Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mǽtan

(v.)
Grammar
ge-mǽtan, p. -mǽtte; pp. -mǽted; v. impers. acc.

To dreamsomniare, somnium videre

Entry preview:

To dream; somniare, somnium videre Hwæt hine gemǽtte what he had dreamed, Cd. 178; Th. 223, 20; Dan. 122 : Rood. Kmbl. 3; Kr. 2. Swá his man-drihten gemǽted wearþ as his lord had dreamed, Cd. 179; Th. 225, 21; Dan. 157

Linked entry: mǽtan

þearflícness

(n.)
Grammar
þearflícness, e; f.
Entry preview:

Poverty, neediness Þærflícnys paupertas, Hpt. Gl. 438, 60. Þerflícnes mendicitas, Kent. Gl. 950. On þearflícnysse in paupertate, Ps. Spl. 30, 13: Scint. 127, 18: 148, 2. Þearflícnysse ondrét paupertatem ueretur, 179, 8.

þegnung-gást

(n.)
Grammar
þegnung-gást, es; m.
Entry preview:

Heb. 1, 14), Homl. Th. i. 510, 15

un-gesceádwíslíc

(adj.)
Grammar
un-gesceádwíslíc, adj.

Indiscreetimprudentunreasonableextravagant

Entry preview:

Gif wé hwæt ongietaþ on him ungesceádwíslíces gedoon si qua ab eis inordinate gesta sunt, 32; Swt. 211, 22

Linked entry: un-sceádwíslíc

weorold-wrenc

(n.)
Grammar
weorold-wrenc, es; m.
Entry preview:

A worldly wile, a trick of this world Ða ðe woruldmonnum ðynceaþ dysige, ða geciésð Dryhten, for ðæm ðæt ða lytegan, ðe mid ðissum woroldwrencium bióð upáhæfene, gescende quae stulta sunt mundi, elegit Deus, ut confundat sapientes, Past. 30; Swt.

wéstan

(v.)
Grammar
wéstan, p. te
Entry preview:

To lay waste, devastate, desolate Hine wilde deór wéstaþ and frettaþ singularis ferus depastus est eam Ps. Th. 79, 13. his wícstede wéstan locum ejus desolaverunt 78, 7. Hié wæron ðæt lond herigende and wéstende, Ors. 1, 10; Swt. 44, 20

wiþ-scorian

(v.)
Grammar
wiþ-scorian, p. ode

To refuse

Entry preview:

MS.) ðæm ealdordóme (si omnino renititur ), healde hine ðæt ne cnytte ðæt underfongne feoh on ðam swátlíne, ðæt Xrist ymbe spræc, Past. 9; Swt. 58, 12

castel

(n.)
Grammar
castel, es; n.
Entry preview:

Drihten foresceáwode him þæt castel þá cynelican Bethleem, tó ðan þæt he wolde þǽr on þǽre byrig menniscnesse underfón, Wlfst. 193, 27: [Mt. 21, 2: Mk. 6, 6. v. Dict.]

brýd

Entry preview:

H. 11, 6. onféng æþele brýd, Shrn. 49, 2. Brýda beháta pacta sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43

cneówung

Entry preview:

Singe þreó hund sealma cneówigende, oððe hund and twéntig bútan cneówunge (sine genuflexione) . . . mid cneówunga oððe bútan cneówunge cum genuflexionibus vel sine genuflexione, Ll. Th. ii. 134, 14-18. Add

fore-wítegung

(n.)
Grammar
fore-wítegung, e; f.

Foretellingprophesying

Entry preview:

Dionisius hine gefréfrode mid forewítegunge, and sǽde ꝥ wiste þurh God ꝥ Ióhannes sceolde síþian of þám íglande, Hml. S. 29, 97: Angl. iii. 110, 104, 115. Forewítegunga praesagiorum, An. Ox. 431

Linked entry: wítegung

forhtiendlic

fearfultimorousfearfulterrible

Entry preview:

Voc. ii. 55, 22. fearful, terrible heora líchaman sealde tó swá swíðe forhtigendlican deáþe (in tam pavenda morte), Gr. D. 249, 8

ge-grínian

(v.)
Grammar
ge-grínian, p. ode
Entry preview:

., byð þurh deófol gefangen, Ll. Th. ii. 336, 26

Linked entry: ge-grinan

ge-hæft

(adj.)
Grammar
ge-hæft, adj.
Entry preview:

mót gehæftne man álýsan, Wlfst. 294, 32. Add

ge-hlów

Entry preview:

Wearð geþreád fram þám áwyrg-dan gáste . . . and ongan beón swíðe geswænced mid gehlówum ( balatibus ), Gr. D. 223, 8

ge-dwolsum

Entry preview:

Substitute: Misleading Æfre sé þe áwent of Ledene on Englisc, ǽfre sceal gefadian hit swá ꝥ ꝥ Englisc hæbbe his ágene wísan; elles hit biþ swíþe gedwolsum tó rǽdenne þám þe þæs Ledenes wísan ne can, Ælfc. Gen. Thw. 4, 10

hláf-brytta

(n.)
Grammar
hláf-brytta, an; m.

a steward

Entry preview:

One who distributes food to a household, a steward, [cf. gleáw þeów þone geset hys hláfurd ofer his híred, ðæt him on tíde mete sylle, Mt. 24, 45] Eádgifu gefreóde Ælfgiðe Birhsies dohtor hláfbryttan, C.D.B. iii. 537, 10; Cht. E. 255, 18

leornesse

(n.)
Entry preview:

Learning monige him tó discipulum genam, and þá æfter fæce tó sácerdháde þurh his leornesse getýde and gelǽrde multos suos discipulos fecit, atque ad sacerdotalem usque gradum erudiendo atque instituendo prouexit, Bd. 3, 5: Sch. 205, 13. (?)

meagol-ness

Entry preview:

Nú gerýst hyt tó swutelianne niid ealre heortan meagolnysse hwanon cóm, Angl. viii. 325, 37. Wé sceolon þǽre micclan lufan úrum Drihtne singallíce þancian ǽghwæþer ge mid wordum ge mid dǽdum ge eác mid ealre heortan meagolnysse, Hml. A. 153, 39.

on-hildan

Entry preview:

Add Mid þám þe þá flaxan onhyllde (-hylde, v. l.), þá eóde þǽr út án nǽddre cum flasconem inclinasset, de eo serpens egressus est, Gr. D. 142, 11. Add Fram dómum þínum ic ne anhylde (declinaui), Ps. L. 118, 102