Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fóre-scéawere

Grammar
fóre-scéawere, fore-sceáwere (for-)
Entry preview:

glosses provisor Gód and forsceáwere (prouisor) hé bið, E. S. 39 (December). Substitute:

fyrn-dagas

Entry preview:

Swíðe eald feoh þe man on fyrndagum slóh, Hml. S. 23, 614. Add

ge-ecgode

(adj.)
Grammar
ge-ecgode, ge-ecgede; adj.
Entry preview:

Edged, provided with an edge Tóbrocene tigelan scearpe geecgode. Hml. S. 37, 179

líc-þrowere

Entry preview:

Add: — Týn lícþroweras wurdon gehǽlede fram heora langsumum broce, Hml. S. 27, 129

pearroc

Entry preview:

Án leó útbærst út of þǽre leóna pearruce, Hml. S. 35, 253. Add

Scot-land

Entry preview:

Add Igbernia, ꝥ wé Scotland hátað Hibernia, Ors. 1, 1; S. 24, 16

un-lúcan

Entry preview:

Sum heora mid hlǽddre wolde unlúcan ðæt ǽgðýrl, Hml. S. 32, 205. Add

út-siht

Entry preview:

Add: — Traianus gefór on útsihte (profluvio ventris), Ors. 6, 10 ; S. 266, 4

cú-micge

(n.)
Entry preview:

cow's urine Bete mid háttre cúmicgan, Lch. iii. 10, 20

blác-ern

(n.)
Grammar
blác-ern, es; n. [blác light, ærn, ern a place]
Entry preview:

A light place, a lamp, candlestick, lantern, light, candle; lucerna Bæd ðæt hí ðæt blácern adwæseton prayed that they would put out the light [lucernam], Bd. 4, 8; S. 575, 40. Bærnaþ eówer blácern light your candle, Bd. 4, 8; S. 576, 6: Ps. Th, 131,

Linked entry: blǽc-ern

efen-yrfe-weard

(n.)
Grammar
efen-yrfe-weard, es; m.

A co-heir cŏhēres

Entry preview:

A co-heir; cŏhēres Sibba, his geféra and efenyrfeward ðæs ylcan ríces Sebbe, sŏcius ejus et cŏhēres regni ejusdem, Bd. 3, 30; S. 562, 2. Swylce gedafenaþ ðæt hí engla efenyrfeweardas on heofonum sín tāles angĕlōrum in cælis dĕcet esse cŏhērēdes, 2, 1

frymþelíc

(adj.)
Grammar
frymþelíc, adj. [frymþ a beginning]

Primitivefirstprīmĭtīvus

Entry preview:

Primitive, first; prīmĭtīvus Ongunnon hí ðæt apostolíce líf ðære frymþelícan cyricean onhýrigean cœpérunt apostŏlĭcam prīmĭtīvæ ecclēsiæ vītam imĭtāri, Bd. 1, 26; S. 487, 32: 4, 23; S. 593, 41. On frymþelícum synne originali peccato, Rtl. 101, 20. Of

Linked entry: frymlíc

æt-styntan

(v.)
Grammar
æt-styntan, p. te.
Entry preview:

to blunt Téð hé ætstente dentes retundat , Hy. S. 16, 3. to make inactive or ineffective Hé ætstynte, gedrehte elideret (favorabile praeconium ). An. Ox. 2779. Móð ætstentan animum retundi , Hy. S. 70, 19. [Etstunten þe strencþe of mine swenges, Marh

Linked entry: á-styntan

ǽfnian

(v.)
Entry preview:

Ðá ðá se dæg ǽfnode vesperascente die Gr. D. 75, 2. Oþ ðæt hit ǽnode, Hml. S. 13, 27. Swylce hit ǽfnige, Lch. iii. 260 7.Mid ðí ðe hit ǽfnian wolde, Hml. S. 23, 245. Ǽfni(g)endum ðám dæge, Gr. D. 253, 8. Add

tó-efnes

Entry preview:

Ðonne is tóemnes þǽm lande súðeweardum ... Sweóland ... and tóemnes þǽm lande norðeweardum Cwéna land, Ors. 1, 1; S. 19, 1-3. Alexandras þegnas tóemnes him þone weall ábrǽcon, and þǽr in cóman, 3, 9; S. 134, 21. Oþ tóemnes þes hlinces heáfde, Cht. E.

ge-winna

(n.)
Grammar
ge-winna, an; m.

An enemyadversarya foerivalhostisinĭmīcusæmŭlus

Entry preview:

An enemy, adversary, a foe, rival; hostis, inĭmīcus, æmŭlus Cwom semninga hæleþa gewinna the foe of men suddenly came, Exon. 69 a; Th. 257, 7; Jul. 243. Gesaca vel gewinna æmŭlus, Ælfc. Gl. 114; Som. 80, 17; Wrt. Voc. 60, 51. Lǽddon leóde láþne gewinnan

bréme

(adj.)
Entry preview:

Dæg brýme dies Celebris, Hy. S. 38, 5. Se bréma cyng (Cnuf), Chr. 1023 ; P. 156, II. Béda ðe bróema bóecere, Jn. L. 10, 37 margin. Þá rícu þæs bréman Fæder Patris regna, Dom. L. 295. Heó æteówde hyre breóst þám bréman Philippe, Hml. S. 2, 234: 18, 363

fracoþ

Entry preview:

Nis se mæssepreóst on worulde swá synfull ne swá fracod on his dǽdan ..., þeáh hé ǽlc unriht dreóge on his lífe, Wlfst. 34, 6. Gif preóst mid fúlum dǽdum hine fracodne gedéð, Hml. Th. ii. 320, 22. ꝥ fracode wíf ( Jezebel ), Hml. S. 18, 160. Hé cwæð ꝥ

wesan

Grammar
wesan, I a.
Entry preview:

Add Ic sælf þæt ierfæ tó gestríndæ þæt þǽr mon siððan bí wæs ( unde interim pauperes vixerunt), Cht. Th. 162, 31. Cf. bí-wist. Add Bégen þá consulas wǽron mid firde angeán Hannibal, Ors. 4, 8; S. 186, 30. Mǽst ealle . . . wǽron wið þæs fýres weard

cyne-cyn

(n.)
Grammar
cyne-cyn, cyne-cynn,es; n. [cyne regius, regalis; cyn, cynn, gens, stirps, familia]

A royal race, royal lineage, royal offspring or familygens regia, proles regia, stirps vel familia regia

Entry preview:

A royal race, royal lineage, royal offspring or family; gens regia, proles regia, stirps vel familia regia Of Francena cynecynne de gente Francorum regia, Bd. 1, 25; S. 486, note 32: 2, 14; S. 518, 3. He wæs hiora cynecynnes he was of their royal race

Linked entry: cyning-cynn