ge-brégan
To frighten ⬩ terrify ⬩ terrére ⬩ perterrére
Entry preview:
To frighten, terrify; terrére, perterrére Wæs his mód mid ðám beótungum gebréged his mind was frightened by the threats, Bd. 2, 12; S. 513, 14. Ic wæs mid ðysse ongrislícan wæfersýne gebréged I was terrified by this horrible sight, 5, 12; S. 628, 9.
ge-bylded
Emboldened ⬩ encouraged ⬩ animated ⬩ corrōbĕrātus ⬩ anĭmātus
Entry preview:
Emboldened, encouraged, animated; corrōbĕrātus, anĭmātus Wæs Laurentius mid ðæs apostoles swingum and trymnessum swíðe gebylded apostĕli flagellis sĭmul et exhortatiōnĭbus anĭmātus ĕrat Laurentius, Bd. 2, 6; S. 508, 22. He wið mongum stód ealdfeónda
ge-styrian
Entry preview:
To move, remove, excite, agitate; amovere, agitare Nælle ðú gestyrege hine noli vexare illum, Lk. Skt. Lind. 8, 49. Biþ gestyred hiora orsorgnes [MS. orsorgnesse] their prosperity will be removed, Bt. 38, 2; Fox 196, 23. Ðú wǽre stronge gestyred thou
ge-frécnod
Entry preview:
Substitute: to endanger, imperil: — Gif hí on sǽ oððe on lande gefrécnode beón, Hml. S. 30, 436. to make or become fierce Hyra aldor máne gemenged, móde gefrécnod (cf. hé wæs réðe and rǽdleás, 177), Dan. 184
ge-aworpen
Cast or thrown away ⬩ abjectus
Entry preview:
Cast or thrown away; abjectus, Som. Ben. Lye
ge-beorhtian
To make bright ⬩ brighten ⬩ glorify ⬩ clārĭfĭcāre
Entry preview:
To make bright, brighten, glorify; clārĭfĭcāre Ðú Fæder, gebeorhta me mid ðé sylfum clārĭfĭca me tu, Pater, ăpud temetipsum, Jn. Bos. 17, 5
Linked entry: beorhtian
ge-bleód
Coloured ⬩ of different colours ⬩ variegated ⬩ gifted with beauty ⬩ beautiful in countenance ⬩ colōrātus ⬩ versĭcŏlor ⬩ spĕcie prædītus ⬩ aspectu formātus
Entry preview:
Coloured, of different colours, variegated, gifted with beauty, beautiful in countenance; colōrātus, versĭcŏlor, spĕcie prædītus, aspectu formātus Ða wyrta greówon, mid menigfealdum blóstmum mislíce gebleóde the plants grew, diversely coloured with manifold
ge-brec
A breaking ⬩ crashing ⬩ clamour ⬩ noise ⬩ fractio ⬩ frăgor ⬩ strĕpĭtus
Entry preview:
A breaking, crashing, clamour, noise; fractio, frăgor, strĕpĭtus Se dæg biþ dæg gebreces the day will be a day of clamour, Past. 35, 5; Swt. 245, 5; Hat. MS. 46 a, 17. He gehýrde ðæt gebrec ðara storma audīto frăgōre procellārum, Bd. 5, 1; S. 614, 3.
Linked entry: ge-bræc
ge-hýþelicness
Entry preview:
See also Nap. 81
ge-rignan
Entry preview:
conpluitur, Wrt. Voc. ii. 22, 30
Linked entry: ge-rínan
ge-líhtan
Entry preview:
to make light. to mitigate, make less painful or severe, to assuage physical pain Wið þæs cwiðan sáre and wið þone hǽtan, genim þás wyrte . . . heó hyne (if hyne refers to cwiðan the passage belongs to ) gelíhteð, Lch. i. 294, 13.
earn-geáp
Entry preview:
Substitute: <b>earn-geáp,</b> -geát, -geúp, -geót a vulture Earngeát, -geót, aerngeúp, arngeús arpa, Txts. 38, 40. Earngeát arapa, 43, 232. Earngeáp vultur, Wrt. Voc. i. 29, 51. Earngeáp (-geát, Wülck. Gl. 284, 2) arpa, 62, 2.
wæl-gim
Entry preview:
The word seems to be an epithet for the sheath of a sword, which is called in the riddle the sword's byrne Byrne is mín ( a sword's ) bleófág, swylce beorht seomað (-d, MS.) wír ymb ðone wælgim, ðe mé waldend geaf, Exon. Th. 400, 20; Rä. 21, 4
ge-blandan
- Wrt. Voc. ii. 94, 16,
- An. 33.
Entry preview:
Níða ge*-*blonden (Holofernes), Jud. 34
gern
Entry preview:
yarn, spun wool
geót
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
ge-landa
Entry preview:
Fratres gebróþru vel gelo[n]dan vel siblingas, i. 52, 3
gím-ness
Entry preview:
Ðá ðe gémnisse (cura) bihófadon ge-hǽlde, Lk. R. L. 9, II. Hé salde him mæhte gémnisse (-nisses, L.) tó untrymnissum dedit illis potestatem curandi infirmitates Mk. R. 3, 15.
Linked entry: gém-nis
ge-biddan
To pray ⬩ pray to ⬩ worship ⬩ adore ⬩ ōrāre ⬩ adōrāre ⬩ cŏlĕre
Entry preview:
Ðonne gé eów gebiddon cum ōrātis, Mt. Bos. 6, 5. Ðonne ðú ðé gebidde cum orāvĕris, 6, 6. Lǽr us us gebiddan dŏce nos ōrāre, Lk. Bos. 11, 1. For ðé gebitt ōrābit pro te. Gen. 20, 7. Ic him á gebæd ego autem ōrābam. Ps. Th. 108, 3.