Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-dæftan

Entry preview:

Ðonne sió ungedæftnes hit ne cann eft gedæftan si habere importunitas opportunitatem nescit, Past. 97, 19. Hé hét þí gedæftan ꝥ deófles templ, Hml. S. 4, 369. Add

weorold-geþyngþ

(n.)
Grammar
weorold-geþyngþ, weorold-geþyngþu, f.
Entry preview:

Worldly dignity Ǽlc heáh ár hér on worulde bið mid frécnessum embeseald; efne swá ða woruldgeþincþa (-geþingþa, v. l.) beóð máran, swá ða frécnessa beóð swíðran, Wulfst. 262, 3

ge-hlytta

(n.)
Grammar
ge-hlytta, an ; m.
Entry preview:

Cf. efen-hlytta

Linked entries: ge-hlette hlyta

íþ-togen

(adj.; part.)
Entry preview:

God wolde ꝥ hí ðǽr stille reston and on ðám scræfe slépon oþ þás ýðtogenan tíde þe hé hí eft mancynne geswutelian wolde, Hml. S. 23, 317

on-dón

Entry preview:

Wearð eft Janes duru andón apertus est Ianus, Ors. 6, 1; S. 254, 17. Add

slǽd

Grammar
slǽd, sléd. l. slæd, sled, slead,
Entry preview:

On slade . . . eft on sled, 286, 27-34. Of sleade, iii. 384, 28. v. wæter-, wíþig-slæd

a-screncan

(v.)
Grammar
a-screncan, p. -screncte; pp. -screnct [a, screncan to supplant]

To supplant

Entry preview:

To supplant Ne eft sió þræsþing ðæs líchoman ðæt mód ne ascrence mid upahæfenesse ne aut istos afflicta caro ex elatione supplantet, Past. 43, 9; Hat. MS. 60b, 3

wiþer-corenness

(n.)
Grammar
wiþer-corenness, e; f.

Reprobateness

Entry preview:

Reprobateness Swá fela manna gebúgaþ tó geleáfan on ðissere andwerdan gelaðunge, ðæt hí sume eft út berstaþ ðurh wiðercorennysse and leahtrum heora ðwyran lífes, Homl. Th. ii. 290, 19

for-mogian

(v.)
Grammar
for-mogian, p. ode

To decay

Entry preview:

To decay Sume cwǽdon ꝥ se líchama þe ǽne bið formogod and tó dúste gewend and wíde tósáwon, ꝥ hé nǽfre eft tógædre ne cóme, Hml. S. 23, 375

Linked entry: mogian

scyfe

Grammar
scyfe, <b>I a.</b> add: glossing
Entry preview:

praecipitium Þá hors . . . þǽre eá wǽtres hryne heom ondrédon, efne swá hit sum deáþes plyht oððe scyfe wǽre aquam fluminis tangere quasi mortalem praecipitium pertimescebant, Gr. D. 15, 10

nídinga

Entry preview:

Ðonne sculon hié eft niédenga gadrian óðer ierfe on ðaes wriexle ðe hié ǽr for mildheortnesse sealdon violenter exquirunt, quae misericorditer largiuntur, Past. 341, 18.

éðel-staðol

(n.)
Grammar
éðel-staðol, es; m.

A native settlementpatrium habĭtacūlum

Entry preview:

A native settlement; patrium habĭtacūlum Hú he éðelstaðolas eft gesette, swegel-torhtan seld how he might replenish the native settlements, heaven-bright seals, Cd. 5; Th. 6, 25; Gen. 94

fiolan

(v.)
Grammar
fiolan, p. fæl, pl. fǽlon; pp. folen

To reachproceedcomeprocēdĕrepervĕnīre

Entry preview:

To reach, proceed, come; procēdĕre, pervĕnīre Hit fiolan ne mæg eft æt his éþle it cannot come again to its own region, Bt. Met. Fox 20, 308; Met. 20, 154

hreógan

(v.)
Entry preview:

to get rough (of weather) Mid þý hit ǽfenne neáléhte, ðá ongunnon þá windas eft weaxan and ꝥ weder hreógan (printed breogun, but see Angl. 1. 511), Nar. 23, 11

séft-eádig

(adj.)
Grammar
séft-eádig, (?); adj.
Entry preview:

In easy circumstances, free from hardships Se beorn ne wát, eft eádig (séfteádig, Grein) secg, hwæt ða sume dreógaþ, ðe ða wræclástas wídost lecgaþ, Exon. Th. 309, 12 ; Seef. 56

ofer-geswincfull

(adj.)
Grammar
ofer-geswincfull, adj.
Entry preview:

Excessively laborious or troublesome Þis wæs on eallon þingan swíðe hefigtýme geár, and ofergeswincfull on ungewederan, þá man oððe tilian sceolde oððe eft tilða gegaderian, Chr. 1098 ; P. 234, 2

Linked entry: ge-swincfull

or-tydre

Grammar
or-tydre, l. -týdre,
Entry preview:

ortýdre manna cynnes, ac áscyrede tó lafe ꝥ ꝥ wé eft of áwócon, Angl. xi. 2, 42

Penwiht-steort

(n.)
Grammar
Penwiht-steort, es; m.
Entry preview:

The Land's End in Cornwall Se here ... wendon eft ábútan Penwiht-steort (Penwið-, MS. C. : Penwæd-, MS. D.) on ða súþhealfe, and wendon in tó Tamermúþan, Chr. 997; Erl. 135, l0

þrýþ-word

(n.)
Grammar
þrýþ-word, es; n.

A brave wordnoble speech

Entry preview:

A brave word, noble speech Ðá wæs eft swá ǽr (cf. word wǽron wynsume, 1228; B. 612) inne on healle þrýðword sprecen, ðeód on sǽlum, sigefolca swég, Beo. Th. 1290; 643

un-lytel

(n.)
Grammar
un-lytel, es; n.

No small amountmuch

Entry preview:

No small amount, much Eft wearð folces unlytel, Wulfst. 10, 17. Hé lǽfde þære wudewan unlytel on feó and on óðrum ǽhtum, Homl. Ass. 108, 200: Chr. 921; Erl. 106, 14