Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-geclǽnsod

(adj.)
Grammar
un-geclǽnsod, adj.

Uncleansedunpurifed

Entry preview:

Uncleansed, unpurifed Swá hwá swá ungeclǽnsod byð, gefrét ðæs fýres ǽðm, Homl. Th. i. 616, 23: L. E. I. 44; Th. ii. 440, 21

Linked entry: un-clǽnsod

ungemet-fæst

(adj.)
Grammar
ungemet-fæst, adj.

Extremely firm

Entry preview:

Extremely firm Ðǽr mæge findan eáðmétta stán ungemetfæstne, grundweal gearone (cf. on ðam fæstan stáne eáðmétta, Bt. 12; Fox 36, 22), Met. 7, 33

un-gemetfæstness

(n.)
Grammar
un-gemetfæstness, e; f.

Intemperance

Entry preview:

Intemperance Ðú wilt cweþan ðæt wrǽnnes and ungemetfæstnes ofsitte sed transversos eos libido praecipitat, sic quoque intemperantia fragiles, Bt. 36, 6; Fox 182, 2

Linked entry: ge-metfæstnys

wyrdness

(n.)
Grammar
wyrdness, e; f.

Conditionstate

Entry preview:

Condition, state Se godcunda foreþonc heaþeraþ ealle gesceafta ðæt ne móton tóslúpan of heora endebyrdnesse (wyrdnesse,v. l.), Bt. 39, 5 ; Fox 218, 32

a-blýsgung

(n.)
Entry preview:

Reddening with shame, confusion Tó sceame and tó áblysunge sint ús nobis rubor confusionis est R. Ben. 133, 11

árleás-nes

Entry preview:

Ongeán þǽre árfæstnysse sylð árleásnysse, Wlfst. 59, 16. Hwilc mán and hwilce árleásnesse se unrihtwísa cásere worhte, Bt. 16, 4; F. 58, 2. Add

cráwan

Entry preview:

Þonne coccas cráwan forman sýðe, þonne drince ǽne, Lch. iii. 6, 5. Add

ealdor-deófol

(n.)
Grammar
ealdor-deófol, es; m.
Entry preview:

The prince of the devils Þonne þú gesyxt þone ealdordeófol þe líð on bæc gebunden ... and siððan heó bið gelǽdd tó þám ealdordeófle, Nap. 18

ge-beterian

(v.)
Entry preview:

ꝥ wé úre líf and úre þeáwas gebeterian, Hml. A. 149, 136. Þæt for ðǽre scame gebeterede sýn (emendentur), R. Ben. 68, 18. Add

ge-bearded

(adj.)
Grammar
ge-bearded, ge-beardede; adj.
Entry preview:

Bearded Heó wearð for þǽre mycclan gecynde and hǽte þæs lustes gebeardedu (-berd-, v.l.) calore nimio contra naturam barbas esset habitura, Gr. D. 279, 14

ge-hádod

Entry preview:

Ne úre ǽnig his líf ne fadode swá swá scolde, ne gehádode regollíce ne lǽwede lahlíce, Wlfst. 160, 1: Bl. H. 43, 7. Add

geond-leóhtend

(n.)
Grammar
geond-leóhtend, es; m.
Entry preview:

One who gives light over or through; the word, however, is used to gloss perlustrator: O Thoma Christi perlustrator (geondleóhtend) lateris, Hy. S. 128, 12

Linked entry: leóhte

georn-lic

Entry preview:

Add: earnest Hwæþere for his geornlicum bénum ꝥ him fultum sóhte ne tamen obnixe petenti nil ferret auxilii, Bd. 3, 7; Sch. 218, 5

ge-sibsumlíce

(adv.)
Entry preview:

Heó begeat on hire geweald . . . gesybsum-líce (contrast the capture of Derby, P. 101, 29) þá burh æt Ligraceastre, Chr. 918; P. 105, 22. Add

ge-fleón

Entry preview:

Add: [ to flee.] to fly Ne mæg úre sáwul gefleón tó heofonan ríce, búton heó hæbbe fiðera þǽre sóðan lufe, Hml. Th. ii. 218, 26

hám-sócn

Entry preview:

Ic cýðe eów ꝥ ic hæbbe geunnen him beó his saca and sócne wyrðe, and griðbryces and hámsócne, Cht. E. 233, 3. Add

gryndan

Entry preview:

By weste hy grendeth, Shoreham]

hefigtím-ness

Entry preview:

Náne ús lífes cwylmige hefigtémnessa nulla nos vitę crucient molesta, Hy. S. 143, 10. Út ánýddum wæteres hefig-témnyssum pulsis aque molestiis, 19, 31. Add:

hergaþ

Grammar
hergaþ, hereþ

booty

Entry preview:

Þá ongan þǽr standan earm mid his hereðe (cum praeda sua), Gr. D. 224, 26. Add:

Hring-Dene

(n.)
Grammar
Hring-Dene, pl.
Entry preview:

Gár-Dene) hit Hring-Dene gebún hæfdon, B. 116: 1279. Ic Hring-Dena weóld, 1769