eádig-ness
Entry preview:
Sé þe þæt éce líf begyteþ, þon bið éce eádignes geseald, Bl. H. 97, 30. Seó upplice eádignes, 101, 35. Seó eádignes þæs heáhengles tíde, 197, 3. Éces eádignisse meardo aeterne beatitudinis premia, Rtl. 51, 19.
ge-hírness
Entry preview:
H. 55, 31,, Syle mínre gehýrnesse gefeán, þæt ic gehýre þæt ic wylle auditui meo dabis gaudium et laetitiam Ps. Th. 50, 9. Ic forhtige for þissere gehýrnesse auditu paveo Gr. D. 212, 3.
hlytman
to allot
Entry preview:
Wé sculon tilian þæt wé tó þám écan gefeán becuman móton. þæt bið ǽlc man tó his yldrum hlytmeð(-ed?), Verc. Först. 167
þeów
Entry preview:
Hé cwæð þæt hit ná geweorþan sceolde þæt sé wǽre leóda cyning, sé þe ǽr wæs folce þeów, Ors. 4, 6; S. 178, 21. Add
ge-lícung
Entry preview:
Substitute: Pleasing, pleasure Ꝥ him mon mettas gife . . . swá swá beóþ æppla . . . and hláf gedón on ceald wæter oþþe on hát be þǽre gelícunge þæs magan ( according as one or other is agreeable to the stomach ), Lch. ii. 176, 19
wácmódness
Entry preview:
Hé ðám fæderum bebeád þæt hí heora bearn ne geǽbiligdon, þæt hí ne wurdon gewǽhte ðurh wácmódnesse . . . Cildru behófiað swíðlicere steóre, Hml. Th. ii. 324, 27. Add
ge-tácnung
Entry preview:
Hé hét wurpan þæt net on ðá swíðran healfe for dǽre getácnunge. Seó swíðre healf getácnað ðá gódan, Hml.
beódan
Entry preview:
Be þǽm þe nán óðrum dynt ne beóde ut non presumat quisquam alium cedere, R. Ben. 8, 26. Ǽnig man óðrum ne beóde bútan riht; þæt is, þæt gehwá óðrum beóde þæt hé wille, þæt man him beóde, Wlfst. 29, 4-6: 112, 5: 179, 28.
geár-geriht
Entry preview:
Þæt wé eal gelǽstan on geárgerihtan þæt úre yldran hwílum ǽr Gode behétan; ðæt is sulhælmessan and Rómpenegas and cyricsceattas and leóhtgescota, Wlfst, 113, 9. Add
æt-habban
Entry preview:
Námon ðá tó rǽde, þæt him wærlícor wǽre, þæt hí sumne dǽl heora landes wurðes æthæfdon, Hml. Th. i. 316, 24. Æthabban retinere, Scint. 57, 7, 8. Add
níd-bád
Entry preview:
Add: figurative Hwæt, wé nú wǽron fægne þæt wé ne móston bedíglan on ússum scræfum, þæt hé ús ne swencte mid his mægnis nídbáðe, Mod. Philol. 1. 33
fór
a journey ⬩ an expedition ⬩ march
Entry preview:
Be þǽre wídgalnisse his (Alexander's) síðfata and his fóra þe hé geond middangeard férde, Nar. I. 7. of private war Sé þe on þǽre fóre wǽre þǽr mon monnan ofslóge, getriówe hine þæs sleges, and þá fóre gebéte, Ll. Th. i. 122, 16: 74, 7 note
þolian
Entry preview:
</b> to be without what is unpleasant or evil Heora reáfes gyrla swilc beó ꝥ hé þolige ǽlces ýdeles uanitatis occasione careat, Chrd. 65, 13. ꝥ nǽfre þǽr (in hell) ne þoliað þæs wítes þá þe nǽfre in þisum lífe willað þolian þǽre synne and hyre
bisene
Blind
Entry preview:
Blind On þǽre tíde hé wæs bysne (bysene, v. l.); þá sealde Drihten him gesyhðe, Gr. D. 275, 3. He áwrít róde tácen ofer þæs bysenan (blindan, v. l. ) mannes eágan, and seó nine þǽre blindnysse gewát fram hám eágum, 77, 28.
for-hínan
Entry preview:
Mid þǽm bryne hió (Rome) wæs swá swíþe forhiéned þæt hió nǽfre siþþan swelc næs nec unquam majore incendio vastata est, 6, 1; S. 252, 24. Take here for-hýnan, and add
Linked entry: for-hýnan
á-teorung
exhaustion ⬩ faintness ⬩ weariness ⬩ wasting away ⬩ decay ⬩ failing
Entry preview:
Þǽr is éce líf bútan áteorunge, Wlfst. 142, 28: Hml. S. 15, 218. Heó scínð búton ǽteorunge hire beorhtnysse, Hml. Th. i. 444, 2. Getácnað se móna áteorunge úre deádlicnysse, 154, 29
nídþearf-ness
Entry preview:
Add Gif hwilc man on micelre neádþearfnesse, biþ þín gemyndig . . . ic gefremme þæs mannes nédþearfnesse, Shrn. 77, 6-9
ge-dyrstlic
Entry preview:
Bold, audacious, presumptuous Þæt wíf wel ge-dyrstlice dǽde dyde þæt heó Drihtnes hrægle gehrán bene praesumsit quae uestimentum Domini tetigit. Bd. l, 27 ; Sch. 83, 9
Linked entry: dyrst-lic
cwide
Entry preview:
Þone cwyde þæs sláwan þeówes the sentence on the slothful servant, 23 b, 14. a decree, decision Ǽr se dæg cyme þæt sý cwide árunnen, Sal. 479. Condicta, i. decreta vel cwidas, Wrt.
á-leógan
Entry preview:
Gif hé þæs weddie þe hym riht sý tó gelǽstanne and ꝥ áleóge, Ll. Th. i. 60, 3-7. Gif hé þissa ǽnig áleóge, 332, 23. Ðæt man Gode beháte ne áleóge man ǽfre, Wlfst. 71, 6. Deófol wyle gedón þæt wé áleógan þæt þæt wé behétan, 38, 6. <b>I a.