Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wer-borh

(n.)
Grammar
wer-borh, gen. -borges; m. A security for the payment of wer. v. first two passages under wer, I.

wer-fǽhþ

(n.)
Grammar
wer-fǽhþ, e; f.
Entry preview:

Slaying, in pursuing the feud, under circumstances that call for the payment of wer [cf. L. Alf. pol. 42 : Be fǽhðum . . . Gif hé (a man's foe) wille on hond gán and his wǽpenu sellan, and hwá ofer ðæt on him feohte, gielde swá wer swá wunde, swá hé gewyrce

wer-hád

(n.)
Grammar
wer-hád, es; m.
Entry preview:

The male sex Werhád oððe wífhad sexus, Ælfc. Gr. 11; Zup. 78, 16: Wrt. Voc. i. 50, 7: 70, 19. Werhádes man mas vel masculus, 70, 17. Ǽlc werhádes man omne masculinum . . . se werhádes man masculus, Gen. 17, 12, 24. Ealle werhádes men omnes viri, 7, 27

wel-fremness

(n.)
Grammar
wel-fremness, e; f.
Entry preview:

A benefit Uelfremnisum beneficiis, Rtl. 58, 31. Uelfremnisse beneficia, 39, 19. Uoelfremnisse, 73, 3: 77, 41

wel-gecwéme

Entry preview:

glosses beneplacitus, Ps. Spl. 118, 108: 146, 12

wel-gecwémness

(n.)
Grammar
wel-gecwémness, e; f.
Entry preview:

Well-pleasingness, good pleasure Inwelgccuoemnise ( beneplacito ) áncendes bearnes ðínes, Rtl. 174, 33: 173, 25

Linked entry: ge-cwémnes

wel-gelícod

(adj.)
Entry preview:

glosses beneplacitum In welgelícodum heara in beneplacitis eorum, Ps. Surt. 140, 5

Linked entry: ge-lícian

wel-gelícwirþe

Entry preview:

glosses beneplacitus, V. Ps. 118, 108

wel-gelícwirþniss

(n.)
Entry preview:

glosses beneplacitum, V. Ps. 140, 7

wel-geþungen

(adj.)
Grammar
wel-geþungen, adj.
Entry preview:

Of great excellence Welgeþungene witan, L. I. P. 10; Th. ii. 316, 23

Linked entries: ge-þungen wel-þungen

wel-hwilc

(pronoun.)
Grammar
wel-hwilc, pron.
Entry preview:

Every Hit ( reason ) nǽnig hafaþ neát . . . hæfð ða wilnunga welhwilc néten, Met. 20, 191. Hine gearwe geman witena welhwylc, Beo. Th. 537; B. 266. Welhwylc gecwæð ðæt hé fram Sigemunde secgan hýrde, 1753; B. 874. Se ðe eów welhwylcra wilna dohte, 2692

wel-libbende

(adj.)
Grammar
wel-libbende, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Of good life, living aright Ðæt mynster hé gelógode mid wellybbendum mannum, Homl. Th. ii. 506, 16. Ongeán ða gódan and ða wellibbendan bene viventibus, Past. 17; Swt. 107, 14

wel-stincende

(adj.)
Grammar
wel-stincende, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Fragrant, sweet-smelling Wyrta swíðe welstincenda olera bene olentia, Past. 57; Swt. 439, 33

wem-líc

(adj.)

Similar entry: un-wemlíc

wen-sealf

(n.)
Grammar
wen-sealf, e ; f.
Entry preview:

A salve for wens Wensealf, Lchdm. ii. 128, 13, 19. Ðás wyrta sceolon tó wensealfe, i. 382, 15 : ii. 128, 6:12, 19

wen-spring

(n.)
Grammar
wen-spring, (-spryng), es; m.
Entry preview:

A mole Wensprynga nevorum, Wrt. Voc. ii. 59, 50

weó-bed

Grammar
weó-bed, -bud.

Similar entry: wíg-bed

wed-bróðer

(n.)
Grammar
wed-bróðer, m.
Entry preview:

One who is pledged to act as a brother to another, a confederate Ða luuede Wulfere hit swíðe for his bróðer luuen Peada, and for his wedbróðeres luueu Oswí, Chr. 656 ; Erl. 30, 1. Cóman bégen ða cyningas tógædre and wurdon feólagan and wedbróðra, and

wed-fæstan

(v.)
Grammar
wed-fæstan, p. te
Entry preview:

To pledge [ Geuuetfaestae subarrata, Wrt. Voc. ii. 121, 52.]

weg-férend

(n.)
Grammar
weg-férend, es; m.
Entry preview:

A wayfarer, a traveller Se nacoda wegférend vacuus viator, Bt. 14, 3; Fox 46, 29. Stunt wegférend stultus viator, Scint. 187, 6. Wíferend viator, Kent. Gl. 137. v. next word

Linked entries: férend wí-férend