wéstan
Entry preview:
To lay waste, devastate, desolate Hine wilde deór wéstaþ and frettaþ singularis ferus depastus est eam Ps. Th. 79, 13. Hí his wícstede wéstan locum ejus desolaverunt 78, 7. Hié wæron ðæt lond herigende and wéstende, Ors. 1, 10; Swt. 44, 20
brýd
Entry preview:
Dele 'one ... purchased,' and add Brýd gamos, Wrt. Voc. i. 50, 53: nupte, ii. 62, 14. On þone gemánan þæs brýdguman and þǽre brýde, Bl. H. 11, 6. Hé onféng æþele brýd, Shrn. 49, 2. Brýda beháta pacta sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43
clæc-leás
Entry preview:
Voc. ii. 43, 68. free from injury, uninjured Ic habbe getýþed sc̃e Cúthberht ꝥ land and all ꝥ þǽrto belimpeþ clǽne and claclés, Hick. Thes. i. 149, 57.]
eges-ful
Entry preview:
and add Mereflódes weard ( the Deity ) yrre and egesfull, Exod. 505. Ne bið ús ( devils) freá milde egesful ealdor (the Devil ), Jul. 329. Egesful eorla drihten ( Holofernes ), Jud. 21. Þæt egesfulle horrendus, Wrt. Voc. ii. 42, 43.
for-liden
Much-travelled
Entry preview:
Much-travelled, that has travelled far and wide Se ilce Nathan wæs forliðen (cf. gelyðen, 26, 13), þæt hé wæs gefaren fram ǽlcen lande tó óðren, and fram sǽ to sǽ, swá þæt hé hæfde ealle eorðe gemǽren þurhfaren, St. A. ix. 11
ge-hæft
Entry preview:
Gif wífe hæftnýd gelympe, gif se wer onfó óðrum wífe and ꝥ gehæfte ( captiva ) ymbe .v. winter cume, Ll. Th. ii. 152, 6. Ðæt dumbe and ðæt gehæfte neát subjugale mutum, Past. 257, 11. Hé mót gehæftne man álýsan, Wlfst. 294, 32. Add
hús-bonda
Entry preview:
Lk. 14, 8) wer æfter ðé cume, and se húsbonda (-bunda, v. l. ) háte þé árísan and rýman þám óðrum, Mt. 20, 28. Add
leornesse
Entry preview:
Learning Hé monige him tó discipulum genam, and þá æfter fæce tó sácerdháde þurh his leornesse getýde and gelǽrde multos suos discipulos fecit, atque ad sacerdotalem usque gradum erudiendo atque instituendo prouexit, Bd. 3, 5: Sch. 205, 13. (?)
nǽder-cynn
Entry preview:
Ic ðé secge, feówer and þrittig. Sal. K. 204, 7. Wið scorpiones stingc and wið ealra nǽddercynna slitas, Lch. i. 304, 18
swimman
Entry preview:
Add Ágeót wæter uppon ðone ele, and se ele ábrecð úp and swimð bufon, Hml. Th ii. 564, 14
ymb-gangan
Entry preview:
And þus cweþende fýren wolc[n] ástáh of heofonum, and hit ymbsealde ealle þá ceastre, Bl. H. 245, 29
sceáde-sealf
A salve that may be shed on a place , a medicinal powder
Entry preview:
Wyrc góde dríge scádesealfe: nim gebærned sealt and piper and hwíte*-*wudu, gegníd tó duste ásift þurh cláð, dó lytlum on, 308, 22
háwung
Looking, observation
Entry preview:
Looking, observation Ic eom gesceádwísnes and ic eom ǽlcum manniscum móde on ðam stale ðe seó háwung byþ ðám eágum I am Reason, and in every human mind I hold the same place that observation does in the eyes, Shrn. 178, 10: 21
hleów-stól
A place of protection, ⬩ one's native city
Entry preview:
A place of protection, one's native city Síðedon fǽmnan and wuduwan freóndum beslægene from hleówstóle damsels and widows bereft of friends journeyed from their sheltering home [of the people of Sodom driven from their city ], Cd. 94; Th. 121, 16; Gen
ears-þerl
Fŏrāmen āni, ānus
Entry preview:
Fŏrāmen āni, ānus Ears-þerl ānus vel verpus, Ælíf. Gl. 74; Som. 71, 72; Wrt. Voc. 44, 54
el-þeódig
Strange, foreign, barbarous, one who is abroad ⬩ pĕregrīnus, barbărus, advĕna, alienīgĕna, qui pĕregre est
Entry preview:
Strange, foreign, barbarous, one who is abroad; pĕregrīnus, barbărus, advĕna, alienīgĕna, qui pĕregre est Eorlas elþeódige strange men, Andr. Kmbl. 397; An. 199.
Linked entries: æl-þeódig ell-þeódig el-þeódisc el-þiódig
hlít
lot ⬩ fate ⬩ fortune
Entry preview:
., and add: a lot (the object which is used) Cleros an Crécisc getácnað hlýt an Englisc cleros sors inter fretatur Chrd. 75, 28. Ofer hrægl mín sendon hlét (hlýt, Ps. L.) super vestem meam miserunt sortem Ps. Vos. Srt. 21, 19. Hlétt, Mk.
cyrfst
Entry preview:
carvest, carves; 2nd and 3rd pers. pres. of ceorfan
cýst
choosest, chooses
Entry preview:
choosest, chooses; 2nd and 3rd pers. pres. of ceósan
cýwst
Entry preview:
chewest, chews; 2nd and 3rd pers. pres. of ceówan