gim-cyn
A gem-kind ⬩ a precious stone ⬩ a gem ⬩ genus gemmarum ⬩ gemma
Entry preview:
A gem-kind, a precious stone, a gem; genus gemmarum, gemma Se forma feohgítsere gróf æfter gimcynnum the first miser delved after precious stones, Bt. Met. Fox 8, 114; Met. 8, 57: 15, 8; Met. 15, 4.
under-licgan
to be subject ⬩ submit ⬩ yield
Entry preview:
to be subject, submit, yield Ne mæg se preóst mannum ðingian, gif hé synnum underlíð, Homl. Th. ii. 320, 21: Homl. Skt. i. 1, 155. Ne underlicga wé synnum nec succumbamus vitiis, Rtl. 82, 25. Underlicgge hé þreále discipline subjaceat, R.
un-sceaþfull
Innocent
Entry preview:
Innocent Se ðe æfter ðæm higaþ ðæt hé eádig sié on ðisse worulde, ne biþ hé unsceaþful (-full, Cott. MSS.) qui festinat ditari, non erit innocens, Past. 44; Swt. 331, 15. Hé ðe unscæðfull byð mid his handum innocens manibus, Ps. Th. 23, 4.
Linked entries: sceaþ-full un-scæþfull
wiss
Certain
Entry preview:
Wite gé tó wissan ðæt se deófol ne mæg mannum derian bútan Drihtnes geþafunge, Homl. Skt. i. 17, 174
Linked entry: wis
wiþ-licgan
To be obstructive ⬩ object ⬩ oppose
Entry preview:
Ðá wiðlæg se cyng sume hwíle, 1052; Erl. 187, 1
á-gangan
Entry preview:
Add: to go off, out Eallum út ágangendum cunctis egressis , Bd. l, 7; Sch. 24, 414. to pass (of time) Þisse eldo is se mǽsta dǽl ágangen, efne nigon hund wintra and lxxi on þýs geáre, Bl.
blíþe-mód
Entry preview:
Hé cwæð, 'Ic eom swíðe blíðemód (blíðmód, blíðemóde, v. ll.) tó eów' respondebant omnes placidissimam se mentem ad ilium habere . . . Respondit, 'Placidam ego mentem erga vos gero,' Bd. 4, 24; Sch. 490, 8
calu
Entry preview:
Brichtríc se calewa, C. D. iv. 234, 6. Catus cwydas þæs calwan esnes, Angl. viii. 321, 29. of plants, trees, bare On þone calewan telgan, C. D. i. 258, 7. Oþ þone calewan stoc, ii. 216, 1
cleófa
Entry preview:
Ðá eóde Basilius tó ðám clyfan, ac se preóst nolde undón þá duru mid cǽge, Hml. S. 3, 480-4. Sum déma hét hí belúcan on stǽnenum cleofan, Shrn. 103, 4. Cleofan absidan, Wrt. Voc. ii. 92, 51.
éhtere
Entry preview:
Se Hǽlend for his éhterum gebæd, 47, 567. Fore oehterum ( persecutoribus ) gibidda, Rtl. 44, 30. Add
fore-þeón
o excel ⬩ surpass
Entry preview:
Sé ðe lǽssan gife hæbbe, ne andige hé on ðám foreðeóndum, for ðan ðe . . . sume englas mid underþeódnysse óðrum hýrsumiað, and sume mid oferstígendre wurðfulnysse ðám óðrum sind foresette, 346, 32
Linked entry: for-þeón
ge-lǽr
Entry preview:
Þonne se geohsa of þǽre ídlan wambe cymð and of þǽre gelǽran, 62, 1. Þonne findest þú þá blǽdran gelǽre, 250, 21. figurative, empty-handed Nánne forlǽt þú gelǽrne fram þé, E. S. viii. 474, 52
ge-scógan
Entry preview:
Cóm se Godes wer gescód (-sceód) mid gehammenum scón, Gr. D. 37, 12. Gescód, Lch. iii. 200, 22, 23. 'Sceógeað eówre fétt' . . . ðonne hæbbe wé bégen fétt gescóde, Past. 44, 10-13. Beón úre fét gesceóde, Angl. viii. 323, 28.
Linked entry: ge-sceód
ge-smiþian
Entry preview:
Add: to make skilfully Billfrið se oncræ hé gesmioðade ðá gihríno ðá ðe útan on sint Billfrið the anchorite -made the ornaments that are on the cover of the book, Jn. p. 188, 4.
ge-wynsumian
Entry preview:
Sibb Crístes giwynsumiga ( exultet ) in heartum iúrum, 13, 37. trans, to make pleasing Hig mid þǽre tungan clypole þæne swég ge-wynsumiað, Angl. viii. 313, 15. to make glad, to rejoice Sé þe árwurþað fæder hé byð gewynsumud on bearnum qui honorat patrem
ge-þyldig
Entry preview:
Se Wísdóm gedéþ his lufiendas geþyldige, 27, 2; F. 98, 2. Add
hrine
Entry preview:
Add: an act of touching, the action of touching Þone þe ná ne gedyde swylcne se hrine ǽniges mannes, Gr. D. 87, 24. the touch of an inanimate object Hí þǽre eá wæteres hrine him ondrédon, Gr.
neowol
Entry preview:
Þeáh se man gewíte in ðá neowelestan scrafa, Verc. Först. 103, 10
ofer-feohtan
Entry preview:
Máre sige bið þæt se man hine sylfne ðurh geðyld gewylde, ðonne hé wiðútan him burga oferfeohte, Hml. Th. ii. 544, 11. Geánlǽhte Lisias fíf and sixtig fyrdendra þegena and wolde oferfeohtan ꝥ Júdéisce folc, Hml. S. 25, 364.
on-hróp
Entry preview:
Se fæder wearð geswenced mid gedréfednysse his swíðlican onhrópes cum . . . importunis precibus lit relaxaretur immoneret, pater nimietatis cjtis taedio affectus, Gr. D. 156, 6.