Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weg-leást

(n.)
Grammar
weg-leást, e; f.
Entry preview:

Want of road Dwelian hé dyde hig on wegleáste and ná on wege errare fecit eos in invio et non in via, Ps. Spl. 106, 40. v. next word

weg-reáf

(n.)
Grammar
weg-reáf, es; n.
Entry preview:

Booty taken on the high road, robbery done on a road Gif wegreáf sí gedón, .vi. scillingum gebéte. Gif man ðone man ofslæhð, .xx. scillingum gebéte, L. Ethb. 19, 20; Th. i. 8, 1-2. Ðeówæs wegreáf sé . iii. scillingas, 89; Th. i. 24, 16. Cf. wæl-reáf

wel-besceáwod

(adj.)
Grammar
wel-besceáwod, adj.
Entry preview:

Considerate, prudent Welbesceáwod consideratus, cordatus, Wrt. Voc. ii. 133, 71. Sý hé á foregleáw and welbesceáwod sit providus et consideratus, R. Ben. 121, 15

wel-dónd

(n.)
Grammar
wel-dónd, -dóend, es; m.
Entry preview:

A benefactor For weldóndum pro benefactoribus, Anglia xiii. 370, 72: 394, 411. Weldóndan, 384, 275. Fore weldóendum mínum, Rtl. 125, 9

wel-dónde

(adj.)
Grammar
wel-dónde, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Doing well, acting rightly Hú se reccere sceal bión ðǽm weldóndum monnum for eáðmódnesse geféra ut sit rector bene agentibus per humilitatem socius, Past. 17; Swt. 107, 5

æ-wén

Grammar
æ-wén, l.
Entry preview:

ǽ-wéne

ǽ-werd

Grammar
ǽ-werd, -werdla.

Similar entry: ǽ-wird

æcer-weg

(n.)
Grammar
æcer-weg, es; m.
Entry preview:

A field-road Andlang æcerweges . . . eft on ðone æcerweg, C. D. vi. 137, 17, 22

a-web

Grammar
a-web, l. á-web,
Entry preview:

and add Áwebb subtegmen, Wrt. Voc. i. 66, 22. Áweb subtimen, 282, 5

á-weg

Entry preview:

Add: á-wege-wege Hé com wund áweg confossus vulneribus evasit, Ors. 4, 6;S. 172, 24. Hé tówearp ꝥ deófolgild and wearð him áwege, Hml. S. 25, 228. hér ys se áwege, Amauisti vel amasti, Ælfc. Gr. Z. 147, 1

Linked entry: on-weg

bǽde-wég

Entry preview:

Ðá hí him betweónum bǽdewég (beadowig, v. l.) scencton þæs heofonlican lífes dum sese alterutrum caelestis uitae poculis debriarent, Bd. 4, 29; Sch. 528, 13. Add

burg-waru

Entry preview:

Eall seó buruhwaru populus civitatis, Deut. 21, 21. Gyf hit binnan byrig gedón bið, fare seó buruhwaru sylf tó and begyte þá banan, Ll. Th. i. 286, 21. Seó burhwaru gelæhton hine, Ap Th. 26, 23. Seó burhwaru, þæt sind Turonisce ..., and Pictauienscisce

burg-weg

(n.)
Grammar
burg-weg, es; m.
Entry preview:

a road to a burg (v. burg, Ia) Andlang burhslædes on burhwege, C.D. vi. 137, 20. a road in a town (v. burg, II), a street Hí námon ungeríme sceattas, and ealle ðá tówurpon geond þás rúman burhwegas, Hml. S. 23, 289

ceaster-wara

(n.)
Grammar
ceaster-wara, an; m.
Entry preview:

A citizen Se cyning wæs ceasterwara (cester-, v. l. ciuis ) gefremed þæs écan ríces, Bd. 3, 22; Sch. 293, 2. Þá earman ceasterwaran miseri ciues, 1, 12; Sch. 35, 12. Þá eádigan ceasterwaran (þǽre eádigan ceastre weras, v. l. ), Wlfst. 265, 11. Hé cwaeð

ceaster-ware

Entry preview:

Ceasterware civis, Wrt. Voc. i. 34, 33. Eal seó burh wæs onstyred, and þá ceasterware cégdon, Bl. H. 71, 13. Þǽre burge ceasterware ( cives urbis illius ) gecyrdon, Gr. D. 198, 15. Þæs éþles ceasterware wǽron englas, 260, 20. Þá ceasterwara (-e, v.

ceaster-weg

Similar entry: ceaster-geat

ciric-wag

Grammar
ciric-wag, l.
Entry preview:

-wág

eást-weg

Entry preview:

Substitute: A way to or in the east; in pl. eastern parts, the east Þonan mæg hé on eástwegum síð behealdan hwonne swegles tapur hǽdre blíce (cf. hwan sie ( the Magi ) an óstarwegun gisáhin kumbal liuhtian hédro, Hél. 634), Ph. 113. Hí gelǽddon on langne

efen-wel

Grammar
efen-wel, as well.
Entry preview:

Riht is ꝥ preóstas, and efenwel nunnan, regollíce libban, Ll. Th. ii. 324, 2. Add

eorþ-waru

Entry preview:

Add: Grammar eorþ-waru, -waru Eall eorðwaru, s. Grammar eorþ-waru, -ware Forhtiaþ ealle gesceafta, ge heofonware ge eorþware, Bl. H. 11, 4. Heofonwara hyht and eorþwara, 87, 10: Ors. 3, 5; S. 106, 20. Grammar eorþ-waru, -waran Samson wæs ealra eorðwarena