Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

pyngan

(v.)
Grammar
pyngan, p. de
Entry preview:

Seó rǽding pingþ ðæne scoliere mid scearpum pricele, 308, 1. Hé wærlíce hine pynde mid sumum wordum animum pungant, Past. 40, 5 ; Swt. 297, 8

Linked entry: pungetung

ofer-helian

(v.)
Entry preview:

Sé þe ágyltendes wunda belocenum breóste and mid tungan oferhelað (tegit), 38, 17. Hí oferheledon (operuerunt) hine mid bletsungum, 67, 14. Oferhelian synne uelare peccatum, 52, 11. Beón oferheled obtegi, Germ. 389, 22. Add

wildan

Grammar
wildan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ne lǽte hé nǽfre his hýrmen hyne ofer wealdan, ac wilde (wille, MS.) hé ǽlcne mid hláfordes creafte and mid folcrihte. Sélre him his ǽfre of folgoðe ðonne on, gyf hine magan wyldan ðá ðe hé scolde wealdan, Angl. ix. 260, 26-31. Add

fóþorn

(n.)
Entry preview:

The instrumental of the pronoun seems always þý (cf. e.g. hrín mid þý snidísene, Lch. ii. 208, 16). Some word containing þorn might be expected, cf. e.g. ælcne pocc man sceall áweg ádelfan mid þorne, 106, 3. Dr. Bradley suggests þéfeþorn

ofer-tredan

(v.)

to trample upon, tread under foot

Entry preview:

Seó rúmgyfolnes ða gýtsunge mid cneówum and mid fótum ofertræd largitas avaritiam genibus et calcibus perfodit, 68 a

cræt-wǽn

(n.)
Grammar
cræt-wǽn, es; m. [wǽn a waggon]

A chariot ⬩ wain ⬩ currus

Entry preview:

A chariot, wain; currus Crætwǽn mid seolfre gegyred a chariot mounted with silver Ors. 2, 4; Bos. 43, 14. Mid crætwǽne with a chariot 2, 4; Bos. 43, 6. Sceoldon senátas rídan on crætwǽnum the senators must ride in chariots 2, 4; Bos. 43, 9

heóf

(n.)
Grammar
heóf, es; m.

Lamentation ⬩ grief ⬩ sorrow

Entry preview:

Lamentation, grief, sorrow Maximus mid micelum heófe gedréfed him tó com Maximus troubled with great grief came to him, Homl. Th. i. 414, 17. Sǽde ðæt hie hæfden bet gewyrht ðæt him mon mid heáfe [heófe MS.

Linked entry: heáf

ge-cristnian

(v.)
Grammar
ge-cristnian, p. ode, ade; pp. od, ad [cristnian to christianize]

To christianize ⬩ catechize ⬩ catechīzāre

Entry preview:

To christianize, catechize; catechīzāre He ðone cyning gecristnade, and hine eft æfter fæce mid fulluhtbæþe aþwógh mid his þeóde cum rex ipse catechīzāus, fonte baptism, cum sua gente abluĕrētur, Bd. 3, 7; S. 329, 13.

drepan

Entry preview:

Drihten hine drep mid líchamlicere untrumnesse Dominus corporali hunc molestia percussit, Gr. D. 325, 26. Heó wearð drepen and gestonden on þá breóst mid cancre þǽre wunde cancri ulcere in mamilla percussa est, 279, 26.

mæsse-steall

(n.)
Grammar
mæsse-steall, es; m.
Entry preview:

Se Geearnian wé mid gódum dǽdum. 'þæt is mid clǽne ælmessan and mid leóhte tó úrum ciricean and tó úrum mæssesteallum, Nap, 43. pápa hét hine mæssian at S. Petres weófode, Ch. 995; P. 130, 28. Hé stód æt ðám weófode swylce hé wolde mæssian, Hml.

searu

Entry preview:

Add Sé áwyrgeda gást þæs preóstes heortan mid his searwes áttre geondsprengde, Guth. 44, 13. Healdað eów ðæt gé ne onǽlan mín ierre mid eówrum searwum ne forte indignatio mea succendatur propter malitiam studiorum vestrorum, Past. 435, 10.

trahtnung

(n.)
Grammar
trahtnung, e; f.

Exposition ⬩ explanation ⬩ comment

Entry preview:

Ús gedafenaþ ðæt wé mid árfæstum geleúfan underfón Drihtnes trahtnunge, 90, 4. Mid smeáþancelre trahtnunge tenaci memoriae textu, Hpt. Gl. 410, 65. Trah(t)nunge commenta, 479, 77.

eorþ-weall

a rampart

Entry preview:

Mid díce and mid eorðwealle útan ymbsealde circumvallante aggere, 4, 28; Sch. 520, 1.

nosu

Entry preview:

'Ðæt is ðæt wé oft gestincað mid úrum nosum ðæt wé mid úrum eágum gesión ne magon. Mid ðǽm nosum (per nasum) wé tósceádað góde stincas and yfele. Hwæt is getácnod ðurh ðá nosu ( per nasum) . . . ?, Past. 433, 19-22.

fyllan

(v.)

to fill ⬩ to fill ⬩ to fulfil

Entry preview:

Fyllað eówre fromcynne foldan sceátas, Gen. 1533. with prep. mid Ꝥ leóhtfæt man mid ele fylleþ, Bl. H. 127, 30. Ðú fyldest þás eorþan mid mistlicum cynrenum nétena, Bt. 33, 4; F. 132, 25.

ge-ǽtrian

(v.)
Grammar
ge-ǽtrian, ge-ǽttrian.

to poison

Entry preview:

Take here ge-ǽtred, and add Ondrǽd þé þone ðrowend þe geǽttrað mid þám tægle . . . biþ his hiht geǽttrod mid þæs ðrowendes tægle, Hml. Th. i. 252, 9. Nǽddran fela manna tó deáðe geǽttrodon, ii. 238, 12.

Linked entry: ǽtrian

be-fýlan

Entry preview:

Synd míne handa mid manna blódum befýlede, Angl. xi. 113,37

under-neoþan

(prep.)
Grammar
under-neoþan, -nyþan; prep. adv.

Underneath

Entry preview:

Underneath Þurhscoten mid ánre flán underneoðan óðer breóst sagitta sub mamma trajectus, Ors. 3, 9; Swt. 134, 23.

Linked entry: neoþan

glíw-cræft

(n.)
Grammar
glíw-cræft, es; m.
Entry preview:

The art of playing on an instrument, minstrelsy Stód þǽr æltoran þǽre dura sum man mid ánum apan and slóh cymbalan, and bæd him metes, swá swá sume men gewuniað ꝥ hí mid glígcræfte ( ludendi arte ) heom andlyfene séceað, Gr. D. 62, 13

heaðorian

(v.)
Grammar
heaðorian, heaðerian; p. ode

To restrain

Entry preview:

Mid þearfednesse ge mid heora ungelǽrednesse ðara láreówa fore heaðoradon paupertate ac rusticitate sua doctorum arcebant accessum, Bd. 4, 27; S. 604, 29