dys-lic
Entry preview:
Dyslic bið þæt hwá woruldlice spéda forhogige for manna herunge and beó on Godes dóme geniðerod, Hml. Th. i. 60, 32: Bt. 34, 3; F. 136, 28. Dys(e)lic dyrstignes. v. dyrstignes. Hit ðincð ungelǽredum mannum dyselig tó gehýrenne, Hml. Th. i. 94, 35.
ge-metan
Entry preview:
I a. with dimensions as object Beó þǽr gemeten nygon fét, Ll. Th. i. 226, 12. to apportion by measure Gemet ꝥte metende gié biðon eft gemeten iúh bið, Lk. L. 6, 38. (Goth, ga-mitan: O. H. Ger. ge-mazzon.)
geornfullíce
Entry preview:
Ben. 19, 11. Ꝥ wé swíþe geornfullíce ús geþýdon tó úrum gebedum, Bl. H. 133, 7. Ꝥ hé swá þæslic folc Drihtne geornfullíce gestrýnde, Lch. iii. 434, 9. carefully, attentively. Cf. georne, Spyriende geornfullícor scrutando enixius (rimaretur ), An.
ge-spelia
Entry preview:
Ben. 10, II. Þ hé (the king) sý on ware and on wearde Crístes gespeliga. Ll. Th. ii. 304, 24. Hé (Gregory) Sanctum Agustinum him tó gespelian funde he provided St. Augustine as a substitute for himself, Lch. iii. 434, 7.
ge-fréfran
Entry preview:
Ben. 60, 2. Hé þone nacodan mid náhte ne gefréfrode, Hml. Th. ii. 500, 25. Ðá earman men gefréfra mid þínum gódum, i. 180, 6. Gifroefrað gié bituién consolamini invicem, Rtl. 28, 41. Þæs cildes dreórignysse gefrefrian, ii. 134, 19 : i. 338, I.
lyffettan
Entry preview:
Ben. 1. 110, 11. Mardocheus sæt þǽr úte and nolde álútan ne lyffettan þám Amane cum A man vidisset Mardochaeum sedentem ante fores palatii, et non solum non assurrexisse sibi, sed nec motum qtiidem de loco sessionis suae, Hml. A. 97, 194.
óleccung
Entry preview:
'Nú is mín mód áwend mycclum tó ðé, ꝥ þú hláford beó þǽra ǽhta and mín. Ic wéne ꝥ hit ne sý unrihtwísnysse, þeáh þú wífes brúce and blysse on lífe.' Ðá andwyrde Eugenia þyssere ólecunge, Hml. S. 2,162.
esne
Entry preview:
Add Mon on ealdum bigspellum cwyð, ðæt hwílum beó esnes tíd, hwílum óðres, Prov. K. 31. <b>IV a.</b> add: The word occurs as a proper name, as well as the patronymic Esning. v. Txts. 543
gyrnan
To desire ⬩ beg ⬩ yearn
Entry preview:
To desire, beg, yearn Ic ne me micles gyrne I do not desire much for myself, Exon. 37 a; Th. 121, 20; Gú. 291 Glædmód gyrneþ ðæt he gódra mǽst dǽda gefremme joyous is eager to perform very many good deeds, 62 b; Th. 229, 28; Ph. 492.
ofer-gitol
Forgetful, oblivious
Entry preview:
Ben. 24, 1. Ná ofergeotol ðara gebeda his þearfena, Ps. Th. 9, 12. Ofergeottul, 102, 2. Ofergeatul obliviosus Rtl. 29, 7. Ofergeotele wé ne sind obliti non sumus Ps. Surt. 43, 18. Ofergeotulæ (-geotole, Ps. Th. ), 43, 21. Ofergeotole, Mt. Kmbl.
Linked entry: ofer-geotol
on-médla
pride, glory, magnificence ⬩ pride, arrogance, presumption ⬩ courage, boldness
Entry preview:
Dagas sind gewitene, ealle onmédlan eorþan ríces, 310, 27; Seef. 81. pride, arrogance, presumption For onmédlan, Beo. Th. 5844; B. 2926. Him for onmǽdlan eorre geworden, Cd.
ge-swingan
To scourge ⬩ beat ⬩ flagellare ⬩ verberare
Entry preview:
To scourge, beat; flagellare, verberare Hia geswingas iuih flagellabunt vos, Mt. Kmbl. Lind. 10, 17. God geswang Farao ðone cining mid ðám mǽstum wítum flagellavit Dominus Pharaonem regem plagis maximis, Gen. 12, 17: Jn. Skt. Lind. 19, 1.
Linked entries: ge-sumgdon ge-swicte
torn
Causing violent emotions of grief ⬩ anger, grievous, distressing, bitter
Entry preview:
Ðæt wæs Hróðgáre hreówa tornost it was to Hrothgar the bitterest grief, Beo. Th. 4265; B. 2129
GÁN
To go ⬩ come ⬩ walk ⬩ happen ⬩ īre ⬩ grădi ⬩ evĕnīre
Entry preview:
He on flet gǽþ he walks in the court, Beo. Th. 4075; B. 2034. Gǽþ á wyrd swá hió sceal fate goes ever as it must, Beo. Th. 915; B. 455. Hí gáþ they go, Andr. Kmbl. 3328; An. 1667.
síþ
Entry preview:
In. 18 ; Th. i. 114, 7 ; Beo. Th. 6018 ; B. 3013 ; Cd. Th. 217, 31 ; Dan. 31. Æt síþemestan novissime, Mt. Kmbl. 22, 27
tíd-sang
Entry preview:
Ben. 33, 1: complines, 67, 10
Linked entry: tíd-þegnung
æþel-boren
Entry preview:
Ben. 12, 12. in a general sense, noble Æthelboren nobilis, Wrt. Voc. i. 85, 60. Eðelboren, Kent. Gl. 1147. Gif hwylc ríce mon and æþelboren si quis de nobilibus, R. Ben. 103, 10. Eádgár ... cincg æðelboren ( egregius ), Angl. xiii. 365, 5.
Linked entry: boren
frécennes
Entry preview:
Ben. 124, 20. Þá þe ne mihton ádreógar þæs hungres frǽcnesse (frécen-, v.l.) qui famis periculum ferre non poterant, Gr. D. 197, 25. Frécnysse discrimen, Hpt. Gl. 443, 71. Take here frǽcnes in Dict., and add
stíþlíce
Hardly, severely ⬩ violenter ⬩ rigide ⬩ firmly, without giving way ⬩ strongly, effectually ⬩ sternly, hardly, severely ⬩ strictly
Entry preview:
Ben. 76, 4. [Hú hé stíðlucest hér on lífe libben mihte, Shrn. 12, 18.]
þingian
Entry preview:
Weorpe ðæt neát tó honda oþþe fore þingie let the beast be handed over, or terms settled for it, L. Alf. pol. 24; Th. i. 78, 10. to make terms for a person (dat. or for) with (wið) another, to reconcile. v. 4.