Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

neorxna wang

Entry preview:

Brúcað gé Godes neorxnewonges, Hml. S. 30, 101. Ðá ðá ǽrest gesceapene wǽron on neorxna wonge, Past. 40S. 27. Add

nytness

Entry preview:

heora hors tó bryce and tó nytnesse onféngon, Gr. D. 16, 3. Add

starian

(v.)
Entry preview:

Ðá ðá úp tó heofonum starigende stódon, Hml. Th. i. 296, 3. In l. 7 for an l. andǽges. Add

staþolian

(v.)
Entry preview:

Add Ðǽr se án gestæððega cyning ne staþelode ealla gesceafta, ðonne wurdon ealle tóslopene, Bt. 39, 13; F. 234, 26

tengan

Entry preview:

Betwux þǽre tihtinge tengdon forð, Hml. S. 34, 234. Add

un-rihtwís

Grammar
un-rihtwís, un-rihtwísu.
Entry preview:

Se cyning and se biscop sceoldon beón Crístenra folca hyrdas, and from eallum unrihtwísum áhweorfan, Bl. H. 45, 26. Add

wiþ-ceósan

Entry preview:

wiðcýst geþóhtas folca reprobat cogitationes populorum, Ps. Rdr. 32, 10. Þæne gé wiþcuron quam reprobauerunt, An. Ox. 61, 27. Add

cígan

(v.)
Grammar
cígan, <b>; II.</b>
Entry preview:

Þá cégde heó tó eallum þǽm apostolum on hire hordcofan uocauit omnes apostolas in cubiculo suo, Bl. H. 143, 33. Add

cirlisc

Entry preview:

I. add Gif ceorlisc man (ceorl, v. l. ) geþeó ꝥ hæbbe. v. hída landes, Ll. Th. i. 1 88, 5

wæl-grimlíce

(adv.)
Grammar
wæl-grimlíce, adv.

With the utmost bitterness

Entry preview:

With the utmost bitterness wǽlgrimlíce gefuhton. Ðǽr wæs se mǽsta blódgyte on ǽgðere healfe, Ors. 4, 2; Swt. 160, 31

Linked entry: grimlíce

Weder-Geátas

(n.)
Grammar
Weder-Geátas, pl.

The Geats

Entry preview:

Weder-Geátum weóld, 4747; B. 2379

Linked entry: Wederas

wín-tunne

(n.)
Grammar
wín-tunne, an; f.

A wíne-cask

Entry preview:

A wíne-cask Ne ne drince æt wíntunnum, swá swá woroldmenn dóð, L. Ælfc. C. 30; Th. ii. 354, 4

Linked entry: tunne

hæfer

(n.)
Grammar
hæfer, es; m.

A he-goat, buckcaper

Entry preview:

A he-goat, buck; caper Hæfer caper, Wrt. Voc. 288, 17. Nim hæferes smera take goat's grease, Lchdm. iii. 14, 8

openere

(n.)
Grammar
openere, es; m.

One who opens

Entry preview:

One who opens; Aprilis quasi aperilis . . . swylce sý openere. On his tíman beóþgeopenade trýw tó blówanne, Anglia viii. 326, 5

sleg-neát

(n.)
Grammar
sleg-neát, es; n.

A beast to be slaughtereda ewe to be slaughtered

Entry preview:

A beast to be slaughtered geselle éghwelce gére tuá slegneát (slægnǽt) Chr. 852; Erl. 67, 39 Ch. Th. 105, 4

Linked entries: neát sliht-swín

togian

(v.)
Grammar
togian, p. ode

To tug,drag,pull

Entry preview:

To tug, drag, pull Ða Godes wiðerwinnan ða fǽmnan genámon, út of ðære byrig ungerǽdelíce togoden. Homl. Ass. 178, 308

Linked entries: togung tycgan

swót-líc

(adj.)
Grammar
swót-líc, adj.

Sweet, savoury

Entry preview:

Sweet, savoury sió womb weorðe mid swótlec*-*ustum mettum gefylled ut venter delectabiliter cibis impleatur, Past. 43; Swt. 311, 8

þǽr-in

(adv.)
Grammar
þǽr-in, adv.

Thereinwherein

Entry preview:

Therein, wherein wæs on Simones húse, þǽrin geát ðæt wíf ða deórwyrþan smerenesse on his heáfod, Blickl. Homl. 73, 3

be-dífan

(v.)
Grammar
be-dífan, p. de

To plungeimmerse

Entry preview:

.), immerse Heó wearð gelǽdd tó sumre eá and on wætere bedýfed (in aquam mersa), Gr. D. 73, 24

a-flýman

(v.)
Grammar
a-flýman, p. de; pp. ed; v. trans, [a, flýman]

To cause to fleeput to flightdrive awaybanishscatterdispersefugarein fugam vertereejicerepelleredispergere

Entry preview:

he aflýmed let him be [as one] banished, L. Alf. pol. 2 ; Th. i. 60, 17, note. And eall his weored oððe ofslægen wæs oððe aflýmed ejusque totus vel interemptus vel dispersus est exercitus, Bd. 2, 20; S. 521, 13

Linked entries: á-flíman a-fliéman