Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Cásere

(n.)
Grammar
Cásere, es; m. [ = Lat. Cæsar; gen. Cæsiăris]
Entry preview:

Cæsar, an emperor; imperator Wearþ Gaius Gallica cásere Caius Caligula was emperor, Ors. 6, 3; Bos. 117, 18: Elen. Kmbl. 84; El. 42: 1995; El. 999. For þingum ðæs ǽrran cáseres for the deeds of the former emperor, Ors. 6, 4; Bos. 118, 15: Exon. 65a;

CYRTEL

(n.)
Grammar
CYRTEL, kyrtel; gen. cyrtles; m. A

KIRTLE, vest, garment, frock; coat palla, tunica

Entry preview:

KIRTLE, vest, garment, frock; coat; palla, tunica Cyrtel vel oferbrǽdels palla, Ælfc. Gl. 4; Som. 55, 86; Wrt. Voc. 16, 56. Ic gean sancte Æðelþryþe ánes wullenan cyrtles [kyrtles MS.] I give to saint Æthelthryth one woollen kirtle, Cod. Dipl. 782; A

Dæne

(n.)
Grammar
Dæne, pl. nom. acc; gen. Dæna; m.

The DanesDani

Entry preview:

The Danes;Dani Dæna lagu the law of the Danes, L. C. S. 15; Th. i. 384, 3, note 4

(n.)
Grammar
cý, cows, Gen. 33, 13; acc. pl.
Entry preview:

of cú

feorh-bealo

(n.)
Grammar
feorh-bealo, -bealu; gen. -bealowes, -bealuwes; n.

Life-balemortal afflictiondeadly evilvītæ mălumlētāle mălum

Entry preview:

Life-bale, mortal affliction, deadly evil; vītæ mălum, lētāle mălum Gúþdeáþ fornam, feorhbealo frécne, fyra gehwylcne leóda mínra war-death, a cruel life-bale, has taken every man of my people, Beo. Th. 4492; B. 2250. Ic me ðæt feorhbealo feor aswápe

fúl-beám

(n.)
Grammar
fúl-beám, gen. fúlan beámes; m.

The black alderalnus nigrarhamnus frangŭla

Entry preview:

The black alder; alnus nigra, rhamnus frangŭla Wyl on wætere fúlan beámes rinde boil in water black alder rind, L. M. 1, 32; Lchdm. ii. 78, 12

nágan

(v.)
Grammar
nágan, = ne ágan.

not to havenot to be allowedought not

Entry preview:

not to have, Grammar nágan, with acc. Náh se sacerd náne þearfe ( sacerdoti non opus est ), ðæt hé forwyrne ðam men rihtre andetnysse, L. Ecg. P. i. 2; Th. ii. 172, 11. Gif hé náh his selfes geweald, Met. 16, 21. Helle hlinduru nágon hwyrft, Exon. Th

ge-wealdes

(adv.)
Grammar
ge-wealdes, adv. [gen. of ge-weald power]

Of one's powerof one's own accordwillinglysponte

Entry preview:

Of one's power, of one's own accord, willingly; sponte Gif man hine sylfne gewealdes ofslihþ si quis sponte seipsum occiderit, L. M. I. P. 13; Th. ii. 268, 15. Se ðe his gewealdes monnan ofsleá he who slays a man of his own accord, L. Alf. 13; Th. i.

Linked entries: ge-weald wealdes

wilh

(n.)
Grammar
wilh, (wiel); gen. wiles; m.

A slave, servant

Entry preview:

A slave, servant Gif se wiel ( servus ) cwið: ' Mé is mín hláford leóf, ' Ex. 21, 5. Ne wilna ðú ðínes néhstan wyeles, 20, 17. Ðæs weles (wieles, weales, v. ll.) hláford dominus servi illius Mt. Kmbl. 24, 50. Se ðe his wiel ( servum ) slicð mid girde

Linked entry: wiel

gyfu

(n.)
Grammar
gyfu, e; gen. pl. -ena; f.

A giftgracedonumgratia

Entry preview:

A gift, grace; donum, gratia Gyfu gif hwylc is of me donum quodcumque ex me, Mk. Bos. 7, 11. Godes gyfu wæs on him gratia Dei erat in illo, Lk. Bos. 2, 40; Cd. 212; Th. 262, 5; Dan. 739

ge-munan

(v.)
Grammar
ge-munan, ic, he -man, -mon, pl. -munon; also ic -mune, he -monþ, pl. -munaþ; p. -munde; pp. -munen [a verb whose present tense is the past tense of a lost strong verb, cf. Lat. memini]

To remember, bear in mind, considerrecordari, memorari, meminisse, meditari

Entry preview:

; with gen. and acc. To remember, bear in mind, consider; recordari, memorari, meminisse, meditari Gemunan his hálegan cýðnesse memorari testamenti sui sancti, Lk. Bos. 1, 72. Gif he ne wile mid inneweardre heortan gemunan and geþencean if he will not

árna

(n.)
Grammar
árna, gen. pl. of áre, q. v.

of honoursof mercies

Entry preview:

of honours, of mercies,Exon. 11 b ; Th. 16, 19 ; Cri. 255;

BYRÐEN

(n.)
Grammar
BYRÐEN, berðen, byrðyn; gen. byrðenne; f. A
Entry preview:

BURTHEN, load, weight, bundle; onus, sarcina, fascis Hefig byrðen onus grave, Ps. Th. 37, 4. Sorh biþ swǽrost byrðen sorrow is the heaviest burthen, Salm. Kmbl. 623; Sal. 311. Seám oððe byrðen onus, Ælfc. Gr. 9, 32; Som. 12, 14. Byrðen fascis, 9, 28;

Linked entries: byrden byrðyn berðen

CULTER

(n.)
Grammar
CULTER, cultur ; gen. es; m?

COULTER or CULTER dagger culter, sica

Entry preview:

A COULTER or CULTER dagger ; culter, sica Hwanon ðam yrþlinge culter búton of cræfle mínon unde aratori culter, nisi ex arte mea? Coll. Monasl. Th. 30, 31: Wrt. Voc. 74, 73 . Cultur sica, 287, 5 . Gefæstnodon sceare and cultre mid dære syl confirmato

feoter

(n.)
Grammar
feoter, feotur; gen. feotre, feoture; f.

A fettercompes

Entry preview:

A fetter; compes Mið feotrum [Rush. feoturum] compĕdĭbus, Mk. Skt. Lind. 5, 4

fyrd-searu

(n.)
Grammar
fyrd-searu, -searo; gen. -wes; n.

A war-equipmentbellĭcus appărātus

Entry preview:

A war-equipment; bellĭcus appărātus Him Onela forgeaf fyrdsearu fúslíc Onela gave him a ready war-equipment, Beo. Th. 5229; B. 2618. Fyrdsearo, 469; B. 232

geara

(n.)
Grammar
geara, gen. pl. of geare, q. v.

furnituregear for horses

Entry preview:

furniture, gear for horses

pín-hnutu

(n.)
Grammar
pín-hnutu, gen. dat. -hnyte ; pl. -hnyte ; f.
Entry preview:

A pine-nut, fir-cone Seó eorþe stent on gelícnesse ánre pínnhnyte, Lchdm.iii. 258, 6. Genim of pín-hnyte .xx. geclǽnsodra cyrnela, ii. 180, 19

Linked entry: hnutu

GNÆT

(n.)
Grammar
GNÆT, gnætt; gen. gnættes; m.

GNATculex

Entry preview:

GNAT; culex Gedrehnigeaþ ðone gnæt aweg ye strain out the gnat, Mt. Bos. 23, 24. Com hundes fleógan and gnættas venit cænomyia et cinipes, Ps. Spl. 104, 29. Aaron slóh mid ðære girde on ða eorþan, and gnættas wǽron gewordene on mannum and on yrfe; and

BLÆD

(n.)
Grammar
BLÆD, gen. blædes; nom. pl. blado, n.

A leaf, BLADEfolium palmulafolium

Entry preview:

A leaf, BLADE; folium palmula Brád blado broad leaves, Cd. 48; Th. 61, 8; Gen. 994. Róðres blæd the blade of an oar; palmula, Ælfc. Gl. 83; Som. 73, 77; Wrt. Voc. 48, 16