steorfan
Entry preview:
Se ðe gelíð raðe hé styrfþ oððe génunge hé áríseþ he that takes to his bed (on the tenth day of the moon), soon will he die or he will be up again directly, Gif hrýðera steorfan, 54, 30.
un-þancweorþ
Ungrateful ⬩ ingratus ⬩ not agreeable ⬩ unacceptable ⬩ thankless
Entry preview:
God, se ðe dæghwomlíce getíðaþ weldǽda unðancwurðum (cf. ipse benignus est super ingratos, Lk. 6, 35), Homl. Th. ii. 418, 23
Linked entry: þanc-weorþ
wérig-mód
Entry preview:
Mín freónd siteþ under stánhliðe, . . . wine wérigmód . . . dreógeþ se mín wine micle módceare, Exon. Th. 444, 18; Kl. 49. Gewíteþ wérigmód, wintrum gebysgad, 227, 24; Ph. 428. Gewítaþ áwyrgde, wérigmóde, 117, 19; Gú. 226
wéstig
Entry preview:
Waste, desert, desolate Of Angle se á syððan stód wéstig ( desertus Bd. 1, 15), Chr. 449; Erl. 13, 16. Wéstig is stów desertus est locus Mk. Skt. Rush. 6, 35. Wéstig (woestig, Rush.), Mt. Kmbl. Lind. 23, 38. Woestihg (woestig, Rush.), 14, 15.
Linked entry: woestig
wól-bryne
Deadly violence
Entry preview:
Deadly violence Wearð micel wundor on heofonum gesewen, swelce eal se hefon birnende wæs.
costnian
Entry preview:
Hit is áwriten þæt God áfandode Abrahames, and se apostol Jacob áwrít þæt God ne costnað nǽnne man; hú mæg beón ǽgþer sóð? . . . God ne costnað nǽnne man, for þan þe hé nele nǽnne tó synnum gebígan, Scrd. 22, 46-23, 10: Hml. Th. ii. 560, 20.
endeleáslíce
everlastingly ⬩ to eternity
Entry preview:
Endeleáslíce orsorh beón on gefeán, 52, 9. without making an end, without stopping Ortrúwige sé ána ðe endeleáslíce syngað, and ǽr his endenéxtan dæge dǽdbóte ne gewyrcð, Hml. Th. ii. 316, 30
Linked entry: endeleás-lic
feoh-fang
Entry preview:
Sé þe undóm gedéme for feohfange (-fancge, v. l.), beó hé wið þone cyningc .cxx. sciłł. scyldig, Ll.
for-cúþlic
infamous ⬩ ignominious ⬩ ignoble ⬩ despicable ⬩ disgraceful ⬩ worthless ⬩ poor ⬩ bad
Entry preview:
Hé cwæþ ꝥ him forcúþlic þúhte, ꝥ se án Iudéisca hine forsáwe, Hml. A. 98, 196. Forcúþlic absurdum, An. Ox. 2081. worthless, poor, bad. Similar entries v. for-cúþ (3 b) On þám horse þe hé mihte findan forcúþlocost on þám mynstre, Gr. D. 34, 10
Linked entry: cúþ-lic
ge-cwémednes
Entry preview:
Sé ðe leahtras begǽð deófle tó gecwémednysse, ii. 110, 27: S. 13, 271. Add
glæs
Entry preview:
Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114, 16. Cnúa glæs tó dúste, dó huniges teár on, lácna ꝥ dolg mid, 128, 4. Add
gyltan
Entry preview:
Se abbod carige embe þá gyltendan gebróðru (circa delinquentes fratres), R. Ben. 50, 18. Add
leáf-leóht
Entry preview:
Se gewuna þisse hálgan drohtnunge þé gedéþ leáfleóht and eáþe þæt ðe ǽr earfoðe and ancsumlic þúhte (the English version here does not follow the Latin closely, the only part of which that seems the foundation of the English is: Pro-cessu conversationis
líhtan
Entry preview:
On þǽre ylcan nihte þe se behátena dæg æfter líhte nocte eadem, qua promissus illucescebat dies, Gr. D. 148, 12. v. frum-, ge-, ofer-líhtan
méd
Entry preview:
Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139.
myrige
Entry preview:
Dómesdæg ys se myrga dæg, Angl. viii. 336, 30
réceleáslíce
Entry preview:
Sé þe hit réceleáslíce and unclǽnlíce wyrceð, hé bið áwyrged intó helle, Hml. A. 168, 121. Add
stalu
Entry preview:
Se ðridda leahtor is gítsung . . . Of ðisum leahtre beóð ácennede . . . stala, Hml. Th. ii. 220, 11
stigel
Entry preview:
Hí becómon tó ðǽre stigole þǽr se þeóf oferstáh ( ad aditum furis) in ðone wyrttún . . . 'Ic þé bebeóde . . . ꝥ þú þá stigole (aditum ) behealde,' Gr. D. 24, 6-12. Tó Dunnes stigele; of ðǽre stigele ad scansile . . . ab inde, C. D. B. iii. 252, 2.
súþan
Entry preview:
Add Be-westan him is se beorh Athlans oð ðone gársecg, and súþan ðá beorgas þe man hǽt Æsperos; and be-súþan him Aulolum sió þeód ab occidente Atlantem montem et Oceanum Atlanticum, sub Africo Hesperium montem, a meridie gentes Aulolum, Ors. 1, 1; S.