á-lynian
Entry preview:
Eall hit wyrð gebunden, bútan gé þá bendas álynian, Wlfst. 178, 5. Ne mæg nán man of mínre handa út álinian ( eruere ), Deut. 32, 39. Út ályniende eiciens, An. Ox. 4424. Sí ðú út álened eruere, Kent. Gl. 127. Út áleoned euulsam, An. Ox. 3464.
mígan
To make water
Entry preview:
Gr. 28, 5; Som. 31, 63. Ic míge meio; míge gé meite; mígan meire, 33; Som. 37, 44-45. Ðæt hé mýhþ ( mingit ), byþ sweart, Lchdm. iii. 140, 22. Ðám ðe under hý mígaþ, L. Med. ex Quad. 8, 12; Lchdm. i. 360, 8
of-linnan
Entry preview:
Add: to leave off, desist Hú lange willað gé wunigan on þǽre fúlnesse þæs líchoman fyrenlustes ? Oflinnað, lá, ǽr eów se deáð ofercume, Verc. Först. 143, 7. to desist from (gen.) Uton oflinnan þára unárímedra metta . . .
burg-bót
Entry preview:
Add: Cf. ge-bétung
-wrixl
Entry preview:
adj, v. ge-wrixl
æsc-man
A ship-man ⬩ sailor ⬩ pirate ⬩ nauta ⬩ pirata
Entry preview:
A ship-man, sailor, and hence a pirate; nauta, pirata Ǽgþer ge æscmanna ge óðerra both of the ship-men and of the others, Chr. 921; Th. 195, 15: Cot. 155
leóþ-cræft
poetry ⬩ verse ⬩ a poem
Entry preview:
Gr. 9; Som. 8, 16-21. Hé biþ swá ðeáh on leópcræfte ǽgðer ge lang ge sceort it [i of the genitive in certain words] is however in poetry both long and short, 18; Som. 21, 51.
firlen
at a distance
Entry preview:
Gr. Z. 14, 20. Wé cómon of fyrlenum lande (de terra longinqua), Jos. 9, 6. Wé wǽron swíðe fyrlyne, ǽgðer ge stðwlíce ge ðurh uncýððe, Hml. Th. i. 106, 21. Him onbugon þá fyrlenan norð-menn, Hml. S. 29, 177. Tó fyrlenum landum, Hml. A. 106, 132: Jos.
palþer
Entry preview:
a panther Gesáwon wé ǽgðer ge wíf ge wǽpnedmen mid palthera fellum and tigriscum þára deóra hýdum gegyryde uidimus feminas uirosque aliquos pantherarum tygridumque pellibus contectos, Nar. 26, 13
Linked entry: panþer
bacan
Entry preview:
In þám ofne þá wíf bócon heora hláfas, Gr. D. 251, 26. Þæt man breád bace, Wlfst. 296, 8. Þá oflǽtan þe gé sylfe bacen, Ll. Th. ii. 404, 35. Hláf bacan panes coquere, 160, 26. Ofen wæs gegearwod tó þon ꝥ man wolde on bacan, Gr. D. 219, 12. Add
æþelo
Entry preview:
<b>II b.</b> noble birth, nobility :-- Hwý gé eów for æðelum up áhebben, Met. 17, 18. Deáð forsiehð þá æþelo, and þone rícan gelíce and þone heánan foriwelgþ, Bt. 30, l; F. 68, 33.
elnung
Zeal, hot emulation, envy ⬩ zēlus, æmŭlātio
Entry preview:
Elnung oððe æfista húses ðínes ge-et [=ge-æt] mec zēlus do)mus tuæ cŏmēdit me, Jn. Lind. War. 2, 17
Linked entry: ellnung
nǽfre
Never
Entry preview:
Nǽfre gé mid blóde beódgereordu eówre þicgeaþ, Cd. Th. 91, 26; Gen. 1518. Eádig biþ se ðe in his éþle geþíhþ; earm se him his frýnd geswícaþ; néfre (?) sceal se him his nest áspringeþ (never shall he thrive whose provision fails him (?).
Linked entry: nefre
un-gebeorhlíce
Not safely ⬩ rashly(?) ⬩ intemperately(?)
Entry preview:
Lufiaþ, gé weras, eówere wíf on ǽwe; ne beó gé bitere him ungebeorhlíce ( polite amari esse ad illas, Col. 3, 19), Homl. Th. ii. 322, 26
Linked entry: ge-beorglíce
mǽte
Entry preview:
Hé mót ǽgðer witan ge lǽsse ge mǽre, ge betere ge mǽtre ðæs ðe tó túne belimpð, Angl. ix. 259, 23. Hý getrymedon him word mǽte firmauerunt sibi uerbum malum, Ps. Rdr. 63, 6. Micle ge méttan, C. D. B. iii. 491, 12.
plegan
Entry preview:
<b>II c.</b> to play with a person, toy; in a bad sense, to make sport of :-- Sarra beheóld, hú Agares sunu wið Isaac plegode, Gen. 21, 9.
gemynd-full
Entry preview:
Take here ge-mendful in Dict
nering
Entry preview:
Nerun[ge], An. Ox. 5395. Add
gypigend
yawning ⬩ hiulcus
Entry preview:
yawning; hiulcus, >Gl. Prud. 703