fyl-wérig
Slaughter-weary ⬩ cæde defessus
Entry preview:
Slaughter-weary; cæde defessus Ðú hine geseón móste fylwérigne thou mightest have seen him slaughter-weary, Beo. Th. 1929; B. 962
Linked entry: fill-wérig
wól-bryne
Deadly violence
Entry preview:
Deadly violence Wearð micel wundor on heofonum gesewen, swelce eal se hefon birnende wæs.
sáwel-dreór
life-blood
Entry preview:
life-blood Hé geblódegod wearð sáwuldrióre, Beo. Th. 5379; B. 2693. Besmiten mid sáwldreóre, Cd. Th. 91, 31; Gen. 1520
á-blycgan
Entry preview:
Hé wearð swíðe þearle áblycged vehementer territus Gr. D. 133, 3. Ic eom áblicged consternor Ælfc. Gr. 222, 9. Hé wearð áblicged . . . and forhtmód wafode . . . hé sæt áblicged, Ælfc. T. 17, 40-4.
Linked entries: a-blícgan un-geblýged blycgan
ge-brengan
Entry preview:
add: where the action is given by a clause Sé wearð on gebróht ꝥ hé ofsleán wolde þá Iúdéi, Hml. S. 25, 549
ge-nom
took
Entry preview:
took Weard genom the guardian took, Exon. 11 a; Th. 14, 22; Cri. 223: Chr. 921; Erl. 106, 14; p. of ge-niman
geómore
Entry preview:
Sadly, mournfully Wearð undyrne cúð, gyddum geómore, þætte Grendel wan wið Hróðgár, B. 151. Þǽr wæs tóða geheáw hlúde and geómre, Sat. 340
Linked entry: geómre
á-wannian
to become livid
Entry preview:
Add:to become livid: Hé gedyde ꝥ eall his andwlita áwannode (wearð áwannod, v. l.) totum illius vultum lividum reddidit, Gr, D. 20, 32
Linked entry: wannian
wlacian
to be ⬩ get lukewarm ⬩ to make lukewarm
Entry preview:
Swá swá ðæt cealde ǽrest onginð wlacian, ǽr hit ful wearm weorðe, swá eác ðæt wearme wlacaþ, ǽr hit eallunga ácealdige sicut a frigore per teporem transitur ad calorem, ita a calore per teporem reditur ad frigus, Past. 58; Swt. 447, 4. to make lukewarm
slǽp-wérig
Entry preview:
Weary and sleepy, sleepily weary, so tired as to sleep, cf. deáþ-wérig; or (?) weary of sleep, cf. symbel-wérig Oft mec (a mill-stone) slǽpwérigne secg oððe meówle grétan eode, Exon. Th. 387, 14; Ra. 5, 5
un-dirne
Openly ⬩ clearly ⬩ plainly
Entry preview:
Openly, clearly, plainly Wearð ylda bearnum undyrne cúð ðætte Grendel wan wið Hróðgár, Beo. Th. 303; B. 150: 825; B. 410
be-dífan
To plunge ⬩ immerse
Entry preview:
.), immerse Heó wearð gelǽdd tó sumre eá and on wætere bedýfed (in aquam mersa), Gr. D. 73, 24
mere-wérig
Weary of journeying on the sea
Entry preview:
Weary of journeying on the sea Merewérges mód the mind of the sea-weary man, Exon. 81 b; Th. 306, 23; Seef. 12
dumb
Entry preview:
Sum þegn wearð fǽrlíce dumb, Hml. S. 22, 73. Dumbre swígan mutae taciturnitatis, An. Ox. 1936. Spǽcleáse ł dume elinguia, Germ. 398, 72. Add
scearu
Entry preview:
Hé wearð drepen in þá sceare and þý wæs gelǽded tó deáþe percussus in inguine perductus est ad mortem, Gr. D. 324, 14. Add
yfel-dǽd
Entry preview:
Hé wearð álýsed fram þæs drýes bendum . . . and arn tó ðám apostole bysmrigende þæs drýes yfeldǽdum, Hml. Th. ii. 414, 26. Add
Sweotolung-dæg
Entry preview:
Idus Ian.) is geháten on bócum Swetelungdæg, forðan ðe on ðisum dæge wearð Crist mancynne geswutelod, Homl. Th. ii. 36, 20
flyge
Entry preview:
Mid þan þe se strǽl on flyge wæs, þá cóm windes blǽd foran ongeán, ꝥ seó strǽl wearð eft gecyrred, Bl. H. 199, 20. Add
ge-drinca
Entry preview:
Cf. ge-beór Danihel wearð þæs cyninges gedrinca. Nap. 29
Linked entry: drinca
cól
Entry preview:
Þæt fýr wearð ácwenced ꝥ þǽr án col ne gleów, Hml. S. 7, 240