dǽd
Entry preview:
Mid dǽdum gelǽstan to carry into effect, Ors. 2, 4; S. 72, 34: 76, 25. v. ælmes-, forþ-, fracod-, lác-, sceaþ-, un-, unriht-, weorc-, weorold-, wil-, wóh-, wundor-dǽd. Add
swíþe
Entry preview:
Nú miht þú wel witan þæt weorc sprecan swíðor þonne þá nacodon word, Ælfc. T.
ofer-brǽdels
A covering, veil, garment ⬩ a coverlet
Entry preview:
Hé þencþ on ðam oferbrǽdelse his módes ðæt hé sciele monig gód weorc wyrcan, and hé þencþ mid innewearde móde ðæt hé gierneþ for gilpe ... on hiera módes rinde ... ac on ðam piðan..., surface Past. 9, 1; Swt. 55, 18-23.
Linked entries: of-brǽdels brǽdels
eóred-menigu
a legion
Entry preview:
Þone ormǽtan truman þára deófla eóredmenigeo (ꝥ weorod þára deófla mænigeo, v. l.) legionis aciem, 74, 21
Linked entry: menigu
cú-tægel
A cow's tail ⬩ vaccæ cauda
Entry preview:
A cow's tail; vaccæ cauda Cútægl biþ fíf penega weorþ a cow's tail shall be worth five pence, L. In. 59; Th. i. 140, 3, MS. B
leás-líc
False ⬩ vain ⬩ frivolous
Entry preview:
Leóhtlícu weorc and leáslícu levitas operis, Past. 43, 1; Swt. 309, 1. Mid leáslícum wordum hí hine beswícaþ with false words they deceive him; blandientes sermone ut decipiant eos, Nar. 37, 5.
Linked entry: leás-ferhþness
mildheort-ness
Mercy ⬩ compassion ⬩ pity ⬩ clemency
Entry preview:
Þurh mildheortnesse weorc, 97, 2. Mid ánre mildheortnyssa sola clementia, Hymn. Surt. 115, 27: Bd. 3, 17; S. 545, 13. Mildheort God ... ðú ðe gehilst mildheortnysse Deus misericors ... qui custodis misericordiam, Ex. 34, 6.
ge-riht-lǽcan
Entry preview:
Ðæt hys weorc ne sýn gerihtlǽhte ut non arguantur opera ejus, Jn. Bos. 3, 20: Ps. Lamb. 36, 24. He ðǽrbinnan wunode gerihtlǽcende ðæt folc mid láre to geleáfan he dwelt therein directing the people by teaching to belief, Swt. A. S. Rdr. 98, 113.
ge-risenlíc
Convenient, suitable, befitting ⬩ convĕniens, aptus
Entry preview:
Ǽgðer ðara is swíðe nyt weorc and gerisenlíc either is a very useful and befitting work, Prov. Kmbl. 60. On ðæm gerisnlícan héhsetle on that seemly throne, Blickl. Homl. 9, 26. Gerisenlíc me to wosanne oportet me esse, Lk. Skt. Lind. 2, 49.
betera
Entry preview:
Weorc micle beteran (beteran, v. l.), Past. 75, 4. ꝥ beo beaduweorca beteran wurdun, Chr. 937,P. 109, 6. ꝥ ám lárum bet*-*erena witena. Gr. D. 262, 3. used substantively, of persons His betera læg, By. 276. Hé feóþ his betran, Mód. 36.
un-weorþlíce
unworthily ⬩ in an unsuitable manner ⬩ with indignity ⬩ with contempt ⬩ ignominiously ⬩ with indignation
Entry preview:
Th. i. 326, 24. with indignation Ðá se Hǽlend hí geseah unwurðlíce (-weorð-, MS. A.) hé hit forbeád quos cum uideret Iesus indigne tulit, Mk. Skt. 10, 14, Sume hit unwurðlíce (-weorð-, MS. A.) forbǽron erant quidem indigne ferentes, 14, 4
grénnes
Entry preview:
Hé wile forlǽtan dǽre lufan grénnisse, and forseárian on ðǽre ungeðwǽrnesse qui separantur a uiriditate dilectionis arefiunt, Past. 359, 15, Ne næfð ǽnig bóh grénnysse (printed spen-; uiriditatem ) gódes weorces, sé þe ná wunað on wyrtruman sóðre lufe
ofer-swíþe
Entry preview:
Þá yfelan for hyra yflum weorcum wǽron gewítnode oferswíþe, Bt. 39, 11; F. 230, 6. Add
earfoþ-síþ
A laborious journey, misfortune, calamity ⬩ mŏlestum ĭter, infortūnium, calămĭtas
Entry preview:
A laborious journey, misfortune, calamity; mŏlestum ĭter, infortūnium, calămĭtas Weorn geferaþ earfoþsíða ye travel plenty of laborious journeys, Andr. Kmbl. 1355; An. 678: Cd. 72; Th. 89, 5; Gen. 1476.
Linked entry: earfeþ-síþ
ge-stæððignes
Entry preview:
Gehwylc tó ðám Godes weorce efste — þæt þonne sý mid mycelre gestæþðignesse, 47, 14: 67, 15. Mid gestæþignesse and nó mid higeleáste, 68, 2
socian
to soak ⬩ to steep in a liquid ⬩ to soak ⬩ to lie in a liquid
Entry preview:
Dweorge dwostlan weorp on weallende wæter, lǽt socian on lange 240, 7: iii. 14, 17
cús
of a cow
Entry preview:
of a cow Cús eáge biþ scillinges weorþ a cow's eye shall be worth a shilling, L. In. 59; Th. i. 140, 4 ; gen. of cú
bises
bissext
Entry preview:
Bútan þænne bises geboden weorðe feórðan geáre except when bissext is ordered every fourth year, Men. 32. Substitute:
fird-faru
Entry preview:
Frig ǽlces woruldlican weorces búton ðám ðe eallum folce gæméne is, ðót is fyrdfara, sig hit on scipfyrde, sig hit on landfyrde, C. D. iv. 51, 18. and add
mildheort-lic
Entry preview:
Wer ábysgod on mildheortlicum weorcum vir misericordiae aetibus deditus, 301, 18