ancor-setl
Entry preview:
Ancersetles anachoreseos, An. Ox. 3638. On ancorsetle, Wrt. Voc. ii. 2, 54. On ancersetle and lífe in anchoretica vita, Bd. 5, 1; Sch. 549, 3. Wunode sum sácerd on ancersetle . . . Se hálga onette tó ðám ancersetle ðǽr hé ǽr gesæt, Hml. Th. ii. 152,
a-hnescian
Entry preview:
Substitute: á-hnescian, -hnexian. to become weak An hwý hit gelang wǽre ꝥ Numentie swá raðe áhnescaden, swá hearde swá hié longe wǽron, Ors. 5, 3; S. 222, 15. to make weak, weaken, soften Ðá ánrédnesse his heortan áhnescian (-nescian, v. l.) cordis
á-láþian
Entry preview:
to be hateful, odious. v. láþ, <b>I </b>Dýpe stencum áláþode fundus fetoribus horrebat, An. Ox. 4771: 2, 383: 8, 294. to be hostile to, to loathe, hate. v. láþ, <b>II </b>Unclǽn*-*nessa áláþode (mens) squalores horrescit, 4456
Linked entry: láþian
be-hóf
Entry preview:
behoof, need, use ꝥ hé ǽnne scylling hæfde tó his ágenum behófe (nytte,v. l.) ut unum solidum in expensis propriis haberet, Gr. D. 158, 23. Hé sende æfter pallium tó arꝥ. behóue ( ad opus ), Chr. 780; P. 52, 14. ꝥ need, want Tó behófe ad indigentiam
Linked entry: -hóf
blód-seax
Entry preview:
Blódsaex flebotoma, Wrt. Voc. ii. 108, 77. Blódseax flebotomum, Graece namque fleps, vena, tomum vero incisio nominatur, 39, 22: fletoma, 33, 73. Blódsex flebotomum, 149, 42, Sé án blódseax (lǽceíren, v. l.) ásette on míne tungan, Gr. D. 32, 24. Se ealda
brédan
To cherish ⬩ nourish
Entry preview:
To cherish, nourish, hatch an egg Feormat, broe*-*deth fovet, Wrt. Voc. ii. 108, 79. Brédeþ, feormaþ fovit, 35, 74. Fugelas ne týmað swá swá óðre nýtenu, ac ǽrest hit bið ǽig, and seó módor siððan brét þæt ǽig tó bridde, Hml. Th. i. 250, 24. Been týmað
bríw
Entry preview:
Briig pulenta, Wrt. Voc. ii. 118, 38. Bríu puts, An. Ox. 53, 35. Bríw wiþ þon ilcan and sealf; Lch. ii. 4, 8. Bríwes tácan is þæt þú wecge þíne fýst swilce þú bríw hrére, Tech. ii. 123, 13. Gebríw wel swíþne bríw mid hwǽtemelwe, Lch. ii. 354, 11. Biíwas
cwealm-stów
Entry preview:
Cualmstón calvariae locus, Wrt. Voc. ii. 98, 2. Ðá cempan hine ( Jesus gelǽddon tó ðǽre cwealmstówe þǽr man cwealde sceaðan, Hml. Th. ii. 254, 15. Hí lǽdde Maximus mid óþrum cwellerum tó þǽre cwealmstówe, Hml. S. 34, 226. Tó ðǽre ealdan cwalmstówe (cwealm
cild-cradol
Entry preview:
Add: a cradle Tó his cildcradele feallende ipsius ad cunabula cadentes, Hy. S. 48, 17. On cildcradelum ástreht in cunis supinus, An. Ox. 2156: Wrt. Voc. ii. 44, 19. as symbol of infancy, the cradle Crísten fram cildcradole, Hml. Th. i. 428, 23. Wé
endeleáslíce
everlastingly ⬩ to eternity
Entry preview:
Add: everlastingly, to eternity Gé beóð engla geféran endeleáslíce, Hml. Th. ii. 90, 1. Þá mánfullan beóð ǽfre cwylmigende on helle súsle endeleáslíce, 608, 11. Endeleáslíce losian, Hex. 22, 12. Endeleáslíce orsorh beón on gefeán, 52, 9. without making
Linked entry: endeleás-lic
flǽsclíce
carnally
Entry preview:
According to the flesh, in a physical sense or manner, carnally in contrast with spiritually Ðæt ðæt gé gǽsðlíce underféngon, gé willað geendigan flǽsclíce cum spirítu coeperitis, nune carne consummemini, Past. 207, 16. Ne synd wé ná Abrahames cynnet
fore-stihtung
predestination
Entry preview:
predestination Seó forestihtung (praedestinatio) þæs écan ríces, Gr. D. 54, 19, 30. Be forestihtinge (predestinatione). Twyfeald is forestihtung, sam þe gecorenra tó reste, sam þe wiþercorenra tó deáþe, ǽgþer mid godcundum dóme ys gedón, Scint. 226,
ge-rǽdod
Entry preview:
Add: Falerato vel fictitio, i. ornato gerǽdod, ge-hyrste, Wrt. Voc. ii. 146, 71. Gerǽdedum falerato, An. Ox. 7. Geréde-gedum ( = gerédedum; this and the preceding one are glosses on Ald. 2, 32), 3, 4. Feówer hors, twá. gerǽdede (cf. in the article on
ge-síþman
Entry preview:
In the bracket in 1. 2 read gesíðman, and add: The word seems to have the same meaning as gesíþ. v. ge-síþ; <b>III a</b> Ánes gesíðmannes (cf. sumes gesíðes, 1. 8: it is the same person in each case) wíf coniugem comitis, Bd. 5, 4; Sch. 567
ge-spanan
Entry preview:
Add On gespanest inlicias, Wrt. Voc. ii. 45, 15. in a good sense Ðæt hé ðá medwiisan tó máran angienne mid ðǽre líðelican bisnunga gespóne quatenus hebetes ad majora conscendere imitatio blanda suaderet, Past. 205, 18. in a bad or an indifferent sense
ge-swætan
Entry preview:
Add: to forge together (?), weld (cf. O. H. Ger. ge-sweizen frigere: Ger. schweissen to forge together) Gisuétit ferru*-*minatus. Goetz ii. 579, 58. ( See Angl. xx. 395. ) to cause to labour (?). v. swǽtan; <b>I a.</b> Yrfewyrdnysse þíne
gímend
Entry preview:
a keeper, v. gíman ; 5 a Gémendum custodibus, Mt. p. 20, 4. <b>I a.</b> a ruler, governor, v. gíman; I. ; a α :-- Þár þár nys gýmend folc hrýst ubi non est gubernator populus corruit Scint. 117, 7. an observer, v. gíman; Ealra ðǽra tácna
glæs
Entry preview:
Án wurðlic weorc of glæse and of golde, Hml. S. 5, 252. Hwylce þinc gelǽdst þú ús? Mæstlingc, ǽr and tin, swefel and glæs ( vitrum ), Coll. M. 27, 11. Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114
heáfod-ece
Entry preview:
Add: — Heáfodwærc vel [heáfod]ece cephalia, i. dolor capitis, vel cephalargia, Wrt. Voc. ii. 130, 84. Wið heáfodece, Lch. i. 188, 15 ; 190, 20: 196, 22, and often. Laurentius ðá wudewan fram hefigtýmum heáfodece gehǽlde, Hml. Th. i. 418, 22. Hé mid ele
hám-steall
Entry preview:
On hámstealle in praedium (in praedium (tó ánum túne, W. S.) cui nomen Gesemani, Mk. 14, 32. Cf. on þone tún (in tún, L., R.) in villam, Mt. 26, 36), An. Ox. 61, 55. On Coftúne aet þám hámstealle .v. cassatorum, C. D. ii. 167, 28. Of ealdan hámstealle