weoroldlíce
Entry preview:
Add: temporally (in contrast with eternally) Þǽr wæs swíþe ryht dóm geendad ꝥ hié þone woroldlíce forbærndon þe hié þóhte bærnan on écnesse justo Dei judicio ipsi eum vivum incenderunt, qui propter eum morti vitio erroris arsuri sunt, Ors. 6, 34; S.
wín
Entry preview:
Hé untýnde ꝥ wínern (apothecam) and gemétte þá fatu swá genihtsumlíce mid wíne gefyllede . . . efne ꝥ swá þá weaxendan wínu (wín, v.l.) woldon feallan ofer þá fatu on þone flór ( ita ut pavimentum excrescentia vina invaderent), Gr. D. 59, 16. v. eced
sǽ-cocc
A cockle
Entry preview:
A cockle Hwæt féhst ðú on sǽ? Crabban muslan sǽcoccas cancros, musculos, neptigallos, Coll. Monast. Th. 24, 11. a farthing-worth of muscles were a feste for suche folke, oþer so fele Cockes (cokkys, MS. G. : cokeles, MS. I.), Piers P. C text x. 95
wæwærð-líc
Good (?)
Entry preview:
Good (?) Semis ys swýðe wæwærðlíc tó ongytanne, swá hit gerǽd ys on ðære bóc ðe ys Exodus genemned : 'Habuit arca testamenti duos semis cubitos longitudinis.' Héræfter wé wyllaþ geopenian uplendiscum preóstun ðæra, geréna æfter Lýdenwara gesceáde, Anglia
weá-tácn
A sign of misery, a woeful signal
Entry preview:
A sign of misery, a woeful signal Nis þǽr on ðam londe, ne wóp ne wracu, weátácen nán, yldu ne yrmðu, Exon. Th. 201, 5; Ph. 51. Wæs ðæt weátácen geond ða burh bodad, ðæt hié ðæs cnihtes cwealm gesóhton. Andr. Kmbl. 2239; An. 1121
webba
A weaver
Entry preview:
A weaver Webba textor, Wrt. Voc. i. 59, 48. Hér kýð on ðissere béc ðæt Willelm cwæð saccles Wulwærd ðane webba, Chart. Th. 648, 3. [The webbes ant the fullares (of Flanders), P. S. 188, 14. Chauc. webbe: Piers P. webbe a (female) weaver.]
wéden-heort
Madness, frenzy, fury
Entry preview:
Madness, frenzy, fury Lǽcedómas wið feónd-seócum men . . . and wiþ bræcseócum men, and wiþ wédenheorte, Lchdm. ii. 14, 7: 138, 14. Drenc wiþ wédenheorte, 356, 4: 304, 15. Ðæt hrýðer him þúte on wédenheorte the beast seemed to him mad, Blickl. Homl. 199
Linked entry: -heort
Windles-óra
Windsor
Entry preview:
Windsor Æt Windlesóran, Chr. 1061; Erl. 194, 3. Wæs se cyng on Windlesóran, 1095; Erl. 231, 22. Ðis writ wæs gemaced æt Windlesóran, Cod. Dip. Kmbl. iv. 209, 27. Ic habbe gegefan Criste and Sancte Petre intó Westmynstre Windlesóran and Stáne, 227, 6:
brand-hát
a burning ⬩ hot ⬩ Burning hot, very hot, ardent, passionate ⬩ ardentis-simus, vehemens, fervidus
Entry preview:
Burning hot, very hot, ardent, passionate; ardentis-simus, vehemens, fervidus Brandháta níþ weóll on gewitte ardent malice boiled in their mind, Andr. Kmbl. 1536; An. 769. Born in breóstum brondhát lufu ardent love burned in his breast, Exon. 46 b; Th
ofer-wadan
to cross by wading ⬩ pertransire
Entry preview:
to cross by wading Ðá gebeótode Cirus ðæt hé his þegn on hire swá gewrecan wolde ðæt hié mehte wífmon be hiere cneówe ofer-wadan rex iratus ulcisci in amnem statuit, contestans eum feminis vix genua tingentibus permeabilem relinquendum, Ors. 2, 4; Swt
cnossian
To beat ⬩ strike ⬩ dash; ⬩ tundi ⬩ quassari ⬩ illidi
Entry preview:
To beat, strike, dash; tundi, quassari, illidi Yða gewealc mec oft bigeat, æt nacan stefnan, ðonne he be clifum cnossaþ the rolling of the waves has often caught me, at the vessel's prow, when it strikes on rocks Exon. 81b; Th. 306, 15; Seef. 8
spear-lira
The calf of the leg
Entry preview:
The calf of the leg Spærlira sura, Wrt. Voc. i. 44, 71: 71, 55. Sperlira, 65, 43. Spærlirena surarum, Hpt. Gl. 478, 56. Spærlirum suris, 483, 37. Spærliran suras, 482, 65. On spearlirum in suris, Deut. 28, 35. Speoruliran suras, Lchdm. i. lxxi, 10
tó-cirran
To turn in different directions, ⬩ to part
Entry preview:
To turn in different directions, to part Æfter ðon ðe wit nú tócyrraþ and tógáne beóþ postquam ab invicem digressi fuerimus, Bd. 4, 29; S. 607, 20 MS. B. Hí mid mycelon unsehte tócyrdon they parted on very bad terms, Chr. 1094; Erl. 230, 6
Linked entry: tó-hweorfan
tó-lǽtenness
Abandonment, ⬩ a giving up
Entry preview:
Abandonment, a giving up Ðeós wyrt ealle ealde and unlácnigendlíce ádlu tófereþ, swá ðæt hé byþ gelácnud þeáh hé ǽr his hǽle on tólǽtennesse wǽre the patient will be cured, though before he had been in despair of his health, Lchdm. i. 262, 3
swilcness
Quality
Entry preview:
Quality Sý gebróðrum reáf geseald be swilcnesse and staþele ðære stówe ðe hý on wuniaþ secundum locorum qualitatem ubi habitant, R. Ben. 89, 4. Ðysne wyrttruman syllan þicgean mid sumum óðrum mete gemencgedne be ðære swylcnysse ðe seó untrumnys ðonne
for-úton
without
Entry preview:
Substitute: without Án speorwa on grýn ne mæg befeallan forútan his foresceáwunge (cf. bútan eówrum Fæder, Mt. 10, 29), Chr. 1067; P. 201, 25. Forútan ǽlces cynnes riht, 1070; P. 207, 25. [except Ealle þá gersumes forúton feáwe béc, Chr. 1122; P. 250
a-stælan
To charge ⬩ impute
Entry preview:
and subst.: To charge,impute Ꝥ mé nǽfre deófol on ástǽlan ne mæge ꝥ ic buton andetnesse beó mínra synna that the devil may never be able to lay to my charge that I am without confession of my sins, Ll. Th. ii. 264, 15
á-þriéttan
'loathe any one,
Entry preview:
dele 'loathe any one,' and add Ús nǽfre ne áðrýt þǽra góda genihtsumnys, Hml. Th. ii. 588, 8. Hié ðæt folc áþrýtton þæt hié him on hond eódon they tired out the people so that they yielded to them, Ors. 5, ll; S. 238, 10
ge-weaxan
Entry preview:
Add: to grow, be produced. of animals or plants Eall se dǽl sé þe þæs treówes on twelf mónþum geweaxeþ (-wexð, v. l. ), Bt. 34, 10; F. 150, 1. Swá hwá swá gebyrgde þæs on þám beáme geweóx, Gen. 483: Rä. 78, 6. Ealles ðæs ðe him on heora ceápe geweaxe
scín-lác
Entry preview:
magic, necromancy, sorcery Scýnláce necro-mantia , Hpt. Gl. 482, 74. Se mec gescyldeþ wið ðínum scínláce, Exon. Th. 255, 15; Jul. 214. Hí sǽdon ðæt hió sceolde mid hire scínláce (cf. mid hire drýcræft. Bt. 38, 1 ; Fox 194, 30) beornas forbrédan and