tó gebiddenne hire Drihten on hire cneów*-*gebedum ut daretur ei copia egrediendi ad orationem et deprecandi Dominum, Hml. A. 110, 277. Ealle feóllan heom on cneówgebedum, 179, 328.

mearu-lic

(adj.)
Grammar
mearu-lic, adj.
Entry preview:

Soft, easy, luxurious Þá onféng heó þis bebod æt Sancta Marian, ꝥ heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicre wísan oððe merwelicre, ac ꝥ heó forhæfde hí sylfe fram unnyttum hleahtre and plegan mandatum accepit, ut nihil ultra leve el puellare

sácerd-lic

Entry preview:

Hé hine hálsode þæt hé þurh hine sácerdlice þénunge onféngce, þæt hé hine móste gehádigan tó mæssepreóste and tó þénunge Drihtnes weófodes adjurare coepit eum, ut sacerdotale officium per eum susciperet, Guth. Gr. 156, 40.

un-stillness

Grammar
un-stillness, <b>. V.</b>
Entry preview:

Add Hé ongan biddan ꝥ him God forgǽfe ꝥ hé gestillan mihte þæs hátheortan preóstes unstilnysse coepit exorare ut ei redderet unde presbyteri furentis insaniam mitigare potuisset, Gr. D. 65, 12

gang-setl

A stool

Entry preview:

Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt

sige-leán

(n.)
Grammar
sige-leán, es; n.

A reward of victory ⬩ prize ⬩ palm

Entry preview:

Ðæt wé brúcan sigeleáne ut perfruamur bravio, Hymn. Surt. 129, 18. Simon and Thaddeus beornas beadorófe sceoldon þurh wǽpenhete sigeleán sécan, Apstls. Kmbl. 161; Ap. 81. Éce líf, sélust sigeleána, Elen. Kmbl. 1051; El. 527

Linked entry: sigor-leán

ge-drycnan

(v.)
Grammar
ge-drycnan, pp. ed

To dry up, emaciate with disease ⬩ to dry

Entry preview:

Þes moncwealm wæs. . . ofer ealle menn gelíce, þéh þe sume deáde wǽron, sume uneáþe gedrycnede aura corrumpens generali cunctos tabe confecit; ut etiam quos non egit in mortem turpi macie exinanitos adflictosque dintiserit, Ors. 3, 3 ; S. 102, 10

Linked entry: -drycnan

ge-spanan

(v.)
Grammar
ge-spanan, p. -spón, -speón, pl. -spónon, -speónon; pp. -spanen, -sponen; v. trans.

To allure ⬩ entice ⬩ incite ⬩ persuade ⬩ induce ⬩ draw ⬩ allicere ⬩ illicere ⬩ incitare ⬩ persuadere ⬩ inducere

Entry preview:

Gif he ða cwéne gespanan [gespannan, MS.] and gelǽran mihte, ðæt heó brúcan wolde his gesynscipes si reginæ posset persuaders ejus uti connubio, Bd. 4, 19; S. 587, 29. Gespeón persuadebat, 2, 15; S. 518, 26.

Linked entries: ge-speón ge-spón

for-liger

(n.)
Grammar
for-liger, -ligr, -lír, es; m.

A fornicator ⬩ adulterer ⬩ fornĭcātor ⬩ ădulter

Entry preview:

-ligr] geteald ut Abraham non computātus ădulter esset, Boutr. Scrd. 22, 21. v. hor-cwén an adulteress. Forligr adulter, Wrt. Voc. 86, 68. He is forlír he is an adulterer, Homl. Th. ii. 208, 17.

óst

(n.)
Grammar
óst, es; m. (?)
Entry preview:

Of ðǽm óstum ðæs treówes flóweþ út swétes stences wǽte, Shrn. 67, 29

be-syrwan

(v.)
Grammar
be-syrwan, -syrewian, -syrian, -serian; p. -syrwde; pp. -syrwed

To ensnare, deceive ⬩ circumvenire, decipere, machinari

Entry preview:

To ensnare, deceive; circumvenire, decipere, machinari Ðæt híg woldon ðone Hǽlend mid fácne besyrwan ut Iesum dolo tenerent, Mt. Bos. 26, 4.

ge-célan

(v.)
Grammar
ge-célan, p. de; pp. ed.

To make cold ⬩ to cool ⬩ allay ⬩ refrigerare ⬩ To become cold ⬩ to be refreshed ⬩ refrigerari

Entry preview:

To become cold, to be refreshed; refrigerari Forlǽt me ðæt ic gecéle ǽrðam ðe ic gang remitte mihi ut refrigerer priusquam abeam, Ps. Spl. 38, 18

wiþ-steall

(n.)
Grammar
wiþ-steall, es; m.

a defence ⬩ an obstruction ⬩ obstacle

Entry preview:

Th. 266, 20; Jul. 401. an obstruction, obstacle Wiðsteallas obstacula (nimborum obstacula rupit, ut fluerent imbres, Ald. 143), Wrt. Voc. ii. 89, 71: 64, 39

Linked entry: wiþer-steall

ge-læswian

(v.)
Grammar
ge-læswian, l. ge-lǽswian,
Entry preview:

Ꝥte gelésuade ł gefoede ðá bergas ut pasceret porcos, 15, 15. Hú is nú gelǽswod seó heord Crístes gesamnunga, Hml. S. 23 b, 254

ge-líþian

(v.)
Entry preview:

., and add Þæt yrre wédendra gelíþige ut iram saeuientium mitiget, Scint. 121, I.

ge-bǽte

Grammar
ge-bǽte, ge-bǽtel.
Entry preview:

Hé hét þǽm þearfan ꝥ hors syllan mid þám cynelican gebǽtum (gerǽdum, v.l.) praecepit equum, ita ut erat stratus regaliter pauperi dari, 3, 14; Sch. 257, 14. v. preceding word

ge-wuldorbeágian

(v.)
Entry preview:

Ꝥ hé wǽre áfandod and gerihtwísod and gewuldorbeágod ut probaretur, justificaretur, coronaretur, Angl. vii. 52, 498. Gewuldorbeágode laureati, Hy. S. 105, 34: Hml. S. 11, 128. Add

ígeoþ

Entry preview:

Út ongeán streám tó snítan-íge, on norðhealfe þæs ígeðes,C. D. B. ii. 374, 15. Ofer ðonæ ígað, C. D. v. 173, 23. Andlang eaxan oþ focgan ígeþas, of focgan ígeþum, Cht. Crw. 3, 3; C. D. B. iii. 667, 2-3