Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-worhta

Entry preview:

Dele, and see for-wyrcan

for-worpness

Similar entry: for-weorpness

for-wracnian

(v.)
Grammar
for-wracnian, p. ode
Entry preview:

To be an exile Þám forwracnedum elþeódigum peregrinis, R. Ben. 82, 2

for-wrecan

Entry preview:

Þám forwrecenum elþeódegum peregrinis, R. Ben. 83, 1. Add

for-wrégan

Entry preview:

Forwréged publicatus, abdicatus, An. Ox. 7, 146. Add

for-wríþan

Entry preview:

Hafa þé línenne wætlan gearone ꝥ þú ꝥ dolh sóna mid forwríðe, Lch. ii. 208, 22. Add

for-wundorlic

(adj.)
Grammar
for-wundorlic, adj.
Entry preview:

Very wonderful Is ꝥ forwundorlic wíse and in úrum tídum tó wafienne res mira et nostris stupenda temporibus, Gr. D. 240, 4: 255, 25: 229, 20

Linked entry: wundor-lic

for-wynned

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

for-wyrcan

(v.)
Entry preview:

Add: p. -wyrhte; pp. -wyrht. to do wrong, be guilty Búton hé forworhte, ꝥ hé þǽre hádnote notian ne móste, Ll. Th. i. 192, 16. to injure or destroy by wrongful working. to treat improperly, use badly Hié witan willað hwæt hié sellað, and nyllað wietan

for-wyrþendlic

(adj.)
Grammar
for-wyrþendlic, adj.
Entry preview:

Perishable Forwyrdendlice welan perituras divitias, Scint. 43, 11. Cf.(?) for-wirdan

fram-fær

(n.)
Grammar
fram-fær, es; n.
Entry preview:

A going away, departure Se hálga wer wende áweg fram ðǽre stówe ... se preóst stód fægnigende ðæs óðres framfæres, Hml. Th. ii. 164, 3. Ic ðé bebeóde þæt ðú ( a dragon ) gewíte of ðyssere stówe, and far tó wéstene ... and þú nánum men on ðínum framfære

Linked entry: fær

fýr-bǽr

(adj.)
Entry preview:

Substitute: <b>fýr-bære;</b> adj. Fire-bearing, fiery Fýrbǽre líga ræscetunga igniferas fulminum coruscationes, An. Ox. 4421: 2, 327

fýr-hole

Entry preview:

Dele, and see fýr-þolle

fýr-hús

Entry preview:

Substitute: a room with a fire Búr camera, fýrhúscaminatum, Wrt. Voc. i. 58, 7. Fýrhúses (printed -hýses) hlýwing caumene refugium, Angl. xiii. 397, 461

ge-fær

Entry preview:

On gefere in profectione, Bl. Gl. Oð þára Israhéla bearna gefære of Egyptum, Angl. xi. 9, 8. Add

ge-feá

Grammar
ge-feá, d. gefeán, gefeáne; d. pl. gefeán, gefeánum.
Entry preview:

Add: joy; — Mid mycle gefeán gewuldrad, Bl. H. 139, 1. Ðám unblíðum sint tó cýðanne ðá gefeán (laeta) ðe him gehátene sindon, Past. 187, 16. Þéh þe hé úte wǽre belocen fram neorcxnawanges gefeán (gaudiis), hé gemunde þá ylcan gefeán, for þon þe hé ǽr

ge-fére

(n.)
Grammar
ge-fére, es; m.
Entry preview:

A companion Be Aþelbaldes gefére . . . Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42

ge-fére

(adj.)
Grammar
ge-fére, adj.
Entry preview:

Add:

fýr-panne

Entry preview:

Fýrpannæ (-ponne) vel herth arula, Txts. 36, 5. Fýrpanne, Wrt. Voc. ii. 6, 35: i. 66, 37. Add

fýr-ræce

(n.)
Grammar
fýr-ræce, (?), an; f.
Entry preview:

An implement for removing ashes from a fireplace Ferrece (= ? fýrræce) vatilla, Wrt. Voc. i. 287, 7. Cf. fýr-scofl

Linked entry: férrece