ge-mǽdan
Entry preview:
Add: pp. ge-mǽd. to make insane Gemǽd amens (puer . . . vertitur in rabiem fraudatus mente sagaci, bacchatur . . . amens, Aid. 176, 17), Wrt. Voc. ii. 94, 4: 5, 59. to make foolish Gemǽdid ineptus, Wrt. Voc. ii. in, 70. Gemaeded vanas, 123, 13.
ge-onet
Entry preview:
Substitute: <b>ge-ónettan;</b> p. te To get by hastening, seize, occupy Tó huon eorðo giónetað quid terram occupat, Lk. L. R. 13, 7. Geónette (geom-, MS.) occupavit (cf. ónete occupavit, 712), Txts. 82, 717.
ge-scínan
Entry preview:
L. 9, 29. to shine on Swá se fiicbeám ofersceadað ðæt lond ðæt hit under him ne mæg gegrówan, for ðǽm hit sió sunne ne mót gescínan, Past. 337, 12
ge-scrincan
Entry preview:
Add: To contract (intrans.) Gif sino gescrince . . . monegum men gescrincað his fét tó his homme, Lch. ii. 68, 1 — 2. Hond gescruncan (arida), Lk. L. 6, 6. Þ wíf gescryncan áhóf mulierem curuatum trigens, p. 8, 4.
ge-bryttan
Entry preview:
To break to pieces, crumble up Gebrytte frico, Wrt. Voc. ii. 150, 75. Gif þá finde fisc on óþrum fisce innan, genim þone and gebrǽd swíþe, and gebryte on drincan and sele þám seócan drincan, Lch. ii. 90, 10.
Linked entries: bryttan ge-brittan
geanðe
Entry preview:
Has the glosser taken deorsum = de adversum and glossed it by from geán, and written both word, ðe = or, and symbol, ł, to connect this gloss with an alternative one, which, however, seems to render seorsum (cf. sundrig seorsum 6, 31) ?), Mk.
gearcung
Entry preview:
Hú-meta dorstest ðú gán tó mínre gearcunge ( the feast I have prepared. Cf. ealle míne ðing ic gearcode; cumað tó þám giftum, 522, 8) búton gyftlicum reáfe?, Hml. Th. i. 530, 2
ge-ceorfan
Entry preview:
Gecearfa abscidi, Mt. p. 14, 15. to behead a person Hé gecearf (giceorf, R.) hine decollauit eam, Mk. L. 6, 27
Linked entry: ceorfan
ge-dihtnian
Entry preview:
To dispose, order, arrange; disponere Gedihnað disponat (cor hominis viam suam ), Kent. Gl. 551.
gecoren-ness
Entry preview:
Sé wæs tó cynincge áhafen swýðor for folces gecorennysse þonne ðurh Godes rǽd, Hml. S. 18, 2. Þǽr wǽron bisceopas of gehwilcum burgum tó þǽre gecorennysse, 31, 268
Linked entry: ge-corenes
ge-twisa
Entry preview:
Getwisan germanas (the gloss seems to belong to geminos: the passage is ' geminos germano foedere atres,' Ald. 160, 9), Wrt. Voc. ii. 92, 6: 41, 42. Getwysan gemellos 92, 60. Getwisan, 41, 43. Rebecca ácende twégen getwysan, Hml. Th. i. 110, 21.
ígeoþ
Entry preview:
Add: ígeþ, ígþ Tó ðon crundele ðe se ígð on stent, C. D. v. 193, 33. Út ongeán streám tó snítan-íge, on norðhealfe þæs ígeðes,C. D. B. ii. 374, 15. Ofer ðonæ ígað, C. D. v. 173, 23. Andlang eaxan oþ focgan ígeþas, of focgan ígeþum, Cht.
ofer-sewenness
Entry preview:
Contempt; as a legal term, fine for disobedience to authority. The word occurs only in legal documents.
Linked entry: ofer-gesewenness
hors-hwæl
A walrus
Entry preview:
A walrus Swíðost hé fór ðider tóeácan ðæs landes sceáwunge for ðǽm horschwælum for ðæm hie habbaþ swíðe æðele bán on heora tóþum his principal object in going there, in addition to the observation of the country, was to get the walruses, for they have
Linked entry: hwæl
ofer-fón
to seize ⬩ rapere
Entry preview:
to seize Oferféng obuncabat, Wrt. Voc. ii. 62, 69. Þeódríc ðone þegn oferféng, héht healdan ðone hererinc, Met. 1, 69. Ðá genáman him æfést tó ða ealdormen ðara sacerda, and hine sylfne oferféngon, Blickl. Homl. 177, 21.
Linked entry: ofer-feng
snide
a cut, incision ⬩ slaying ⬩ concisio, laceratio
Entry preview:
Gif ðú wille on snide blód forlǽtan if you wish to let blood at an incision Lchdm. ii. 148, 10: 16, 5. slaying Similar entries v. sníðan, IV Swá swá scép tó snide tamquam ouis ad occisionem Engl. Stud. xiii. 27, 9
Linked entry: snáþ
hird-ness
Guard, ⬩ keeping, ⬩ custody
Entry preview:
Guard, keeping, custody Hé betǽhte hig ða þrí dagas tó hirdnysse tradidit ergo illos custodiæ tribus diebus, Gen. 42, 17. Gif hwá befæst his feoh tó hyrdnysse si quis commendaverit pecuniam in custodiam, Ex. 22, 7.
Linked entries: hyrd-ness heord-ness
Francan
Entry preview:
Ongunnon þá Francan (Franci) gangan in tó cyrican, Gr. D. 16, 8-16. Far tó ðǽra Francena ríce, Hml. Th. i. 560, 4. Florus wæs fyrmest þǽra Francena þegna, Hml. S. 6, 140. Hé mid þám Francum wunode, 29, 164. Mid Froncum ic wæs, Víd. 68: 24: B. 2912.
spornan
to strike with the foot, spurn ⬩ to spurn, reject ⬩ stumble ⬩ to strike with the feet, tread
Entry preview:
On spornendum fét in offenso pede Scint. 187, 8. to spurn, reject Æfter ðæs mǽdenes sprǽce, ðe hine spearn mid wordum, Homl. Skt. i. 7, 64
Linked entry: spurnan
wiþerian
to be against ⬩ be hostile ⬩ to strive ⬩ struggle ⬩ dispute ⬩ to resist ⬩ oppose ⬩ to make hostile ⬩ provoke ⬩ to become provoked
Entry preview:
Th. ii. 122, 23. to make hostile, to provoke Se ðe gecyrredne búton líðnysse lǽrð, wiðerian (exasperare) má ðænne þreágean cann, Scint. 61, 12, to become provoked Gebíg fram unwitan, and ðú ná wiþerast (exacerbaberis) on stuntnysse his, Scint. 188,